Dattern min får skikkelig hjelp fremover nå :-)

[Gjest Jente31]

Det var godt å høre. Endelig noe som går rette veien for deg. :- )

Ja, en viktig brikke er falt på plass :-)

[Gjest Jente31]

Så bra å høre, du må være en god og kjærlig mor som tar gode valg for datteren din! Det er ikke alltid så enkelt å gå til det skritt å be om hjelp! Så godt at det fins hjelp å få for henne! Lykke til videre :-)

Jeg er veldig glad i barna mine. Jeg vil at de skal ha det bra. Det var det som drev meg. Jeg prøvde meg gradvis frem her på dol. Hadde det ikke vært for det, vet jeg ikke om jeg hadde turt. Kansje hadde det blitt verre; kansje (trolig) hadde andre sendt inn en bekymringsmelding eller noe.

Men jeg er glad jeg gjorde noe med det selv i stedet. Og det var ikke farlig i hele tatt. De er der for å hjelpe, og jeg er glad det finnes god hjelp :-)

[Gjest Jente31]

Så bra : )

Ja, veldig bra :-)

[Gjest Jente31]

Så godt for dere med den hjelpen. Lykke til videre.

takk :-)

[Gjest Jente31]

Så fantastisk at dere får hjelp og støtte!

Er glad det finnes :-)

[Gjest togli]

Takk.

I går var det akkurat som om jeg bare "klappet sammen" av ren glede og lettelse, over å vite at dette er i boks, og at hun får den hjelpen hun trenger fremover. Da slipper jeg å bekymre meg for dette mer. Det betyr ikke at jeg kan overlate alt ansvar på andre, jeg må nok bidra selv også. Men det viktigste er at hun får så god hjelp som mulig, slik at hun skal få det så bra som mulig og ikke ha det slik jeg hadde det.

Dessuten er jeg glad det ikke var adhd :-) Men om symptomene skulle forsterkes med årene, blir hun fulgt opp også med tanke på dette, sa de.

Du må bare gjøre så godt du kan for å bidra til at problemene hennes ikke blir forsterket, så du har en stor og viktig jobb foran deg. Samtidig er det flott at du og datteren din får hjelp og veiledning slik at denne jobben blir lettere enn hvis dere stod alene :-)

[multippel]

Så flott! Du høster jo frukter nå av godt arbeid for deg og dine! God mamma er du!

[Gjest Jente31]

Du må bare gjøre så godt du kan for å bidra til at problemene hennes ikke blir forsterket, så du har en stor og viktig jobb foran deg. Samtidig er det flott at du og datteren din får hjelp og veiledning slik at denne jobben blir lettere enn hvis dere stod alene :-)

Ja, jeg er så utrolig glad for at jeg slipper å stå alene om dette. Det tror jeg ikke at jeg hadde klart. Jeg ville heller ikke klart å komme meg på beina selv, tror jeg.

tusen takk for deres betydningsfulle og gode støtte gjennom hele denne prosessen :-)

[Gjest Jente31]

Så flott! Du høster jo frukter nå av godt arbeid for deg og dine! God mamma er du!

Ja, nå føler jeg at jeg høster frukter for en lang og tøff innsats :-) Men jeg tror ikke jeg hadde klart å gjennomføre det like godt uten dere :-) Dere har vært en viktig støtte for meg, for jeg har ikke villet si dette til hvem som helst i RL..

[multippel]

Ja, nå føler jeg at jeg høster frukter for en lang og tøff innsats :-) Men jeg tror ikke jeg hadde klart å gjennomføre det like godt uten dere :-) Dere har vært en viktig støtte for meg, for jeg har ikke villet si dette til hvem som helst i RL..

Ja det er godt å få støtte i vanskelige ting, men det er du som må gjøre altsammen selv. Det skal du ikke skimse av. Syns du nå kan klappe deg litt på skulderen:-)

[mariaflyfly]

Det var hyggelig å høre at ting blir tatt tak i.

[Gjest Jente31]

Ja det er godt å få støtte i vanskelige ting, men det er du som må gjøre altsammen selv. Det skal du ikke skimse av. Syns du nå kan klappe deg litt på skulderen:-)

Ok, gir meg selv et realt klapp på skulderen. Jeg er stolt nå (men jeg liker ikke å skryte av meg selv, for å si det slik:-)

[Gjest Jente31]

Det var hyggelig å høre at ting blir tatt tak i.

