Til vår NHD:Kyss, klapp og klem i terapi

[Gjest i all naivhet]

Da kan vi vel kanske slå det fast. Etter at dette temaet om klemming har kommet opp med jevne mellomrom her inne de siste årene med likt resultat; Pasienter flest vil ikke bli klemt av sine behandlere, og de som synes det er greit klarer seg også ofte uten.

Likevel er det svært mange som blir det. I alle tilfelle for mange. Kan du formidle dette videre til dine kolleger kanskje? Slik at det kan ta slutt:o)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette skal være formidlet til alle i løpet av utdannelsen til terapeut.

En ting skal vi kreditere psykodynamikerne. De har utviklet utmerkede faglige retningslinjer for "rammer i psykoterapi". Vi som er erfarne, må hele tiden huske på å veilede våre utdanningskandidater i nettopp disse rammene.

Jeg har mange ganger tatt det for gitt at dette er noe unge behandlere kan, men stadig blir jeg minnet på at det ikke kan gjentas for ofte. Dette gjelder ikke bare "kyss, klapp og klem", men de totale rammer som gjelder.

[Gjest berre lurer.....]

Dette skal være formidlet til alle i løpet av utdannelsen til terapeut.

En ting skal vi kreditere psykodynamikerne. De har utviklet utmerkede faglige retningslinjer for "rammer i psykoterapi". Vi som er erfarne, må hele tiden huske på å veilede våre utdanningskandidater i nettopp disse rammene.

Jeg har mange ganger tatt det for gitt at dette er noe unge behandlere kan, men stadig blir jeg minnet på at det ikke kan gjentas for ofte. Dette gjelder ikke bare "kyss, klapp og klem", men de totale rammer som gjelder.

Jeg forstår ikke helt dette. Hvorfor er det galt å klemme en pasient som er utsultet på nærkontakt og omsorg? Kan du gi en faglig utgreiing om dette? Mener du også at det er galt å stryke et menneske med angs/hysterianfall over ryggen eller holde rundt denne personen til han/hun roer seg? Hva er så farlig med dette? Det er nå ganske naturlig å gjøre slikt feks. om en skal trøste et barn som gråter.

[Gjest lithium]

Jeg forstår ikke helt dette. Hvorfor er det galt å klemme en pasient som er utsultet på nærkontakt og omsorg? Kan du gi en faglig utgreiing om dette? Mener du også at det er galt å stryke et menneske med angs/hysterianfall over ryggen eller holde rundt denne personen til han/hun roer seg? Hva er så farlig med dette? Det er nå ganske naturlig å gjøre slikt feks. om en skal trøste et barn som gråter.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/10/19/515526.html

Én av flere grunner til at det ikke bør forekomme.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg forstår ikke helt dette. Hvorfor er det galt å klemme en pasient som er utsultet på nærkontakt og omsorg? Kan du gi en faglig utgreiing om dette? Mener du også at det er galt å stryke et menneske med angs/hysterianfall over ryggen eller holde rundt denne personen til han/hun roer seg? Hva er så farlig med dette? Det er nå ganske naturlig å gjøre slikt feks. om en skal trøste et barn som gråter.

Vi mennesker har mange behov. Behov for husly, mat, klær, økonomisk trygghet, fysisk nærhet, omsorg, sex, personlige utfordringer etc etc. Slik sett skiller ikke behovene til en terapeut seg fra behovene til en pasient.

De aller fleste av disse behovene skal imidletid dekkes utenfor terapien.

I terapisituasjonen skal terapeuten dekke pasientens behov for å bli bedre kjent med seg selv, bedre kjent med de mekanismer som leder mot sykdom og lidelse, samt gjøre pasienten bedre i stand til å mestre livet. Dette vil føre til at symptomer svekkes/forsvinner og funksjonsevnen øker.

Avklaring av hva psykoterapi er og ikke er, er blant de ting behandleren skal avklare med pasienten i begynnelsen av behandlingen. Dette hører med til "rammer i psykoterapi" som alle behandlere bør ha i ryggmargen.

For å svare mer konkret på ditt spørsmål: Behandleren skal ikke deke pasientens behov for nærkontakt og omsorg. Ei heller gi husly, låne/gi ut penger, kjøpe klær eller dekke pasientens behov for sex.

[Gjest my name is nobody]

Vi mennesker har mange behov. Behov for husly, mat, klær, økonomisk trygghet, fysisk nærhet, omsorg, sex, personlige utfordringer etc etc. Slik sett skiller ikke behovene til en terapeut seg fra behovene til en pasient.

De aller fleste av disse behovene skal imidletid dekkes utenfor terapien.

I terapisituasjonen skal terapeuten dekke pasientens behov for å bli bedre kjent med seg selv, bedre kjent med de mekanismer som leder mot sykdom og lidelse, samt gjøre pasienten bedre i stand til å mestre livet. Dette vil føre til at symptomer svekkes/forsvinner og funksjonsevnen øker.

Avklaring av hva psykoterapi er og ikke er, er blant de ting behandleren skal avklare med pasienten i begynnelsen av behandlingen. Dette hører med til "rammer i psykoterapi" som alle behandlere bør ha i ryggmargen.

For å svare mer konkret på ditt spørsmål: Behandleren skal ikke deke pasientens behov for nærkontakt og omsorg. Ei heller gi husly, låne/gi ut penger, kjøpe klær eller dekke pasientens behov for sex.

