Misbrukt som 3-åring

[Gjest Miss brukt]

Ble utsatt for seksuelle overgrep som 3-åring. Han som utførte overgrepene var en nabo som satt barnevakt for meg og han var ikke mer en 13-14 år selv. Til tross for min lave alder tror jeg at jeg husker det meste som skjedde. Husker at jeg i starten syns det var litt spennende, men kjente snart på at dette ikke var riktig. Moren min forstod at noe var galt fordi jeg oppførte meg rart og sa ting som fikk henne til å reagere. Etter dette flyttet vi der i fra. Vi har også pratet litt om det en del år senere. I dag er jeg 25 år og aldri slitt med overgrepene i ettertid (tror jeg). Kanskje fordi jeg var såpass ung da det skjedde.. Det er rett og slett aldri noe jeg har gått og tenkt på.

Allikevel skal det nevnes at jeg har slitt med spiseforstyrrelser siden ungdommen og jeg har alltid hatt store problemer med nærhet. Har for eksempel aldri vært i noe ordentlig forhold..

Er dette bare tilfeldig? Kan jeg slite med noen reaksjoner fra overgrepene uten at jeg er helt klar over det? Har nemlig hatt en god barndom for øvrig med mye kjærlighet og nærhet og det finnes egentlig ingen forklaring på hvorfor jeg sliter slik jeg gjør...

[multippel]

Får du hjelp for spiseforstyrelsen?

Jeg er ikke psykolog, men jeg syns jo ikke det er usannsynlig at det kan ha en sammenheng i det du skriver her. Høres veldig logisk ut!

[Gjest Miss brukt]

Får du hjelp for spiseforstyrelsen?

Jeg er ikke psykolog, men jeg syns jo ikke det er usannsynlig at det kan ha en sammenheng i det du skriver her. Høres veldig logisk ut!

Gikk litt til psykolog og gruppeterapi i tenårene. Følte ikke jeg fikk noe utbytte av det. Antagelig var jeg for usikker og greide ikke å åpne meg nok. Fortalte bla ikke om overgrepene. Tror ikke jeg kom på det rett og slett, for det er som sagt ikke noe jeg har gått å tenkt på..Ikke før nå. Har fortsatt sf, men er blitt mye bedre og klarer meg fint utenom at det kan bli litt ensomt av og til..

[Gjest Gucci20]

Gikk litt til psykolog og gruppeterapi i tenårene. Følte ikke jeg fikk noe utbytte av det. Antagelig var jeg for usikker og greide ikke å åpne meg nok. Fortalte bla ikke om overgrepene. Tror ikke jeg kom på det rett og slett, for det er som sagt ikke noe jeg har gått å tenkt på..Ikke før nå. Har fortsatt sf, men er blitt mye bedre og klarer meg fint utenom at det kan bli litt ensomt av og til..

At du i det hele tatt husker overgrepet som en 3-åring er tankevekkende. Jeg kan ikke si jeg har noen minner fra en barndom i den aldern. Men overgrepet må jo da ha vært såpass alvorlig for deg, siden du husker det, og nettopp av den grunn mener jeg det må kunne stilles spm ved spiseforstyrrelser og andre som nok vil følge i kjølvannet. Trist der for at du ikke fikk hjelp gj terapi.

[Gjest pærebrus875]

Spiseforstyrrelser/selvskading/drikking for den saks skyld har en ting felles: de dekker over vonde følelser man ikke klarer/orker å ordlegge. Har du noen gang tenkt over hvorfor du gjør det du gjor i forbindelse med spiseforstyrrelsen (f eks kaster opp eller sulter deg) HHvis du lar være å gjøre det, hva føler du da? Ofte er løsningen til å komme ut av en spiseforstyrrelse å finne ut hva problemet BAK er, for å løse det, få tankene ut av hodet osv..så det kan godt være at det er en sammenheng bare du ikke "klarer" å s det det pga du er så vant med kaste opp/sulte deg når tankene kommer at du aldri har "tenkt" dem?