Dattern min får skikkelig hjelp fremover nå :-)

[multippel]

''Jeg tror jeg må jobbe litt med å erkjenne at det faktisk er jegselv som klarer. Viktig skritt i retning av å stå på egne bein og stole på egen intuisjon og krefter''

Dette har jeg ikke tenkt på.. Er det en sammenheng her altså..

Syns forøvrig at det høres lurt ut med støttekontakt til datteren din. Kanskje vil det være bedre enn sfo. Jeg tenker at det vil være godt for henne å få litt ekstra oppmerksomhet og også få oppleve andre voksne mennesker som støtter henne. Men det blir jo viktig at denne støttekontakten får jobbet med relasjoner til andre barn.

At du får besøkshjem er viktig for at du skal bli mer uavhengig av din eks og få mulighet til å få tatt bedre vare på deg selv. I tillegg også veldig godt for dine barn tror jeg å få oppleve andre voksne i trygge omgivelser. Dette er jo slik systemet bør fungere for barn og foreldre som har hatt slike påkjenninger som deg. Syns dette er fantastisk gode nyheter!

[Gjest Jente31]

Jeg tenkte på det selv her endag. Jeg har liksom vært supermenneske på sett og vis i flere år. Det er så mye å rydde opp i. Så mye å finne ut av. Jeg tror jeg heller ikke at jeg hadde klart dette uten den støtte jeg har hatt spesielt fra min samboer. Men hvorfor tror jeg det? Jeg føler liksom at kanskje skal jeg litt vaklene kanskje gå fra skrittet å søke støtte hos han til å få stått mer på egne bein og tro på meg selv! Men nå snakker jeg ikke om deg da jente31:-) Men jeg merker at når jeg blir full av angst. Hadde en slik natt i natt. Min samboer måtte jobbe seint og var ikke hjemme før 23.30. Jeg måtte liksom ha ritualet med å snakke med han før jeg la meg. Det gjorde meg roligere, dempet angsten noe, men ikke helt. Så går det opp for meg at jeg bruker han til å gjøre meg selv rolig. Kanskje er det til og med slik for mitt vedkommende at jeg stanser meg selv i å tørre å stole på meg selv, ved å gjøre det, og at jeg kjører mitt og min samboers forhold inn i mønstre ingen av oss har godt av. Jeg tror ikke det er galt å søke støtte i familie og venner. Vi trenger hverandre vi mennesker. Men det kan jo bli slik at man ikke helt tørr i mitt tillfelle å stole på meg selv og hele tiden søker bekreftelse andre steder. Jeg får den bekreftelsen jeg trenger gang på gang så hvorfor ikke bare begynne for en gang skyld å stole på seg selv og sin egen dømmekraft tenkte jeg i dag tidlig :-) Dette ble rotete og innlegget har mest med meg å gjøre! Men kanskje er det litt sånn for deg også? Vet ikke!!

Innlegget ditt fikk meg til å tenke litt..

Jeg vet ikke om det er slik for meg. Men jeg skal virkelig tenke mer på det. Jeg synes det høres veldig logisk ut. Derfor er jeg takknemlig for at du ville dele dine erfaringer med meg. Det får meg til å tenke.

Samtidig håper jeg at jeg ikke blir misforstått også;

Jeg var litt i tvil om jeg skulle poste dette innlegget eller ikke. Men jeg var så glad og lettet, og jeg følte et enormt trykk som ble lettet ved å kunne "rope" ut min glede her. Jeg "klappet" jo fullstendig sammen etterpå når jeg hadde fått satt ord på det:-)

Samtidig merker jeg at jeg ikke har like stort behov for å fortelle det (skriv om det her på dol), som jeg har hatt før. Før var det viktigere, liksom.. Vet ikke om du forstår hva jeg mener. Men jeg føler at jeg kansje er på god vei til å stå på egen bein, fordi disse behovene blir mindre.

Jeg trenger kansje ikke like mye bekreftelse som før, og min selvtillit er blittt betydelig bedre.

Jeg følte også at jeg ikke trengte å høre at jeg har vært flink o.l. Men derimot følte jeg mer behov for å bare dele denne gleden med dere..

