NHD- Ubehagelige tanker

[Gjest Skammer meg sånn]

For en god stund siden så jeg et tv program, der hovedpersonen sa han fikk mentale bilder av moren sin når han hadde sex. Dette har jeg blitt redd for å oppleve. Fornuften min sier at dette bare er tull. Men av og til så kommer det katastrofetanker, som er veldig ubehagelige. Og jeg blir redd jeg er blitt som hovedpersonen, fordi tanker og fysiske følelser er rotete. Jeg har blitt veldig nedtrykt, fordi jeg har følt meg veldig unormal. Det værste er at jeg kvier meg til å være alene med faren min, fordi jeg er redd de mentale bildene skal bli virkelighet. Den fornuftige siden min holder fast ved at dette er noe jeg har blåst opp fordi jeg er en sensitiv person. Det er bare så skremmende at jeg får tanker som går så langt over streken. Og at de får så stor betydning for meg. Hvordan skal jeg håndtere dette? Vil ikke føle at noe er galt med meg! Ps.vil legge til at det er ikke ofte jeg får sånne taker, men jeg skriver dette innlegget fordi jeg vil ikke være redd for å få dem(tankene).

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er en form for tvangstanker som folk får innimellom. Det er ikke unormalt, og det en frykter kommer ikke til å skje.

[Gjest Skammer meg sånn]

Dette er en form for tvangstanker som folk får innimellom. Det er ikke unormalt, og det en frykter kommer ikke til å skje.

Ble litt beroliget av det du skrev, men lurer fremdeles på hvordan jeg skal håndtere disse tankene. Jeg går til psykolog, og vi har et godt forhold, men jeg vil aldri klare å fortelle henne dette. Hva annbefaler du at jeg skal gjøre?

[soleil]

Ble litt beroliget av det du skrev, men lurer fremdeles på hvordan jeg skal håndtere disse tankene. Jeg går til psykolog, og vi har et godt forhold, men jeg vil aldri klare å fortelle henne dette. Hva annbefaler du at jeg skal gjøre?

Hvis du vil ha noe ut av behandlingen så må du selvsagt ta opp dette temaet!

Hvorfor kan du eventuelt ikke ta opp dette temaet? Har du en tvangstanke om hva som vil skje da også? :-)

Tror de fleste mennesker også relativt "friske" har snev av slike tanker. Blant annet at klærne skal brettes og henges opp på en bestemt måte, at en må telle vinduer eller ikke tråkke på streker i veien ellers "skjer det noe". Personlig passer jeg på å tenke "gi deg!, dette er bare tull" etter en slik tanke og så går det som regel over, men jeg har bare et lite snev av dette i blant, da.

[Gjest kristin70]

Ble litt beroliget av det du skrev, men lurer fremdeles på hvordan jeg skal håndtere disse tankene. Jeg går til psykolog, og vi har et godt forhold, men jeg vil aldri klare å fortelle henne dette. Hva annbefaler du at jeg skal gjøre?

Jeg synes virkelig det er dumt at du ikke klarer eller velger å snakke om dette med psykologen din. Dette er tvangstanker og de er ikke merkeligere enn andre tvangstanker. Man kan ha tvangstanker om alt mulig for den saks skyld. Ingen psykologer med hodet sånn nogenlunde på plass vil reagere merkelig om du tar opp dette. Og gjør de det hadde jeg skiftet til en brukendes psykolog.