Personlighetsforstyrrelse?

[Gjest Anonym bruker]

Etter snart 15 års (!) slit - eller heller engagement - er det nå verre en noen gang for far å få se sine barn. Dette til tross for rettsak hvor far fikk medhold på alle punkter. Som besteforeldre har vi også hatt kontakt med barna ,fra de var små, som nå er i ten-årene. Det nærmer seg 1 år siden vi sist så dem tiltross for gjentatte forsøk både pr. telefon (ikke svar),mail osv. Vårt spørsmål er: Hvordan kan et vel-utdannet menneske med en resurssterk familie bak seg, få tenåringer som er midt i "protestalderen" til å "kutte ut" en familie de har hatt jevnlig kontakt med hele sitt liv?De har hele tiden vis at de har trivdes her. Det tilspisset seg ytterligere etter rettsaken, og hvordan går det an å ha slike "hevntanker" i så mange år?

[frosken]

Jeg har ikke noe svar til deg, men har sett dette skje hos noen venner av meg for noen år tilbake. Jeg synes det var utrolig trist å se oppegående mennesker bruke barn og ungdom i en konrlikt, og resultatet var at tre døtre mistet kontakt med sin far. Konflikten lever i beste velgående nå mer enn 10 år senere.

[chico60]

Hei. Du sier selv at de er i protestalderen og dermed antagelig likegyldig, selvom dere er besteforeldre. Men jeg oppfatter det du sier er at dere alltid har vært i konflikt med barnas mor/foreldre. Hvis dere i den tiden har vært frustrert (selvfølgelig) og har kommet med utsagn som ikke har falt i smak hos motparten og mor har en usympatisk personlighet eks vis psykopat og mors foreldre ikke vil innse dette/eller redd for at de selv vil miste kontakt med barnebarna, så kan de mistenkes for å være konfliktsky osv osv. Er jeg inne på noe?

[klaraklokere]

Hei. Du sier selv at de er i protestalderen og dermed antagelig likegyldig, selvom dere er besteforeldre. Men jeg oppfatter det du sier er at dere alltid har vært i konflikt med barnas mor/foreldre. Hvis dere i den tiden har vært frustrert (selvfølgelig) og har kommet med utsagn som ikke har falt i smak hos motparten og mor har en usympatisk personlighet eks vis psykopat og mors foreldre ikke vil innse dette/eller redd for at de selv vil miste kontakt med barnebarna, så kan de mistenkes for å være konfliktsky osv osv. Er jeg inne på noe?

Til anonym. Jeg lurer på om chico..har rett i sin teori? Dere har ikke fortsatt denne dialogen så jeg trekker den konklusjonen at han/hun traff spikern på hodet? Kjenner noen som har vært i samme situasjon og den konflikten utviklet seg og ikke i god retning for den det gjaldt.

[Gjest]

Hei. Du sier selv at de er i protestalderen og dermed antagelig likegyldig, selvom dere er besteforeldre. Men jeg oppfatter det du sier er at dere alltid har vært i konflikt med barnas mor/foreldre. Hvis dere i den tiden har vært frustrert (selvfølgelig) og har kommet med utsagn som ikke har falt i smak hos motparten og mor har en usympatisk personlighet eks vis psykopat og mors foreldre ikke vil innse dette/eller redd for at de selv vil miste kontakt med barnebarna, så kan de mistenkes for å være konfliktsky osv osv. Er jeg inne på noe?

Det er vanskelig å beskrive et helt bilde av situasjonen - da ville det bli en bok. Dette kan man ikke kalle en" konflikt", fordi vi har aldri fått snakke skikkelig med moren og heller aldri baksnakket henne til barna. Det vi vil vite er: Hvorfor vil hun ikke ha noe med oss å gjøre og hva har hun sagt til barna? De har alltid gitt uttrykk for å ha villet komme - når de først er her. Vi bor tross alt i samme by.....Vi er kommet til at vi får ta tiden til hjelp og håpe de kan klare å ta en selvstendig avgjørelse når de blir eldre.