Ja, endelig .. Tror ikke det kunne blitt bedre :-)

[multippel]

Ok, gir meg selv et realt klapp på skulderen. Jeg er stolt nå (men jeg liker ikke å skryte av meg selv, for å si det slik:-)

Jeg er likedan:-) Jeg har gjort masse ting i det siste som egentlig er slik at jeg bør være stolt av meg selv. Isteden gir jeg andre æren for at jeg klarer......Jeg tror jeg må jobbe litt med å erkjenne at det faktisk er jegselv som klarer. Viktig skritt i retning av å stå på egne bein og stole på egen intuisjon og krefter. Kanskje trenger du å jobbe litt med den biten også?:-)

[Gjest Jente31]

Jeg er likedan:-) Jeg har gjort masse ting i det siste som egentlig er slik at jeg bør være stolt av meg selv. Isteden gir jeg andre æren for at jeg klarer......Jeg tror jeg må jobbe litt med å erkjenne at det faktisk er jegselv som klarer. Viktig skritt i retning av å stå på egne bein og stole på egen intuisjon og krefter. Kanskje trenger du å jobbe litt med den biten også?:-)

''Jeg tror jeg må jobbe litt med å erkjenne at det faktisk er jegselv som klarer. Viktig skritt i retning av å stå på egne bein og stole på egen intuisjon og krefter''

Dette har jeg ikke tenkt på.. Er det en sammenheng her altså..

[frosken]

Hun slet faglig også, tidligere. Men det har endret seg. Og det er bra, for som du også sier slipper hun utfordringene der. Hun har det roligere rundt seg nå.

Hun gikk på sfo i fjor. Hun vil ikke dit mer, hun nekter, det blir for kjedelig til henne. Lærern hennes var enig i dette, for som hun også sa, er hun en stor 3.klassing.

Men det skal søkes etter en støttekontakt til henne, feks en ungdom, som kan ta henne med litt ut og være sammen med andre unger. Evt blir det søkt om avlastningshjem sammen med andrfe barn. Uansett skal tiltaket inkludere samspill med andre barn.

Det er jo mange som slutter på sfo i tredje klasse, men samtidig gir sfo også mulighet for fri lek og samspill. Men hvis dere er enige i at sfo ikke funker for henne og du har mulighet til å være hjemme når hun kommer fra skolen, så er jo det greit.

Det er god grunn til å være optimisktisk i forhold til at hun skal få det bra i årene som kommer, tenker jeg. Det at hun ikke har adhd (eller i allefall ikke entydige symptomer på adhd nå), gjør at det blir færre utfordringer og flere ressurser tilgjengelig for henne. Håper imidlertid at dette med samspill med andre barn blir jobbet ordentlig med, fordi det er fortsatt mulig å få til store enringer i dynamikken med de andre nå som hun er såpass liten. Om et par år, har andre unger større tendens til å stigmatisere de som faller litt utenfor, og da er det vanskeligere for voksne å påvirke.

[Gjest Jente31]

Det er jo mange som slutter på sfo i tredje klasse, men samtidig gir sfo også mulighet for fri lek og samspill. Men hvis dere er enige i at sfo ikke funker for henne og du har mulighet til å være hjemme når hun kommer fra skolen, så er jo det greit.

Det er god grunn til å være optimisktisk i forhold til at hun skal få det bra i årene som kommer, tenker jeg. Det at hun ikke har adhd (eller i allefall ikke entydige symptomer på adhd nå), gjør at det blir færre utfordringer og flere ressurser tilgjengelig for henne. Håper imidlertid at dette med samspill med andre barn blir jobbet ordentlig med, fordi det er fortsatt mulig å få til store enringer i dynamikken med de andre nå som hun er såpass liten. Om et par år, har andre unger større tendens til å stigmatisere de som faller litt utenfor, og da er det vanskeligere for voksne å påvirke.

Ja, jeg er veldig enig med deg. Det er pga det du beskriver om adhd at jeg er så glad for at det (foreløpig) ikke er det som plager henne.

Jeg synes det er kjempeviktig at dette med samspillet med andre barn (det sosiale) blir jobbet godt med, og fulgt ordentlig opp, fordi jeg har selv vært i en slik situasjon, og det har vært forferdelig. Jeg ønsker ikke at hun skal slite med det samme, og derfor så er jeg villig til å gjøre alt for å nå dette målet.

