Er dette riktig?

[Gjest D*lilith]

Hvis de som jobber der er flinke og hyggelige, så tror jeg kanskje det kan bli en ok løsning. Dersom det skulle vise seg å ikke fungere, så vil de sannsynligvis støtte opp om at det er nødvendig å lage et alternativ.

Men jeg tenker på sønnen min,at han kan syntes det er nedverdigene å bli plassert med psykisk utviklingshemmede.

Da kan jo selvtilliten hans få en knekk,noe han ikke har for mye av fra før av.

[multippel]

Han er 14 år nå,det skulle vært satt i gang hjelpetiltak for lenge siden...

Han liker å høre på musikk og spille playstation når han er alene.

Ellers er han veldig glad i biler og hans mål i livet er å ta lappen,og moped lappen da.

Ok:-) Jeg så for meg ett mye yngre barn jeg:-)

Nei oppbevaring på ett eller annet sted ville jeg ikke ha funnet på!

Men har han ett behandlingstilbud på bup? Jeg er usikker på hva slags tilbud det kan finnes for barn med såpass omfattende problematikk som du her beskriver. Jeg tenker dere hadde trengt litt hjelp fra bup og at bup også kunne bidratt til at bra tilltak kommer istand? Dette er jeg usikker på.

Kompisen til sønnen min har asperger og han blir fulgt opp av mobilt team ved ungdomspsykiatrisk.

hmm

[frosken]

Men jeg tenker på sønnen min,at han kan syntes det er nedverdigene å bli plassert med psykisk utviklingshemmede.

Da kan jo selvtilliten hans få en knekk,noe han ikke har for mye av fra før av.

Jeg tror at de voksne som er der for å være sammen med ham, vil kunne hjelpe ham med å forstå på hvilke måter han er forskjellig fra de andre som er der. Regner med at noe av målsetningen for ham er at han skal få jobbet med å bedre sin selvfølelse, og at de kanskje kan hjelpe ham med dette.

For at dette tiltaket skal fungere, så tror jeg det er avgjørende at det er fagfolk på jobb i det minste deler av tiden han er der.

Har dere ansvarsgruppe og individuell plan for ham?

[Gjest D*lilith]

Jeg tror at de voksne som er der for å være sammen med ham, vil kunne hjelpe ham med å forstå på hvilke måter han er forskjellig fra de andre som er der. Regner med at noe av målsetningen for ham er at han skal få jobbet med å bedre sin selvfølelse, og at de kanskje kan hjelpe ham med dette.

For at dette tiltaket skal fungere, så tror jeg det er avgjørende at det er fagfolk på jobb i det minste deler av tiden han er der.

Har dere ansvarsgruppe og individuell plan for ham?

Vi har ansvarsgrupper og IP til han.

Ja det må jo være kvalifiserte folk der...men alikevel..

[Gjest D*lilith]

Ok:-) Jeg så for meg ett mye yngre barn jeg:-)

Nei oppbevaring på ett eller annet sted ville jeg ikke ha funnet på!

Men har han ett behandlingstilbud på bup? Jeg er usikker på hva slags tilbud det kan finnes for barn med såpass omfattende problematikk som du her beskriver. Jeg tenker dere hadde trengt litt hjelp fra bup og at bup også kunne bidratt til at bra tilltak kommer istand? Dette er jeg usikker på.

Kompisen til sønnen min har asperger og han blir fulgt opp av mobilt team ved ungdomspsykiatrisk.

hmm

Han er mye yngre i virkeligheten (i seg selv ).....han er ofte seks sju år og nedover,det har tester hos BUP vist,han får hjelp hos BUP...

Og snart skal vi på en reinnleggelse hos BUP,det er en plass som vi var i fire uker,skal nå være der i to uker.

[frosken]

Vi har ansvarsgrupper og IP til han.

Ja det må jo være kvalifiserte folk der...men alikevel..

Jeg synes du skal prøve å stole på at de som forsøker å finne en egnet avlastningsmulighet også har hans beste i tankene. Dra og se på stedet med "åpent sinn", det er viktig at mest mulig gjøres for å hjelpe sønnen din mens han enda er såpass ung.