[chico60]

Det er vanskelig å beskrive et helt bilde av situasjonen - da ville det bli en bok. Dette kan man ikke kalle en" konflikt", fordi vi har aldri fått snakke skikkelig med moren og heller aldri baksnakket henne til barna. Det vi vil vite er: Hvorfor vil hun ikke ha noe med oss å gjøre og hva har hun sagt til barna? De har alltid gitt uttrykk for å ha villet komme - når de først er her. Vi bor tross alt i samme by.....Vi er kommet til at vi får ta tiden til hjelp og håpe de kan klare å ta en selvstendig avgjørelse når de blir eldre.

Må bare innrømme at jeg kjenner igjen situasjonen. Du spør selv om eks vis en personlighets forstyrrelse. Og jeg er 99% overbevist om at dere står opp mot en psykopat. Og da kan dere (visst) bare glemme "det". Det står helt klart for meg at det er dere som er offer her. Nesten uansett så bør alle foreldre sørge for at barna for samvær med far og besteforeldre. Disse menneskene er tydeligvis ikke opptatt av barnas beste.

[chico60]

Det er vanskelig å beskrive et helt bilde av situasjonen - da ville det bli en bok. Dette kan man ikke kalle en" konflikt", fordi vi har aldri fått snakke skikkelig med moren og heller aldri baksnakket henne til barna. Det vi vil vite er: Hvorfor vil hun ikke ha noe med oss å gjøre og hva har hun sagt til barna? De har alltid gitt uttrykk for å ha villet komme - når de først er her. Vi bor tross alt i samme by.....Vi er kommet til at vi får ta tiden til hjelp og håpe de kan klare å ta en selvstendig avgjørelse når de blir eldre.

Hei igjen. Har lyst til å spørre siden det aldri har vært en konflikt så må det da forstås som at "ingen" har egentlig snakket med hverandre. Og at dere må mange måter har skygget unna. Tenkt som du sier: kanskje best å vente (til det går seg til). På den måten er dere jo lunkne også mot barnebarna. Er dere konfliktsky? Skal man få til "noe" så må man ta sjansen på at det ikke faller i god jord. Kanksje føler "alle" på motsatt side at dere egentlig ikke bryr dere, eller ikke er til å stole på fordi naturlig nok tar dere sønnens parti? PS: Lurer forresten på hvorfor dere bruker denne debattformen. Dere går jo ikke i dialog med "oss" her inne. Går dere med hodet i sanden?

[Gjest]

Hei igjen. Har lyst til å spørre siden det aldri har vært en konflikt så må det da forstås som at "ingen" har egentlig snakket med hverandre. Og at dere må mange måter har skygget unna. Tenkt som du sier: kanskje best å vente (til det går seg til). På den måten er dere jo lunkne også mot barnebarna. Er dere konfliktsky? Skal man få til "noe" så må man ta sjansen på at det ikke faller i god jord. Kanksje føler "alle" på motsatt side at dere egentlig ikke bryr dere, eller ikke er til å stole på fordi naturlig nok tar dere sønnens parti? PS: Lurer forresten på hvorfor dere bruker denne debattformen. Dere går jo ikke i dialog med "oss" her inne. Går dere med hodet i sanden?

Du har kanskje rett m.h.t. at dette ikke er rette fora, men hadde håpet på et svar fra ekspert.

Har prøvet mange ganger å få kontakt - en gang ble det gjort en avtale, men da vi kom var ingen tilstede. Vi betrakter det ikke som konflikt - ikke fra vår side. Vi har aldri hatt problem med å møtes..... At problemet er å "ha kontroll "på alt barna (ungdommene skal være med på. Det har også kommet frem i retten.

Det fører alfor langt å komme inn på alle detaljer - og det er kanskje nødvendig for å forstå saken - - derfor er vi enig i at det lar seg vanskelig å diskutere her.