Antidepressiva

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Hvis man har mye depressive tanker og følelser i seg på grunn av f.eks. at man ikke klarer å nå sine mål, og/eller får "dekket de sosiale behovene sine", vil man kunne ha nytte av antidepressiva da?

Jeg har ikke depresjon som sykdom, for jeg er ikke sammenhengende depremert i to uker. Men jeg har mange depressive stunder, og det preger meg vel endel dette med depressivitet.

Jeg har prøvd antidepressiva før, uten at jeg har følt meg noe bedre. Så jeg tror vel egentlig ikke det er noe å hente der. Men kan det være at jeg har prøvd feil typer?

[hidi, the scorpion]

Det kan faktisk ta litt tid før man finner de rette antidepressive midler.

Jeg ville anbefalt deg å prøve noen andre, spesielt ut fra det du skriver her.

Lykke til

[Gjest melmøll]

Jeg kjente ingen effekt første gang jeg brukte cipralex. Jeg ble bare veldig sløv. Så gikk det et år, og jeg forsøkte igjen. Legen målte da at jeg trengte høyere dose. Jeg fikk ikke noe særlig bivirkninger denne gang, men god effekt. Det er min erfaring da, men jeg vet ikke om AD kan hjelpe deg i din situasjon :-)

[Gjest melmøll]

har du forsøkt noe annen form for behandling, f.eks samtaler? Hvis det er noen tanker og følelser som ligger til grunn for de depressive stundene så kan det være til stor hjelp å jobbe seg gjennom det.

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Det kan faktisk ta litt tid før man finner de rette antidepressive midler.

Jeg ville anbefalt deg å prøve noen andre, spesielt ut fra det du skriver her.

Lykke til

Ja, det er vel ikke noe å tape på å prøve, kanskje. :-)

[Gjest SeMenIkkeRøre]

har du forsøkt noe annen form for behandling, f.eks samtaler? Hvis det er noen tanker og følelser som ligger til grunn for de depressive stundene så kan det være til stor hjelp å jobbe seg gjennom det.

Det er jo pga at jeg ikke duger sosialt sett og i yrkeslivet... at jeg blir depremert.

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Jeg kjente ingen effekt første gang jeg brukte cipralex. Jeg ble bare veldig sløv. Så gikk det et år, og jeg forsøkte igjen. Legen målte da at jeg trengte høyere dose. Jeg fikk ikke noe særlig bivirkninger denne gang, men god effekt. Det er min erfaring da, men jeg vet ikke om AD kan hjelpe deg i din situasjon :-)

Tja, skal ta det opp med legen. :-)

[Gjest melmøll]

Det er jo pga at jeg ikke duger sosialt sett og i yrkeslivet... at jeg blir depremert.

Sikker på at du ikke er veldig streng mot deg selv nå da? Kanskje det er mer at du "føler" at du ikke duger? Det går an å forandre på sine egne tanker om seg selv, men jeg tror ikke det går an kun med medisiner.

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Sikker på at du ikke er veldig streng mot deg selv nå da? Kanskje det er mer at du "føler" at du ikke duger? Det går an å forandre på sine egne tanker om seg selv, men jeg tror ikke det går an kun med medisiner.

Blir litt som med å brekke beinet... det blir man sikkert ofte deppa av. Bare gå rundt alene i huset sitt...

[Gjest melmøll]

Blir litt som med å brekke beinet... det blir man sikkert ofte deppa av. Bare gå rundt alene i huset sitt...

åja, er det sånn det ligger an. Hvis du er hjemme om dagene så forstår jeg godt at du savner det sosiale og det å være til nytte. Går det an å gjøre noe med situasjonen kanskje?

[Gjest SeMenIkkeRøre]

åja, er det sånn det ligger an. Hvis du er hjemme om dagene så forstår jeg godt at du savner det sosiale og det å være til nytte. Går det an å gjøre noe med situasjonen kanskje?

Går vel an å gjøre mer enn jeg gjør nå ja, men... det er ikke så lett. Det er ikke så lett for meg å være sammen med masse fremmede mennesker. Blir sånn isolering, egentlig. Bare ikke "absolutt isolering".

[Gjest melmøll]

Går vel an å gjøre mer enn jeg gjør nå ja, men... det er ikke så lett. Det er ikke så lett for meg å være sammen med masse fremmede mennesker. Blir sånn isolering, egentlig. Bare ikke "absolutt isolering".

For meg høres det ut som om du er deprimert....Men er det slik at du har et par dager i uka med så negative tanker, mens resten av uka føler du det går greit å være sammen med folk, og ser positivt på livet?

[Gjest SeMenIkkeRøre]

For meg høres det ut som om du er deprimert....Men er det slik at du har et par dager i uka med så negative tanker, mens resten av uka føler du det går greit å være sammen med folk, og ser positivt på livet?

Jeg tror ikke det depressive har noe særlig med det sosiale og yrkesmessige for meg. For jeg er ikke sånn skikkelig depremert. I alle fall nå for tiden føler jeg meg ikke depremert en hel dag, engang. Eller bare nå og da, i det minste.