[Gjest D*lilith]

Jeg synes du skal prøve å stole på at de som forsøker å finne en egnet avlastningsmulighet også har hans beste i tankene. Dra og se på stedet med "åpent sinn", det er viktig at mest mulig gjøres for å hjelpe sønnen din mens han enda er såpass ung.

Skal dra å se på plassen med "et åpent sinn"....takk for rådene.

[multippel]

Han er mye yngre i virkeligheten (i seg selv ).....han er ofte seks sju år og nedover,det har tester hos BUP vist,han får hjelp hos BUP...

Og snart skal vi på en reinnleggelse hos BUP,det er en plass som vi var i fire uker,skal nå være der i to uker.

Av og til lurer jeg på hva man mener når man sier at en 14 åring er som en 6 til 7 åring. Jeg syns slik måte å beskrive noe på ofte er svært missvisnede.

[Gjest D*lilith]

Av og til lurer jeg på hva man mener når man sier at en 14 åring er som en 6 til 7 åring. Jeg syns slik måte å beskrive noe på ofte er svært missvisnede.

Ja det er vel ganske missvisende,i visse situasjoner er han seks sju år...

[frosken]

Skal dra å se på plassen med "et åpent sinn"....takk for rådene.

Det er bra:-) Hører gjerne hvordan dere syntes det var der.

[Gjest D*lilith]

Det er bra:-) Hører gjerne hvordan dere syntes det var der.

Ja jeg kan jo skrive om det : )

[frosken]

Av og til lurer jeg på hva man mener når man sier at en 14 åring er som en 6 til 7 åring. Jeg syns slik måte å beskrive noe på ofte er svært missvisnede.

Men i visse sammenhenger er det også en ganske tydeliggjørende måte å fremstille et problem på. Ved å si at et testresultat tilsvarer det som er vanlig f.eks. for et 7 år gammelt barn å få til, blir det lettere for folk flest å ha en forestilling av hva som er rimelig å forvente av det aktuelle barnet på dette området. Ulempen ved bruk av aldersanvisninger, er at det kan gi en forestilling om at alle kommer til å "ta igjen" sin egen aldersgruppe bare de får god nok tid.

[multippel]

Men i visse sammenhenger er det også en ganske tydeliggjørende måte å fremstille et problem på. Ved å si at et testresultat tilsvarer det som er vanlig f.eks. for et 7 år gammelt barn å få til, blir det lettere for folk flest å ha en forestilling av hva som er rimelig å forvente av det aktuelle barnet på dette området. Ulempen ved bruk av aldersanvisninger, er at det kan gi en forestilling om at alle kommer til å "ta igjen" sin egen aldersgruppe bare de får god nok tid.

En annen ulempe er at man tenker seg at ungdommen er noe tilsvarende en 7 åring og det er bare helt feil. Er man 14 så er man 14 uansett ferdigheter. Man har levd i fjorten år og har dermed ett helt annet erfaringsgrunnlag, både historisk og kroppslig. Det skumle er hvis man da får det for seg at man også skal bli behandlet som om man er 7 år. Jeg reagerer fordi for meg så er dette språk. For en behandler eller en pedagog som skal legge opp ett behandlingsopplegg så kan slik testresultater si noe om hvor lista skal ligge. Men ellers så blir dette en feil måte å tenke på, syns jeg.

[frosken]

En annen ulempe er at man tenker seg at ungdommen er noe tilsvarende en 7 åring og det er bare helt feil. Er man 14 så er man 14 uansett ferdigheter. Man har levd i fjorten år og har dermed ett helt annet erfaringsgrunnlag, både historisk og kroppslig. Det skumle er hvis man da får det for seg at man også skal bli behandlet som om man er 7 år. Jeg reagerer fordi for meg så er dette språk. For en behandler eller en pedagog som skal legge opp ett behandlingsopplegg så kan slik testresultater si noe om hvor lista skal ligge. Men ellers så blir dette en feil måte å tenke på, syns jeg.