Så dette er da en form for overtramp: En pasient uttrykker at han er ensom, lite nærhet, "utsultet" på kjærlighet, og terapauten tar omkring pasienten og kysser han på kinnet, håret. Grøsser når jeg tenker på dette, fysja meg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Så dette er da en form for overtramp: En pasient uttrykker at han er ensom, lite nærhet, "utsultet" på kjærlighet, og terapauten tar omkring pasienten og kysser han på kinnet, håret. Grøsser når jeg tenker på dette, fysja meg.

Ja, kyssing i terapi er ufaglig og et klart overtramp.

[Gjest my name is nobody]

Ja, kyssing i terapi er ufaglig og et klart overtramp.

Ok, skal uansett ikke ha noe med dette mennesket å gjøre mere. Da jeg sto midt oppe i dette, skjønte jeg ingenting fordi jeg var så syk. Men nå blinker lyspærene ganske ofte her. Ja, ja, det er nå for meg bare en liten ting, sett i forhold til hva jeg ellers har opplevd av overtramp/overgrep. Men egentlig veldig skremmende å tenke på at sånt kan skje. Det blir jo på en måte skummelt å søke hjelp fordi du kan bli verre av det. Takk for svar og ut og nyt solskinnet :-)

[Gjest pærebrus875]

Jeg forstår ikke helt dette. Hvorfor er det galt å klemme en pasient som er utsultet på nærkontakt og omsorg? Kan du gi en faglig utgreiing om dette? Mener du også at det er galt å stryke et menneske med angs/hysterianfall over ryggen eller holde rundt denne personen til han/hun roer seg? Hva er så farlig med dette? Det er nå ganske naturlig å gjøre slikt feks. om en skal trøste et barn som gråter.

Du som ikke forstår dette har neppe opplevd ting som overgrep, fysisk mishandling eller hatt spiseforstyrrelse. Og det har neppe flertallet av psykologer osv gjort heller. Hadde dy prøvd å trøste meg under et angstanfall ville jeg slått til deg i selvforsvar for jeg vil ikke bli rørt når jeg har det vondt! Uansett hvor snilt du mener det, det er det første jeg gjør. Da jeg begynte å slite som verst prøvde min mor (som psykisk mishandlet meg hele oppveksten men skulle liksom gi klem og trøste da, og ble såret og lei seg og styr om ejg ikke tok i mot klem så og så ofte.. jeg fant meg i klemming for å unngå bråk) å klemme meg, og jeg rakk ikke å tenke at "jeg bør ta imot klemmen ellers blir det bråk" før jeg hadde dyttet henne vekk, noe som så klart førte til bråk. Så det er ikke noe jeg gjør "med vilje" jeg vil bare ha fred!

Ekstremt mange unge som går rundt og klemmer på alle vennene sine hele tida, det er koselig det, men folk MÅ huske at noen har hatt andre oppvekster og kanskje ikke er like glad i klemming av årsaker man gjerne ikke vil si høyt.

[bibben]

Du som ikke forstår dette har neppe opplevd ting som overgrep, fysisk mishandling eller hatt spiseforstyrrelse. Og det har neppe flertallet av psykologer osv gjort heller. Hadde dy prøvd å trøste meg under et angstanfall ville jeg slått til deg i selvforsvar for jeg vil ikke bli rørt når jeg har det vondt! Uansett hvor snilt du mener det, det er det første jeg gjør. Da jeg begynte å slite som verst prøvde min mor (som psykisk mishandlet meg hele oppveksten men skulle liksom gi klem og trøste da, og ble såret og lei seg og styr om ejg ikke tok i mot klem så og så ofte.. jeg fant meg i klemming for å unngå bråk) å klemme meg, og jeg rakk ikke å tenke at "jeg bør ta imot klemmen ellers blir det bråk" før jeg hadde dyttet henne vekk, noe som så klart førte til bråk. Så det er ikke noe jeg gjør "med vilje" jeg vil bare ha fred!

Ekstremt mange unge som går rundt og klemmer på alle vennene sine hele tida, det er koselig det, men folk MÅ huske at noen har hatt andre oppvekster og kanskje ikke er like glad i klemming av årsaker man gjerne ikke vil si høyt.

Jeg tenker at alt dette nok varierer veldig fra person til person.

Selv har jeg blitt utsatt for mye fysisk mishandling/overgrep i oppveksten.

Jeg har ikke hatt noe i mot at min behandler har gitt meg mange "ha-det-bra"- klemmer etter timen. Det har føltes helt riktig, og jeg har satt stor pris på det. Det å kunne erfare at noen vil en vel, og at ikke alle "autoritetspersoner" er skumle har vært nyttig lærdom for meg.

Jeg er svært takknemmelig for alt dette jeg har fått uansett hvor ufaglig det kan sies å være. Det har vært viktig for min personlige utvikling.

At andre med overgrepsproblematikk ikke klarer dette har jeg full forståelse for, og jeg mener at en psykolog da må klare å få med seg hvem klemmer passer for og hvem det ikke passer for.

En trenger sannsynligvis ikke være psykolog engang for å merke hvem som ønsker det og hvem ikke.

Dette tema har så vidt jeg husker vært opp noen ganger her på dol, og det er mange meninger i alle retninger...dette var min.

God kveld!