Ble liitt vanskelig å forklare dette :-)

[Gjest Jente31]

Syns forøvrig at det høres lurt ut med støttekontakt til datteren din. Kanskje vil det være bedre enn sfo. Jeg tenker at det vil være godt for henne å få litt ekstra oppmerksomhet og også få oppleve andre voksne mennesker som støtter henne. Men det blir jo viktig at denne støttekontakten får jobbet med relasjoner til andre barn.

At du får besøkshjem er viktig for at du skal bli mer uavhengig av din eks og få mulighet til å få tatt bedre vare på deg selv. I tillegg også veldig godt for dine barn tror jeg å få oppleve andre voksne i trygge omgivelser. Dette er jo slik systemet bør fungere for barn og foreldre som har hatt slike påkjenninger som deg. Syns dette er fantastisk gode nyheter!

Jeg har allerede vært i kontakt med en venninne som har vært avlaster for andre barn tidligere. Hun har barn på alder med mine. Bup syntes dette var en god ide.

De skulle også sjekke ut om støttekontakt, en som kan ta henne med seg ut og trefffe andre barn på hennes alder, ta henne med seg i svømmehallen, på kino osv. Bare gjøre noe de to. Hun har et søsken barn der vi bodde før, som gjorde dette. Noe hun satte stor pris på.

Dattern min trenger mye ros og oppmuntring, for hun har ikke tro på seg selv. Det er alle enige i. Derfor tror jeg det vil gjøre henne godt å bli "sett" og få ekstra oppmerksomhet.

Så ja, jeg er veldig glad for at det finnes slike tiltak når man som forelder er fullstendig nedkjørt (slik jeg opplever min egen situasjon).

;-)

[Gjest Jente31]

Så hyggelig lesning dette var:)

Herlig å kunne dele noe positivt også :-)

[multippel]

Innlegget ditt fikk meg til å tenke litt..

Jeg vet ikke om det er slik for meg. Men jeg skal virkelig tenke mer på det. Jeg synes det høres veldig logisk ut. Derfor er jeg takknemlig for at du ville dele dine erfaringer med meg. Det får meg til å tenke.

Samtidig håper jeg at jeg ikke blir misforstått også;

Jeg var litt i tvil om jeg skulle poste dette innlegget eller ikke. Men jeg var så glad og lettet, og jeg følte et enormt trykk som ble lettet ved å kunne "rope" ut min glede her. Jeg "klappet" jo fullstendig sammen etterpå når jeg hadde fått satt ord på det:-)

Samtidig merker jeg at jeg ikke har like stort behov for å fortelle det (skriv om det her på dol), som jeg har hatt før. Før var det viktigere, liksom.. Vet ikke om du forstår hva jeg mener. Men jeg føler at jeg kansje er på god vei til å stå på egen bein, fordi disse behovene blir mindre.

Jeg trenger kansje ikke like mye bekreftelse som før, og min selvtillit er blittt betydelig bedre.

Jeg følte også at jeg ikke trengte å høre at jeg har vært flink o.l. Men derimot følte jeg mer behov for å bare dele denne gleden med dere..

Ble liitt vanskelig å forklare dette :-)

Det var derfor jeg poengterte at jeg snakket om meg selv:-)

Jeg ville ikke kritisere deg. Og det at du har brukt dol til å sortere tanker så grundig som du har gjort tror jeg har vært bra og riktig å gjøre!!!!

Men jeg hadde det helt fryktelig igår. Jeg hadde vært på et langt møte med BUP angående min mellomste sønn og adhd undersøkelser. Resultatene er sprikene. I min familie er det også traumerelaterte problemstillinger. Han hadde noe konsentrasjonsproblemer og noen andre ting som kan tyde på en adhd problematikk. Samtidig skårer han over gjennomsnittet på mange av de nevrologiske profilene som jeg forstår middels av.

Så svaret er det kan være adhd og det kan være traumer som gir ukonsentrasjon og oppmerksomhetsvikt.

Hans far er sterkt imot medisinering så dette blir også komplekst på grunn av det. Jeg vet han hadde vært oppe på BUP og påstått en masse om meg.