Jeg tror folk klarer å "ha to tanker i hodet på en gang". Jeg vet ikke hvor mye aldersbetegnelsene brukes når man formidler testresultater, men for mange så gir det bedre grunnlag for å forstå hva en test har vist enn når man illustrerer ved bruk av normalfordelingskurven.

[multippel]

Jeg tror folk klarer å "ha to tanker i hodet på en gang". Jeg vet ikke hvor mye aldersbetegnelsene brukes når man formidler testresultater, men for mange så gir det bedre grunnlag for å forstå hva en test har vist enn når man illustrerer ved bruk av normalfordelingskurven.

Jeg tror vi nok er svært uenig her.-)

Jeg har en søster med down syndrome og det er nok derfor jeg reagerer slik.

Hun er 25 år og en skikkelig kul jente. Hun sier at en av fordelene med å ha down syndrom er at man kan være litt barnslig hvis man vil og man kan være voksen andre ganger. å tenke på henne i forhold til funksjonsnivå og en yngre aldrer ville for meg være helt groteskt. Når man kommer til funksjonshemmninger så virker det som folk også fagfolk blir blinde på å kunne se helheten. Man ser funksjonsnivå og funksjonshemmning ikke mennesket.Og det er totalt misvisende fordi f.eks min søster er 25 år og har levd 25 år.

For meg så kjenner jeg at i forhold til diagnoser så har jeg en sterk ambivalens. Jeg ser det er nødvendig for å finne rett tilltak, f.eks i forhold til ADHD. Men det kan også være fordummende og begrensende hvis man henger seg for mye opp i diagnosen. jeg har en venninne som har nå fått diagnose på to av sine barn. Han ene har asperger og han andre har adhd. Alt spesielt han med asperger sier å gjør blir tolket inn i diagnosen. Jeg har påpekt dette. Diagnoser kan bli som en skygge for øynene til å kunne se hvem en person er. Alle har sin egen personlighet. Jeg vil aldri tenke på mine barn som ADHD barn f.eks.

Jeg tror du har veldig stor tillit til at folk tenker avansert Frosken. Jeg har dessverre ikke den samme tilliten og jeg syns det er en veldig upresis måte å beskrive et menneske på.

[kaffepiken]

Jeg tror vi nok er svært uenig her.-)

Jeg har en søster med down syndrome og det er nok derfor jeg reagerer slik.

Hun er 25 år og en skikkelig kul jente. Hun sier at en av fordelene med å ha down syndrom er at man kan være litt barnslig hvis man vil og man kan være voksen andre ganger. å tenke på henne i forhold til funksjonsnivå og en yngre aldrer ville for meg være helt groteskt. Når man kommer til funksjonshemmninger så virker det som folk også fagfolk blir blinde på å kunne se helheten. Man ser funksjonsnivå og funksjonshemmning ikke mennesket.Og det er totalt misvisende fordi f.eks min søster er 25 år og har levd 25 år.

For meg så kjenner jeg at i forhold til diagnoser så har jeg en sterk ambivalens. Jeg ser det er nødvendig for å finne rett tilltak, f.eks i forhold til ADHD. Men det kan også være fordummende og begrensende hvis man henger seg for mye opp i diagnosen. jeg har en venninne som har nå fått diagnose på to av sine barn. Han ene har asperger og han andre har adhd. Alt spesielt han med asperger sier å gjør blir tolket inn i diagnosen. Jeg har påpekt dette. Diagnoser kan bli som en skygge for øynene til å kunne se hvem en person er. Alle har sin egen personlighet. Jeg vil aldri tenke på mine barn som ADHD barn f.eks.

Jeg tror du har veldig stor tillit til at folk tenker avansert Frosken. Jeg har dessverre ikke den samme tilliten og jeg syns det er en veldig upresis måte å beskrive et menneske på.

''Diagnoser kan bli som en skygge for øynene til å kunne se hvem en person er. Alle har sin egen personlighet.''

Veldig viktig og godt poeng!

[multippel]

Ja det er vel ganske missvisende,i visse situasjoner er han seks sju år...