Det som er er at jeg har andre psykiske ting som ødelegger det sosiale og det yrkesmessige.

Og dermed får jeg endel depressive tanker.

Men det er ikke depresjon da, for de varer ikke så lenge disse periodene. Det kan vel forklare hvorfor antidepressiva ikke har hjulpet meg noe tidligere.

[Gjest melmøll]

Jeg tror ikke det depressive har noe særlig med det sosiale og yrkesmessige for meg. For jeg er ikke sånn skikkelig depremert. I alle fall nå for tiden føler jeg meg ikke depremert en hel dag, engang. Eller bare nå og da, i det minste.

Det som er er at jeg har andre psykiske ting som ødelegger det sosiale og det yrkesmessige.

Og dermed får jeg endel depressive tanker.

Men det er ikke depresjon da, for de varer ikke så lenge disse periodene. Det kan vel forklare hvorfor antidepressiva ikke har hjulpet meg noe tidligere.

Neei, jeg vet ikke jeg...Men det er iallefall vanlig å miste troen på sine egne evner , også sosialt når man har en depresjon.

Da jeg var deprimert fokuserte jeg veldig på alt jeg ikke kunne, og at jeg ikke synes jeg er flink sosialt. Positive tilbakemeldinger klarte jeg ikke ta til meg å tro på. Jeg mener fortsatt at jeg ikke er spesielt utadvendt, og at jeg ikke har så let for å få venner, men det plager meg ikke så mye lenger. Jeg tror at jeg er en ok person likevel.

Håper du finner ut av det for det er så tungt å gå med slike tanker. Lykke til!

mvh

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Neei, jeg vet ikke jeg...Men det er iallefall vanlig å miste troen på sine egne evner , også sosialt når man har en depresjon.

Da jeg var deprimert fokuserte jeg veldig på alt jeg ikke kunne, og at jeg ikke synes jeg er flink sosialt. Positive tilbakemeldinger klarte jeg ikke ta til meg å tro på. Jeg mener fortsatt at jeg ikke er spesielt utadvendt, og at jeg ikke har så let for å få venner, men det plager meg ikke så mye lenger. Jeg tror at jeg er en ok person likevel.

Håper du finner ut av det for det er så tungt å gå med slike tanker. Lykke til!

mvh

Det er ikke "slike tanker". Psykiatrien har stemplet det fast for meg nok en gang, at jeg sliter med det sosiale, og jeg sliter med det yrkesmessige, og at jeg har en mindre usikker fremtid enn normale mennesker. At jeg har handikapp.

Og jeg syns ikke det er så lett å leve med...

[Gjest melmøll]

Det er ikke "slike tanker". Psykiatrien har stemplet det fast for meg nok en gang, at jeg sliter med det sosiale, og jeg sliter med det yrkesmessige, og at jeg har en mindre usikker fremtid enn normale mennesker. At jeg har handikapp.

Og jeg syns ikke det er så lett å leve med...

Okei, sorry

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Okei, sorry

Er ikke noe å si unnskyld for, da.

:-)

Jeg bare funderer på om jeg skal prøve antidepressiva igjen... men jeg tror vel egentlig ikke det hjelper, for er ikke depresjon noe som varer lenge?

[Gjest Høstløv]

Er ikke noe å si unnskyld for, da.

:-)

Jeg bare funderer på om jeg skal prøve antidepressiva igjen... men jeg tror vel egentlig ikke det hjelper, for er ikke depresjon noe som varer lenge?

Det er vel sikkert ikke lenge til du skal til behandleren din igjen, og da kan jo dette være et viktig tema å ta opp:-) Jeg vil tro, selv om jeg ikke har peiling, at det kanskje er andre medisiner som kan hjelpe deg, enn SSRIène. Men, du, det heter deprimert, ikke depremert:-) Går det fremdeles egentlig fint med deg? Aspeløvet.

[Gjest melmøll]

Er ikke noe å si unnskyld for, da.

:-)

Jeg bare funderer på om jeg skal prøve antidepressiva igjen... men jeg tror vel egentlig ikke det hjelper, for er ikke depresjon noe som varer lenge?

Jo, nedstemtheten skal vel vare over tid for at det skal være en depresjon. Og, det er jo vanlig å ha noen tunge stunder iblandt. Det er sikkert lurt å ta det opp med legen, hvis du mener at du er mer nedstemt enn "normalt"

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Det er vel sikkert ikke lenge til du skal til behandleren din igjen, og da kan jo dette være et viktig tema å ta opp:-) Jeg vil tro, selv om jeg ikke har peiling, at det kanskje er andre medisiner som kan hjelpe deg, enn SSRIène. Men, du, det heter deprimert, ikke depremert:-) Går det fremdeles egentlig fint med deg? Aspeløvet.

Ja, jeg får snakke med de.

Du har rett angående rettskrivningen, heh. :-)