Jeg går grundig igjennom hele hans utviklingshistorie med BUP. Etter møtet er jeg inne i ett tankekjør uten like. Det er fullstendig kaos og jeg holder det gående til min samboer kommer hjem og får "ryddet opp" i hodet mitt igjen:-)

Jeg har nå ved nøye tenking forstått at jeg har fått gitt ett nyansert og godt bilde av sønnen min sin situasjon. Men er fullstendig nervevrak etterpå. Jeg syns det er merkelig at dette skjer. Undelig. Og jeg føler jeg har null kontroll! Det er ikke så gøy. Jeg får pusteproblemer og ett stressnivå i kroppen som nærmest føles helt uutholdelig. Jeg forstår det ikke.

Kanskje henger det sammen med at min eks er inne i bildet og klusser til virkelighetsoppfattningen min.

Men i situasjonen er jeg effektiv og flink til å formiddle. Reaksjonen kommer etterpå.

Jeg tenkte litt på dette idag. Det er utrolig skremmende for jeg blir dysfunksjonell mens det pågår. Likevel klarte jeg å håndtere barna greit igår. Jeg gjorde det lettvint. Det ble papp pizza:-) Og leggetidene ble overholdt. Ellers så holdt jeg meg litt unna for å få fred til å klare å takle min egen kropp og la de slippe meg som mor akkurat da:-)

Men dette ble rotete for jeg er supertrøtt idag og har selvfølgelig grublet idag også:-)

[frosken]

Det var derfor jeg poengterte at jeg snakket om meg selv:-)

Jeg ville ikke kritisere deg. Og det at du har brukt dol til å sortere tanker så grundig som du har gjort tror jeg har vært bra og riktig å gjøre!!!!

Men jeg hadde det helt fryktelig igår. Jeg hadde vært på et langt møte med BUP angående min mellomste sønn og adhd undersøkelser. Resultatene er sprikene. I min familie er det også traumerelaterte problemstillinger. Han hadde noe konsentrasjonsproblemer og noen andre ting som kan tyde på en adhd problematikk. Samtidig skårer han over gjennomsnittet på mange av de nevrologiske profilene som jeg forstår middels av.

Så svaret er det kan være adhd og det kan være traumer som gir ukonsentrasjon og oppmerksomhetsvikt.

Hans far er sterkt imot medisinering så dette blir også komplekst på grunn av det. Jeg vet han hadde vært oppe på BUP og påstått en masse om meg.

Jeg går grundig igjennom hele hans utviklingshistorie med BUP. Etter møtet er jeg inne i ett tankekjør uten like. Det er fullstendig kaos og jeg holder det gående til min samboer kommer hjem og får "ryddet opp" i hodet mitt igjen:-)

Jeg har nå ved nøye tenking forstått at jeg har fått gitt ett nyansert og godt bilde av sønnen min sin situasjon. Men er fullstendig nervevrak etterpå. Jeg syns det er merkelig at dette skjer. Undelig. Og jeg føler jeg har null kontroll! Det er ikke så gøy. Jeg får pusteproblemer og ett stressnivå i kroppen som nærmest føles helt uutholdelig. Jeg forstår det ikke.

Kanskje henger det sammen med at min eks er inne i bildet og klusser til virkelighetsoppfattningen min.

Men i situasjonen er jeg effektiv og flink til å formiddle. Reaksjonen kommer etterpå.

Jeg tenkte litt på dette idag. Det er utrolig skremmende for jeg blir dysfunksjonell mens det pågår. Likevel klarte jeg å håndtere barna greit igår. Jeg gjorde det lettvint. Det ble papp pizza:-) Og leggetidene ble overholdt. Ellers så holdt jeg meg litt unna for å få fred til å klare å takle min egen kropp og la de slippe meg som mor akkurat da:-)

Men dette ble rotete for jeg er supertrøtt idag og har selvfølgelig grublet idag også:-)

Blander meg inn litt; det er ikke noe rotete over din fremstilling av hva som skjedde i går :-) Synes du jobber bra for at bup skal ha best mulig grunnlag for sin vurdering, og skjønner at det er slitsomt når resultatene spriker slik at det ikke er opplagt hvilke tiltak som er mest egnet.

[Gjest Jente31]

Jeg håper for din del at du vil få et tilbud om psykoterapi.

Men jeg husker at jeg for mange måneder siden sa til deg at jeg var litt bekymret for om du har overdrevne forhåpninger til hva psykiatriens behandlingsapparat kan bidra med. Det er jeg fortsatt litt bekymret for.