Du siden han er 14 år. Hva med å prøve å få til en støttekontakt som er ung. En mann på 18 til 19 år? eller iallefall en mann. Kanskje til og med en som er litt interessert i bil? Hvis ikke bup kan hjelpe deg så kanskje barnevernet. man må jo bare prøve å se om det er noen som kan bidra og hjelpe. Kanskje hadde det gått an med en annonse også. Jeg ville tatt kontakt med kommunen og forklart situasjonen.

[Gjest D*lilith]

Du siden han er 14 år. Hva med å prøve å få til en støttekontakt som er ung. En mann på 18 til 19 år? eller iallefall en mann. Kanskje til og med en som er litt interessert i bil? Hvis ikke bup kan hjelpe deg så kanskje barnevernet. man må jo bare prøve å se om det er noen som kan bidra og hjelpe. Kanskje hadde det gått an med en annonse også. Jeg ville tatt kontakt med kommunen og forklart situasjonen.

Det er barnevernet som har funnet dette tilbudet her...

Vi har prøvd å få sønnen min til å ta imot en ung støttekontakt,men han nekter-

[frosken]

Jeg tror vi nok er svært uenig her.-)

Jeg har en søster med down syndrome og det er nok derfor jeg reagerer slik.

Hun er 25 år og en skikkelig kul jente. Hun sier at en av fordelene med å ha down syndrom er at man kan være litt barnslig hvis man vil og man kan være voksen andre ganger. å tenke på henne i forhold til funksjonsnivå og en yngre aldrer ville for meg være helt groteskt. Når man kommer til funksjonshemmninger så virker det som folk også fagfolk blir blinde på å kunne se helheten. Man ser funksjonsnivå og funksjonshemmning ikke mennesket.Og det er totalt misvisende fordi f.eks min søster er 25 år og har levd 25 år.

For meg så kjenner jeg at i forhold til diagnoser så har jeg en sterk ambivalens. Jeg ser det er nødvendig for å finne rett tilltak, f.eks i forhold til ADHD. Men det kan også være fordummende og begrensende hvis man henger seg for mye opp i diagnosen. jeg har en venninne som har nå fått diagnose på to av sine barn. Han ene har asperger og han andre har adhd. Alt spesielt han med asperger sier å gjør blir tolket inn i diagnosen. Jeg har påpekt dette. Diagnoser kan bli som en skygge for øynene til å kunne se hvem en person er. Alle har sin egen personlighet. Jeg vil aldri tenke på mine barn som ADHD barn f.eks.

Jeg tror du har veldig stor tillit til at folk tenker avansert Frosken. Jeg har dessverre ikke den samme tilliten og jeg syns det er en veldig upresis måte å beskrive et menneske på.

Er ikke så sikker på om vi er så uenige :-)

Poenget mitt var egentlig bare at formidling av testresultater kan gjøres på ulike måter, og at det ikke alltid blir så klargjørende når man bruker standardavvik for å forklare heller.

Er forøvrig helt enig i at diagnoser kan forblinde folk, og at mennesker er mye mer komplekse enn diagnoser gir uttrykk for.

Jeg lurer på i hvilken grad den økende diagnostiseringen av barn vil medføre økt livskvalitet for disse barna.

[multippel]

Det er barnevernet som har funnet dette tilbudet her...

Vi har prøvd å få sønnen min til å ta imot en ung støttekontakt,men han nekter-

Høres vansklig ut D*lillith!

Håper dere finner en løsning som er til det beste for alle. Kanskje må han bearbeides litt:-)

Vanskelig å komme med råd når jeg ikke vet hvem han er.

Hvordan er skolesituasjonen hans?

Jeg tenker litt på et mobilt team kunne vært løsningen. Datteren min ble fulgt opp av mobilt team en stund og der er det bare folk med utdannelse som jobber. Kanskje vil det være viktig at det er folk som kan litt som jobber med sønnen din og som kan bygge opp tillit hos han. Nei jeg vet ikke. Jeg bare famler litt her:-)

Det er ikke lett for foreldre når barna sliter. man kan føle seg skikkelig maktesløse til slutt.

Ønsker deg lykke til!!!