Litt hjelp, er dere snille?

[not important person]

Hei.

Diagnosert med PTSD. Tidligere gått hos psykolog i en kort periode. Livet har allikevel stort sett vært greit. De siste to månedene har jeg slitt mye med mareritt og flashbacks, er nå helt utslitt. Tester online viser at jeg har en alvorlig depresjon. Umotivert, trøtt, irritabel, sliten, finner ikke glede i ting jeg tidligere fant glede i, spiser lite og har tanker om å skade meg selv/selvmord (men ingen planer).

Jeg takler ikke hverdagen lenger, men har aleneansvar for barn. Har ikke mulighet for avlastning, selv om dette helt klart ikke vil gå mye lengere. Barna får mat, klær, søvn, trøst. Men jeg gråter mye, orker ikke ta de med ut, blir fort irritert/sint. Flashbackene gjør også at jeg har panikkanfall og mister kontakten med virkeligheten i korte og lengere perioder.

Jeg skjønner at jeg må til fastlegen min, men hva kan jeg be henne om? Ventelister for å få hjelp er lange her jeg bor, så vidt jeg har forstått. Og jeg merker at det haster. Ikke spør hvorfor jeg har latt det gå så langt, jeg vet ikke selv.

Kan jeg be om medisiner av fastlegen? Kan jeg be om hastetime noe sted? Hva skal jeg si, for at legen skal forstå at jeg har store problemer akkurat nå?

[Gjest surikatt]

Jeg vet ikke om jeg kan hjelpe så mye, men jeg kan fortelle hva jeg har gjort i lignende situasjon.

Jeg har gått til fastlegen og fortalt akkurat hvordan det er. Ikke noe sminke og bagatellisering.

Har da raskt fått plass/time hos psykiater. Har også fått medisiner av legen (sovemedisiner) og senere mer av psykiater.

Ikke utsett dette mer, ring på mandag. Blir det krise i helga, reis på legevakta.

[Gjest klart du er en important person!]

Har også PTSD. ER begynt med tabletter som heter Pranolol eller noe i den dur. Er fersk med tablettene, så kjenner ikke det helt store enda,men de skal visstnok få oss til å "glemme" eller rettere sagt klare å tenke på traumene uten den samme smerten. De skal også/dermed hjelpe oss til å få en bedre hverdag.

Ikke veldig kjent bruk i Norge, men i USA. Så et innslag om det på 60 minutes på tv2, det gjorde tilfeldigvis også fastlegen min. Vi ble enige om å prøve. Medisinen er egentlig en beta-blokker, og den skal også virke profylaktisk (forebyggende) på migrene. Midt i blinken, og forhåpentligvis to fluer i ett smekk for meg. Muligens også for deg? Ihvertfall et forslag. Du kan jo høre med lege eller psykiater, er spent på om NHD kommenterer dette også.

Et lite oppløftende ord til slutt. Du er nok nede i en bølgedal nå. Husk at ting blir bedre. Det kan virke så godt som umulig, men forsøk å ta et tak i deg selv, sett deg små mål. Feks kan du begynne med å ta ungene ut på en gåtur hver søndag. Eller en an, gjerne fast dag i uken. Trenger ikke være så langt, men jeg tror det vil gi deg et bittelite overskudd, og kan hjelpe deg til å få tankene dine over på noe annet enn det du sliter med. Forresten er kryssordløsning også veldig effektivt (for meg). Da er jeg så konsentrert om å finne de riktige ordene, at jeg glemmer vonde tanker. Jeg blir også stuptrøtt av å løse kryssord, så jeg pleier å gjøre det på sengen. Legger meg en halvtime før, kryssordet og meg, og stort sett sovner vi side om side :-) Da er jeg så trøtt, og siden ekle tanker overhodet ikke har fått svirre rundt før jeg sovner, sovner jeg så godt at marerittene sjeldnere får innpass.

Et lite tips til deg bare, for jeg vet hvor inderlig fælt det er med mareritt, flashbacks, og elendige dager.

Klart du må få hjelp til å bearbeide, men samtidig må du prøve å komme ut av denne sirkelen du har blitt påført. Da er det viktig å motivere seg selv, også mens man venter på terapi o.l. Jeg vet det er alt annet enn lett, men samle din styrke (for den har du!), og løft deg selv opp. Husk at du har en eller flere årsaker til din tilstand, så når du får bukt med det du har gjennomlevd, vil nok ting bli mye lysere. Pass bare på at du ikke havner i en dyp depresjon samtidig, det er lett for. Så bestem deg for å prøve selv også, samtidig som du også (over helgen/mandag?) tar en telefon til fastlegen din, og forteller at du trenger hjelp. Er det lang ventetid, kan du bestille en vanlig time, og bruke denne til å prate, viss kjemien er grei.

TFT, tankefeltterapi er også verdt å prøve. Let på nettet, evt gule sider el.l, og finn en i nærheten som utøver TFT. Dette går ut på at terapeuten spør deg om du kan tenke på visse hendelser, og mens du tenker på det, vil han dunke deg forsiktig i pannen. Tenk at så enkelt kan det gjøres. Det skal også fungere, det har jeg sett flere eksempler på-

Ønsker deg av hele mitt hjerte lykke til. Stor klem. Og

[Dorthe]

Jeg vet ikke om jeg kan hjelpe så mye, men jeg kan fortelle hva jeg har gjort i lignende situasjon.