Forandring skjer som oftest som følge av valg og handlinger i hverdagslivet. Du er godt i gang med dette. Du fokuserer på dine barns behov, du forsøker å få struktur på hverdagen, og du forsøker å være i jobb. Det er disse elementene som jeg tror på sikt vil medføre de største endringene for deg.

Men håper som sagt at du får den type tilbud du ønsker deg. I mellomtiden håper jeg du bruker den psykiatriske sykepleieren til å snakke om ting du er opptatt av. Du kan si direkte til henne at du ikke ønsker at hun skal dele private ting med deg, og fortelle hvordan det gjør deg utilpass.

Endring er slitsomt, og det finnes sjelden enkle og raske løsninger.

Jeg har tenkt så mye på dette som du flere ganger har forsøkt å fortelle meg.. Jeg har sett for meg deg stå der med hammeren og forsøkt å banke meg i hodet gang på gang, mange ganger, uten å nå gjennom.. :-) Selvsagt med en god hensikt :-)

Du har kansje rett, jeg har kansje overdrevne forhåpninger. Men samtidig vet jeg ikke hva jeg skal håpe på, siden det er en ny situasjon. Jeg kan jo ikke forvente mirakler, og at psykiatrien har svaret på alt. Noe er kansje utfordringer som alle mennesker har, og som er en naturlig del av en hverdag. Jeg må ikke glemme at jeg er et menneske med en personlighet midt oppi allt dette, og at jeg ikke skal forandres til å bli en annen enn den jeg er også. Det er viktig å huske, tror jeg.

Jeg vet at jeg har mye innsikt i mine problemer. Den innsikten har jeg skaffet meg her. Samtidig som jeg også har fått opp øynene flere ganger for ting/negativ adferd jeg ikke har vært klar over tidligere. Det har gitt meg bedring. Jeg ser for meg at jeg vil fortsette med alt det og uvikle megt.

Jeg vet ikke. Bare noen tanker.

Jeg føler at min psykepleier desverre ikke kan hjelpe meg med akkurat dette. Hun er den som stryker meg ved hårene, om du forstår.. Jeg trenger mer enn bare støttesamtaler. Jeg kommer ikke videre selv, ved å få bare bekreftelser. Mine problemer stikker dypere enn som så..

Jeg vet ikke om jeg forstår deg frosken. Det er mulig jeg misforstår deg. Dette er ikke ment som å forsvare meg. Jeg vil gjerne høre din ærlige og direkte mening om dette. For jeg vil gjerne forstå :-) Du har hjulpet meg masse!

''Forandring skjer som oftest som følge av valg og handlinger i hverdagslivet. Du er godt i gang med dette. Du fokuserer på dine barns behov, du forsøker å få struktur på hverdagen, og du forsøker å være i jobb. Det er disse elementene som jeg tror på sikt vil medføre de største endringene for deg. ''

Jo. Det spiller en meget stor rolle. Men samtidig er jeg fullstendig nedkjørt selv også. Det er en årsak til det, ikke bare pga det jeg har vært gjennnom, men Jeg sliter med andre problemer også, bl. angst. Kansje - elller aller mest trolig, er jeg også bipolar.

Du har også poengtert flere ganger at ting tar tid. Hvis du har lyst til å si mer om hva du mener med dette, blir jeg veldig glad. Jeg tåler å høre det, og vil sette pris på å høre det. For jeg er ikke sikker på hva du mener.. Vil gjerne få åpnet opp øynene litt til jeg :-) Men bare om du vil, har tid. Og takk for gode innspill.

[multippel]

Blander meg inn litt; det er ikke noe rotete over din fremstilling av hva som skjedde i går :-) Synes du jobber bra for at bup skal ha best mulig grunnlag for sin vurdering, og skjønner at det er slitsomt når resultatene spriker slik at det ikke er opplagt hvilke tiltak som er mest egnet.

Ja:-) Det er slitsomt! De skulle ta en ekstra test på han som er noe av det mest objektive testen påsto testleder. Da skulle han sitte ved en data og testes og når symptomer som ligner adhd dukker opp skulle han få ritalin.

