Vanskelige foreldre

[Gjest wet ikke]

En stor takk til Elisabeth Endsjø for hennes enestående fine innlegg , om vanskelige forhold til foreldre .

Jeg har selv prøvd og prøver å etterleve hennes råd , og det redder min egen familie fra å rakne.

Men som hun og sier , man skal overveie dypt pg lenge før man evt. kutter all kontakt . Jeg selv velger å holde en lav lav profil så langt det lar seg gjøre.

Men jeg ønsker meg råd og HJELP til en vanskelig sak som er iferd med å ødlegge mitt forhld til mine søsken.

Jeg har en KRISTEN mor som lever under nåden , hun er utrolig sterk og styrer med jernhånd , jeg skjønner som voksen at min far nok har tapt i alle hans førsøk på å sette henne på PLASS eller gi henne en sannhet .

Noen av deres 6 barn har aldri greid å frigjøre seg hennes jernhånd , de er kristne og selvfølgelig mye mer verd i min mors øyne .

Mens jeg som har valgt å leve ett redelig og godt liv uten å gå i en menighet ,er kun av verdi ,om de skulle trenge hjelp til noe .

Jeg syntes det er veldig sårt og vondt å kjenne på den prislappen min mor har satt i panna vår , og jeg skulle ønske meg ett råd om hvordan jeg best kan leve med dette .

[Gjest mibbia]

Jeg ser på religion som tidenes største HOAX, og moren din er lurt. I hennes tilfelle grundig lurt og fanget i det.

Kanskje du bare må se på moren din som lurt, jeg vet ikke. Lykke til...

[Gjest sorte får]

Jeg har ikke noe råd å gi bortsett fra å holde hodet høyt hevet over dette.

Din egen familie og du selv er mer verdt enn og la seg ødelegges av moren din.Men jeg forstår deg fordi jeg har vært min mammas sorte får selv. Moren min er ikke religisø men alt for perfekt for og ha et sort får til datter.

jeg har til og med gjordt noen dumheter, og da beviste jeg at jeg var et sort får ikke sant? Enda det ikke var så tragisk galt. Dt er ikke noe annen løsning enn å komme seg videre selv uten og bry seg for mye. Lev selv

[multippel]

Kjenner meg igjen i dette bortsett fra at mine foreldre ikke er kristne. De har 8 barn. Jeg har vel opplevd meg selv som det sorte fåret. Jeg fikk skylda for omtrent alt som gikk galt. Jeg gjorde nok mye galt også da. Mine foreldre mener jeg var umulig å oppdra. Mamma er en "jernkvinne" som styrte hele familien. De andre søskene mine har nærmest sloss om hennes gunst:-) Jeg har holdt meg unna. Pappa er en dott....men verdens hyggligste og koslige mann. Veldig humoristisk. Jeg har ett relativt godt forhold til han. Men han har aldri kunnet stå på egne bein helt føler jeg. Hvis mamma setter inn med sine kontrollgreier så er han på hennes side. Jeg har idag et greit litt avstandsforhold til de. Vi smiler og hilser. Men jeg tør ikke la de få vite for mye om meg og mitt liv. Jeg er sjeldent på besøk. Jeg kan bli svært nervøs og trist om jeg har for tett kontakt derfor prøver jeg å begrense det. Jeg syns egentlig det er ganske trist. Jeg er jo veldig glad i de og skulle ønske at jeg hadde et forhold som var preget av respekt men også nærhet. Det virker helt umulig spesielt i forhold til min mor.

[Gjest gir f.... i mor nå]

Du må bare slutte å søke anerkjennelse fra moren din. Jeg vet

det er vanskelig, og det vil ta tid. Men det er slik jeg har taklet en

lignende situasjon med min mor. Jeg vet at det ikke er "noe å hente" for meg

hos min mor lenger. En av mine søstre lever fullstendig "under pisken"

og det er vondt å se på, for vi er jo godt voksne alle barna. Men jeg får

ikke forandret det. Og når jeg besøker min mor nå, er det bare for å¨sørge

for at jeg ikke skal få dårlig samvittighet.

[Gjest wet ikke]

Du må bare slutte å søke anerkjennelse fra moren din. Jeg vet

det er vanskelig, og det vil ta tid. Men det er slik jeg har taklet en

lignende situasjon med min mor. Jeg vet at det ikke er "noe å hente" for meg

hos min mor lenger. En av mine søstre lever fullstendig "under pisken"

og det er vondt å se på, for vi er jo godt voksne alle barna. Men jeg får

ikke forandret det. Og når jeg besøker min mor nå, er det bare for å¨sørge

for at jeg ikke skal få dårlig samvittighet.

Jeg er veldig takknemlig for svar . Det er hjelper å vite vi er flere i "båten" som må leve med dette .

Jeg syntes det værste er , at min mor jobber intenst for å sette opp de andre især mine søstre mot meg .

Jeg opplever å bli blandet inn i saker jeg ikke aner hva er enn gang .

Så jeg har ett svært avstumpet forhold til mine søsken av den grunn .Og å jevnlig få beskyldninger for dårlige familieforhold gjør meg sår .

Det er nifst å se og oppleve hvordan foreldre kan missbruke foreldrerollen av makt faktisk hele livet .