Jeg har gått til fastlegen og fortalt akkurat hvordan det er. Ikke noe sminke og bagatellisering.

Har da raskt fått plass/time hos psykiater. Har også fått medisiner av legen (sovemedisiner) og senere mer av psykiater.

Ikke utsett dette mer, ring på mandag. Blir det krise i helga, reis på legevakta.

Bor du i Oslo?

[not important person]

Jeg vet ikke om jeg kan hjelpe så mye, men jeg kan fortelle hva jeg har gjort i lignende situasjon.

Jeg har gått til fastlegen og fortalt akkurat hvordan det er. Ikke noe sminke og bagatellisering.

Har da raskt fått plass/time hos psykiater. Har også fått medisiner av legen (sovemedisiner) og senere mer av psykiater.

Ikke utsett dette mer, ring på mandag. Blir det krise i helga, reis på legevakta.

Jeg får overlate dette til fastlegen og håpe det finnes et slikt tilbud du nevner. Tusen takk for den lille dytten i ryggen, jeg skal kvinne meg opp og ringe mandag morgen.

[not important person]

Har også PTSD. ER begynt med tabletter som heter Pranolol eller noe i den dur. Er fersk med tablettene, så kjenner ikke det helt store enda,men de skal visstnok få oss til å "glemme" eller rettere sagt klare å tenke på traumene uten den samme smerten. De skal også/dermed hjelpe oss til å få en bedre hverdag.

Ikke veldig kjent bruk i Norge, men i USA. Så et innslag om det på 60 minutes på tv2, det gjorde tilfeldigvis også fastlegen min. Vi ble enige om å prøve. Medisinen er egentlig en beta-blokker, og den skal også virke profylaktisk (forebyggende) på migrene. Midt i blinken, og forhåpentligvis to fluer i ett smekk for meg. Muligens også for deg? Ihvertfall et forslag. Du kan jo høre med lege eller psykiater, er spent på om NHD kommenterer dette også.

Et lite oppløftende ord til slutt. Du er nok nede i en bølgedal nå. Husk at ting blir bedre. Det kan virke så godt som umulig, men forsøk å ta et tak i deg selv, sett deg små mål. Feks kan du begynne med å ta ungene ut på en gåtur hver søndag. Eller en an, gjerne fast dag i uken. Trenger ikke være så langt, men jeg tror det vil gi deg et bittelite overskudd, og kan hjelpe deg til å få tankene dine over på noe annet enn det du sliter med. Forresten er kryssordløsning også veldig effektivt (for meg). Da er jeg så konsentrert om å finne de riktige ordene, at jeg glemmer vonde tanker. Jeg blir også stuptrøtt av å løse kryssord, så jeg pleier å gjøre det på sengen. Legger meg en halvtime før, kryssordet og meg, og stort sett sovner vi side om side :-) Da er jeg så trøtt, og siden ekle tanker overhodet ikke har fått svirre rundt før jeg sovner, sovner jeg så godt at marerittene sjeldnere får innpass.

Et lite tips til deg bare, for jeg vet hvor inderlig fælt det er med mareritt, flashbacks, og elendige dager.

Klart du må få hjelp til å bearbeide, men samtidig må du prøve å komme ut av denne sirkelen du har blitt påført. Da er det viktig å motivere seg selv, også mens man venter på terapi o.l. Jeg vet det er alt annet enn lett, men samle din styrke (for den har du!), og løft deg selv opp. Husk at du har en eller flere årsaker til din tilstand, så når du får bukt med det du har gjennomlevd, vil nok ting bli mye lysere. Pass bare på at du ikke havner i en dyp depresjon samtidig, det er lett for. Så bestem deg for å prøve selv også, samtidig som du også (over helgen/mandag?) tar en telefon til fastlegen din, og forteller at du trenger hjelp. Er det lang ventetid, kan du bestille en vanlig time, og bruke denne til å prate, viss kjemien er grei.

TFT, tankefeltterapi er også verdt å prøve. Let på nettet, evt gule sider el.l, og finn en i nærheten som utøver TFT. Dette går ut på at terapeuten spør deg om du kan tenke på visse hendelser, og mens du tenker på det, vil han dunke deg forsiktig i pannen. Tenk at så enkelt kan det gjøres. Det skal også fungere, det har jeg sett flere eksempler på-

Ønsker deg av hele mitt hjerte lykke til. Stor klem. Og

Et hjelpsomt og positivt svar, tusen takk for det.

Du har rett i at jeg må samle styrke nå og gjøre noe positivt. Jeg vet egentlig at det blir bedre igjen og at det er mange tiltak jeg selv kan gjøre, jeg må bare finne kreftene på et eller annet vis. Jeg har skrevet ned medisinen du fortalte om (det var interessant!) og skal nevne den for fastlegen. Forhåpentligvis kan jeg få en time på mandag.

[Orio]

Du kan be fastlegen om å henvise deg til dps, og si at det er akutt. Og at du har små barn å ta deg av, så du trenger hjelp raskt.

Du kan få medisiner av fastlegen. Hun kan også ringe dps/andre for å få råd hvis hun er usikker på hva som er best.

Kommunen skal også ha et tilbud, hvor du skal kunne få hjelp raskt hvis du har akutte problemer.

Innleggelse kan også være aktuelt, men det blir vanskelig når du har barn.

På litt lenger sikt kan det kanskje være en idé å søke om besøkshjem for barna?