Hehe Ritalin virker på alle! Fikk jeg bekreftet igår. Eller virker på dem det virker på. Enten de har adhd eller ei. Så det er jo heller ikke noe bevis. Blir tullete i hodet av dette. Men de påsto at barn med traumerelaterte ting også kunne ha nytte av ritalin, så nå føler jeg en masse. Dette går over hodet på meg! Dessuten så kan også mennesker med adhd også ha traumer ikke sant:-)Jeg lurte på om det var farlig å gi ritalin til noen som egentlig ikke har adhd. Det påsto de bestemt at det ikke var det. Det var en måte å få "skrudd" på hodet, sa de.

Men jeg undrer meg likevel over at jeg får så sterke reaksjoner. Dette skjer omtrent etter vært møte uansett innhold. Derfor gleder jeg meg vanvittig til å bli ferdig med disse undersøkelsene.

Men kanskje er det en normal reaksjon på en unormal situasjon jeg har? Vet ikke.

[Gjest Jente31]

Det var derfor jeg poengterte at jeg snakket om meg selv:-)

Jeg ville ikke kritisere deg. Og det at du har brukt dol til å sortere tanker så grundig som du har gjort tror jeg har vært bra og riktig å gjøre!!!!

Men jeg hadde det helt fryktelig igår. Jeg hadde vært på et langt møte med BUP angående min mellomste sønn og adhd undersøkelser. Resultatene er sprikene. I min familie er det også traumerelaterte problemstillinger. Han hadde noe konsentrasjonsproblemer og noen andre ting som kan tyde på en adhd problematikk. Samtidig skårer han over gjennomsnittet på mange av de nevrologiske profilene som jeg forstår middels av.

Så svaret er det kan være adhd og det kan være traumer som gir ukonsentrasjon og oppmerksomhetsvikt.

Hans far er sterkt imot medisinering så dette blir også komplekst på grunn av det. Jeg vet han hadde vært oppe på BUP og påstått en masse om meg.

Jeg går grundig igjennom hele hans utviklingshistorie med BUP. Etter møtet er jeg inne i ett tankekjør uten like. Det er fullstendig kaos og jeg holder det gående til min samboer kommer hjem og får "ryddet opp" i hodet mitt igjen:-)

Jeg har nå ved nøye tenking forstått at jeg har fått gitt ett nyansert og godt bilde av sønnen min sin situasjon. Men er fullstendig nervevrak etterpå. Jeg syns det er merkelig at dette skjer. Undelig. Og jeg føler jeg har null kontroll! Det er ikke så gøy. Jeg får pusteproblemer og ett stressnivå i kroppen som nærmest føles helt uutholdelig. Jeg forstår det ikke.

Kanskje henger det sammen med at min eks er inne i bildet og klusser til virkelighetsoppfattningen min.

Men i situasjonen er jeg effektiv og flink til å formiddle. Reaksjonen kommer etterpå.

Jeg tenkte litt på dette idag. Det er utrolig skremmende for jeg blir dysfunksjonell mens det pågår. Likevel klarte jeg å håndtere barna greit igår. Jeg gjorde det lettvint. Det ble papp pizza:-) Og leggetidene ble overholdt. Ellers så holdt jeg meg litt unna for å få fred til å klare å takle min egen kropp og la de slippe meg som mor akkurat da:-)

Men dette ble rotete for jeg er supertrøtt idag og har selvfølgelig grublet idag også:-)

Kjære snillle deg. Skjønner at du ikke ville kritisere meg, jeg var litt redd for at du ville oppfatte meg slik nå :-) Jeg bare tenkte litt høyt, i forhold til det du skrev.. Filofiserte litt, kan du si :-) Det var et godt eks du kom med.-

Jeg synes du beskrev det godt. Og jeg skjønte at det ikke trengte være slik for meg. Men du har et godt poeng - det å stole på seg selv og egnge avgjørelser.. tørre det.. Kansje har vi kommet lenger når vi først klare å innse det. synes du skal gi deg selv også en klapp på din egen skulder for denn innsatsen du har gjort for dine barn. Den har vært god! Stol på dette du også så skal jeg gjøre d også:-)

Jeg synes du har veldig mye å stri med. Du har en eks som forsøker å ødelegge den innsatsen du har gjort for barna dine. Selvsagt gjør dette noe med deg. Men som du også skrev - så tror jeg at vi må våge å stole på egne avgjørelser - og vi har beggge tatt noen viktige avgjørelser, ikke sant? Reaksjonene min kommer også etterpå..