Jeg håper at jeg etterhvert skal få klare å stablet meg såpass på beina selv også slik at min innsats også blir større etterhvert. Det er så mye jeg ønsker å få gjort. Mye derfor jeg også er så ivrig etter å få komme i terapi selv, samt at det .

finnes slike tiltak som feks avlastning i tillegg.

[frosken]

Ja, jeg er veldig enig med deg. Det er pga det du beskriver om adhd at jeg er så glad for at det (foreløpig) ikke er det som plager henne.

Jeg synes det er kjempeviktig at dette med samspillet med andre barn (det sosiale) blir jobbet godt med, og fulgt ordentlig opp, fordi jeg har selv vært i en slik situasjon, og det har vært forferdelig. Jeg ønsker ikke at hun skal slite med det samme, og derfor så er jeg villig til å gjøre alt for å nå dette målet.

Jeg håper at jeg etterhvert skal få klare å stablet meg såpass på beina selv også slik at min innsats også blir større etterhvert. Det er så mye jeg ønsker å få gjort. Mye derfor jeg også er så ivrig etter å få komme i terapi selv, samt at det .

finnes slike tiltak som feks avlastning i tillegg.

Jeg håper for din del at du vil få et tilbud om psykoterapi.

Men jeg husker at jeg for mange måneder siden sa til deg at jeg var litt bekymret for om du har overdrevne forhåpninger til hva psykiatriens behandlingsapparat kan bidra med. Det er jeg fortsatt litt bekymret for.

Forandring skjer som oftest som følge av valg og handlinger i hverdagslivet. Du er godt i gang med dette. Du fokuserer på dine barns behov, du forsøker å få struktur på hverdagen, og du forsøker å være i jobb. Det er disse elementene som jeg tror på sikt vil medføre de største endringene for deg.

Men håper som sagt at du får den type tilbud du ønsker deg. I mellomtiden håper jeg du bruker den psykiatriske sykepleieren til å snakke om ting du er opptatt av. Du kan si direkte til henne at du ikke ønsker at hun skal dele private ting med deg, og fortelle hvordan det gjør deg utilpass.

Endring er slitsomt, og det finnes sjelden enkle og raske løsninger.

[multippel]

''Jeg tror jeg må jobbe litt med å erkjenne at det faktisk er jegselv som klarer. Viktig skritt i retning av å stå på egne bein og stole på egen intuisjon og krefter''

Dette har jeg ikke tenkt på.. Er det en sammenheng her altså..

Jeg tenkte på det selv her endag. Jeg har liksom vært supermenneske på sett og vis i flere år. Det er så mye å rydde opp i. Så mye å finne ut av. Jeg tror jeg heller ikke at jeg hadde klart dette uten den støtte jeg har hatt spesielt fra min samboer. Men hvorfor tror jeg det? Jeg føler liksom at kanskje skal jeg litt vaklene kanskje gå fra skrittet å søke støtte hos han til å få stått mer på egne bein og tro på meg selv! Men nå snakker jeg ikke om deg da jente31:-) Men jeg merker at når jeg blir full av angst. Hadde en slik natt i natt. Min samboer måtte jobbe seint og var ikke hjemme før 23.30. Jeg måtte liksom ha ritualet med å snakke med han før jeg la meg. Det gjorde meg roligere, dempet angsten noe, men ikke helt. Så går det opp for meg at jeg bruker han til å gjøre meg selv rolig. Kanskje er det til og med slik for mitt vedkommende at jeg stanser meg selv i å tørre å stole på meg selv, ved å gjøre det, og at jeg kjører mitt og min samboers forhold inn i mønstre ingen av oss har godt av. Jeg tror ikke det er galt å søke støtte i familie og venner. Vi trenger hverandre vi mennesker. Men det kan jo bli slik at man ikke helt tørr i mitt tillfelle å stole på meg selv og hele tiden søker bekreftelse andre steder. Jeg får den bekreftelsen jeg trenger gang på gang så hvorfor ikke bare begynne for en gang skyld å stole på seg selv og sin egen dømmekraft tenkte jeg i dag tidlig :-) Dette ble rotete og innlegget har mest med meg å gjøre! Men kanskje er det litt sånn for deg også? Vet ikke!!

[Gjest Wita]

Så hyggelig lesning dette var:)