Sinna, agressiv og negativ

[Gjest zette]

Kjæresten min på 25 år pleier å ha noen perioder, når han er skikkelig sint på seg selv. Han er jo blid gutt, har en bra jobb og er flink til det, ingen store kriser eller ulykker. Men noen ganger alt er så negativt for ham, sellom det er bare positive ting som skjer om dagen. Stort sett blir han sint, når det er noe han ikke rekker i tiden eller ikke alt går som planlagt, men de er bare små ting. Og så blir han virkelig agressiv, slår og sparker alt som er i veien. Han vil ikke skade andre, så han prøver å holde det inni seg - det kommer i tillegg, irriterer ham. F.eks. i dag... Han skulle lage middag for oss og rydde i huset sitt underveis. Han hadde planlagt en skikkelig kosekveld for oss, men så måtte han jobbe overtid og kvelden ble litt annerledes. Han var i kjempe godt humør, vi spiste middag sammen, han tullet og tøyset, kanskje mer en han pleier å gjøre. Og plutselig eksploderte han - begynte å slå veggen, skrek, slo seg, det så ut at det var en ballong inniham som skulle eksplodere, men han holdt det pga ingen ble skadet. Han skjønner at det er et eller annet med ham og han vil gjerne komme seg ut av det, men det går ikke an. Alt han blir sagt, gjør det bare verre. Sånt skjer ca en gang i måneden og varer 4 - 5 dager. Første dagen er den verste, resten av tiden - negativ og passiv. Han tok heroin for ca 1 år, når han var 17, og han sluttet med 'lykkepiller' i august, de tok han ca 8 måneder, og han røyker hasj av og til. Ellers han har epilepsi (lett form) og tar medisin. Jeg vet han hadde en bror med adhd. Jg vil gjerne hjelpe ham og han vil bli frisk, men han er ikke klar til å gå hos legen ennå. Kanskje vi får noen svar, hva skjer med ham.

[Gjest bippp]

Ble han så sint etter at han sluttet med "lykkepillen", eller før? Hasj er ingen god nervemedisin ihvertfall, han bør vel søke hjelp et sted? Dra han med deg til fastlegen, still krav om det!

[Gjest megogmeg]

Ble han så sint etter at han sluttet med "lykkepillen", eller før? Hasj er ingen god nervemedisin ihvertfall, han bør vel søke hjelp et sted? Dra han med deg til fastlegen, still krav om det!

Kanskje trening kunne være en positiv ting for han. En sport hvor han kan få ut litt aggresjon. Det er jo fryktelig vondt og ha det slik inni seg og han trenger og reagere.

Jeg forstår jo også ditt ønske om og hjelpe han, men kanskje dette rett og slett er noe han må ta tak i på egenhånd. Jeg hadde i hvertfall ikke godtatt at han "nesten river ned huset" i sinne. Da hadde jeg bedt han gå ut, løpe seg en tur eller hva som helst, bare jeg kunne spart meg selv for det.

Foreslår at dere snakker sammen omm alernative måter og avreagere på når han ikke er sint jeg.

Hvorfor det er slik finner man kanskje aldri ut, men og finne ut hvordan man løser dette til det beste for dere begge er viktig.