[multippel]

Kjære snillle deg. Skjønner at du ikke ville kritisere meg, jeg var litt redd for at du ville oppfatte meg slik nå :-) Jeg bare tenkte litt høyt, i forhold til det du skrev.. Filofiserte litt, kan du si :-) Det var et godt eks du kom med.-

Jeg synes du beskrev det godt. Og jeg skjønte at det ikke trengte være slik for meg. Men du har et godt poeng - det å stole på seg selv og egnge avgjørelser.. tørre det.. Kansje har vi kommet lenger når vi først klare å innse det. synes du skal gi deg selv også en klapp på din egen skulder for denn innsatsen du har gjort for dine barn. Den har vært god! Stol på dette du også så skal jeg gjøre d også:-)

Jeg synes du har veldig mye å stri med. Du har en eks som forsøker å ødelegge den innsatsen du har gjort for barna dine. Selvsagt gjør dette noe med deg. Men som du også skrev - så tror jeg at vi må våge å stole på egne avgjørelser - og vi har beggge tatt noen viktige avgjørelser, ikke sant? Reaksjonene min kommer også etterpå..

Det var bra du forsto det:-) Det er jo ganske enkelt å misforstå. Her sitter jeg i mine egne tanker og er ett annet "sted".

Men jeg tror vi vet sånn ca hvordan vi har hverandre da:-)

Klem fra

[kaffepiken]

Ja:-) Det er slitsomt! De skulle ta en ekstra test på han som er noe av det mest objektive testen påsto testleder. Da skulle han sitte ved en data og testes og når symptomer som ligner adhd dukker opp skulle han få ritalin.

Hehe Ritalin virker på alle! Fikk jeg bekreftet igår. Eller virker på dem det virker på. Enten de har adhd eller ei. Så det er jo heller ikke noe bevis. Blir tullete i hodet av dette. Men de påsto at barn med traumerelaterte ting også kunne ha nytte av ritalin, så nå føler jeg en masse. Dette går over hodet på meg! Dessuten så kan også mennesker med adhd også ha traumer ikke sant:-)Jeg lurte på om det var farlig å gi ritalin til noen som egentlig ikke har adhd. Det påsto de bestemt at det ikke var det. Det var en måte å få "skrudd" på hodet, sa de.

Men jeg undrer meg likevel over at jeg får så sterke reaksjoner. Dette skjer omtrent etter vært møte uansett innhold. Derfor gleder jeg meg vanvittig til å bli ferdig med disse undersøkelsene.

Men kanskje er det en normal reaksjon på en unormal situasjon jeg har? Vet ikke.

"Men kanskje er det en normal reaksjon på en unormal situasjon jeg har? Vet ikke."

I hvertfall kjenner jeg meg igjen i at det er en følelsesmessig påkjenning å være i en utredningsprosess. Det topper seg jo hver gang man skal i et nytt møte. Det er tøft å gå og ikke vite sikkert hva barnet sliter med, og hva som skal til for å hjelpe. Når du i tillegg har en ex som motarbeider deg skjønner jeg at det må være tøft!!

Lykke til videre, og forsøk å ta vare på deg selv også midt oppi det hele!

[Gjest Jente31]

Det var bra du forsto det:-) Det er jo ganske enkelt å misforstå. Her sitter jeg i mine egne tanker og er ett annet "sted".

Men jeg tror vi vet sånn ca hvordan vi har hverandre da:-)

Klem fra

Ingen fare :-) Klem :-)

[multippel]

"Men kanskje er det en normal reaksjon på en unormal situasjon jeg har? Vet ikke."

I hvertfall kjenner jeg meg igjen i at det er en følelsesmessig påkjenning å være i en utredningsprosess. Det topper seg jo hver gang man skal i et nytt møte. Det er tøft å gå og ikke vite sikkert hva barnet sliter med, og hva som skal til for å hjelpe. Når du i tillegg har en ex som motarbeider deg skjønner jeg at det må være tøft!!

Lykke til videre, og forsøk å ta vare på deg selv også midt oppi det hele!

Takk:-) Det er jo nå tre barn med adhd problematikk her. Han midterste spriker. Hun eldste har en klar profil men siden det har vært traumerelaterte ting i fortiden hos henne så vet man liksom ikke helt hva som er hva eller om det er begge deler. Jeg har forstått det slik at de mener hun har en adhd pluss traume siden hun har så klar profil. Han yngste har ikke denne traumebakgrunnen og har fått diagnosen.....

*ler* Ja jeg blir tullete i hodet!

[kaffepiken]

Takk:-) Det er jo nå tre barn med adhd problematikk her. Han midterste spriker. Hun eldste har en klar profil men siden det har vært traumerelaterte ting i fortiden hos henne så vet man liksom ikke helt hva som er hva eller om det er begge deler. Jeg har forstått det slik at de mener hun har en adhd pluss traume siden hun har så klar profil. Han yngste har ikke denne traumebakgrunnen og har fått diagnosen.....

*ler* Ja jeg blir tullete i hodet!

Det er flott at de som utreder barnet ditt greier å ha mer enn en tanke i hodet på en gang! Også barn med ADHD kan ha opplevd traumer, i sånne tilfeller er det kjempeviktig at ikke utrederne henger seg helt fast i ett funn og forklarer alt ut fra det. Arv er jo en sterk komponent da, så det er vel ikke så merkelig om flere enn et barn i en søskenflokk viser seg å ha det.

Høres ut som du har mye å stri med for tida! Lykke til videre :-)

[pekkaline]

Hei! Jeg ble rørt av å lese innlegget ditt nå. Det er så fint når ting løser seg. Så nå er du ikke heelt alene om å få tingene til å fungere. Er veldig glad på dine vegne! Stå på og lykke til fremover!

[Gjest Jente31]

Hei! Jeg ble rørt av å lese innlegget ditt nå. Det er så fint når ting løser seg. Så nå er du ikke heelt alene om å få tingene til å fungere. Er veldig glad på dine vegne! Stå på og lykke til fremover!

Ja, det er så godt at jeg slipper å være alene om dette nå, at du aner ikke :-)

[duffen]

Gratulerer med flott resultat for deg og din datter. Bra jobba.

Vil frøvrig si at "frosken " skriver gode innlegg til deg her; ja, faktisk flere av oss kan dra nytte av dem!

Tilbake til deg, "jente31", lykke til med videre utredning av deg selv. En diagnose løser ikke alle problemene; men kan være et viktig arbeidsredskap for å få den hjelp man trenger.

Jeg prøver å øve meg i å være åpen om min problemstilling; i første rekke i nærmeste familie, og hjelpeappratet. Som min fast- lege nylig sa; "skal vi kunne hjelpe deg; må du være ærlig mot oss og si hvordan du har det m.m." En vanskelig øvelse, som jeg ønsker å få til....

[Gjest Jente31]

Gratulerer med flott resultat for deg og din datter. Bra jobba.

Vil frøvrig si at "frosken " skriver gode innlegg til deg her; ja, faktisk flere av oss kan dra nytte av dem!

Tilbake til deg, "jente31", lykke til med videre utredning av deg selv. En diagnose løser ikke alle problemene; men kan være et viktig arbeidsredskap for å få den hjelp man trenger.

Jeg prøver å øve meg i å være åpen om min problemstilling; i første rekke i nærmeste familie, og hjelpeappratet. Som min fast- lege nylig sa; "skal vi kunne hjelpe deg; må du være ærlig mot oss og si hvordan du har det m.m." En vanskelig øvelse, som jeg ønsker å få til....

Jeg tror det er kjempeviktig å tørre å være ærlig om man vil ha hjelp.. Det har iallefall jeg erfart.

Hva om du prøver å se på helsepersonell som et redskap du må bruke for å få det bedre..? Uansett; øvelse gjør mester :-)

Jeg vet ikke hvilken diagnose jeg vil ende opp med. uansett er det viktigste for meg å få hjelp til å komme videre, dvs løse problemer, trene meg i situasjoner osv.

Jeg er veldig glad for at dattern min får den hjelpen hun trenger. Her sitter en betydelig mer lettet mor, og som også har mer energi nå, til å ta fatt på ting og tang :-)