Hva skjer med meg?

[Gjest Very frustrated]

Hei! Jeg er usikker på om det er deg eller en annen jeg skal spørre, men siden det ikke dreier seg om noe fysisk så regner jeg med at det er okey å spørre deg. I det siste har jeg vært veldig annerledes enn ellers og det går desverre ut over kjærsten min som jeg er veldig glad i. For det første så har jeg mistet sexlysten, jeg føler meg helt emosjonelt ustabil og har egentlig mest lyst til å bare legge meg under dyna og gråte hele tiden. Jeg klarer fint å være glad, evt. spille glad, i selskap med andre, men det er slitsomt. Jeg kan fort bli sint, spesielt på kjærsten min, og jeg har som regel ingen god grunn til å være så sint. Jeg blir som oftest sint etter at jeg har drukket alkohol. Jeg har jo prøvd å finne ut av det selv, men det er ikke så lett. Det er veldig slitsomt å prøve å finne ut hva som er galt når man allerede har så mange negative tanker. Jeg lurer på om en årsakene til at jeg har det sånn kan være at jeg er misfornøyd med meg selv. Jeg har tidligere hatt bulumi og selv om jeg er en "normal" jente når det gjelder kroppsfasong så er jeg sjeldent fornøyd. Jeg sammenligner meg selv med de fleste og utseendet mitt er alltid i tankene mine, men nå i det siste har det blitt verre. Det er veldig uvant for meg å ha det så vanskelig på innsiden. Jeg er vanligvis en sprudlende og glad jente som er lett å tilfredsstille. Jeg trener, går på skole og har mange venner og omgivelsene mine er egentlig helt perfekte så hvorfor har jeg det ikke bra? Hvorfor føler jeg meg brått usikker på alt og hvorfor i all verden lar jeg det gå ut over han jeg setter mest pris på her i verden, kjærsten min?? Håper på svar til tross for at det kan være vanskelig!

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Nå bare slenger jeg ut noe, altså... men jeg lurer på om du kanskje trenger et nærere forhold til først og fremst din kjæreste... tenker mer "snakke om hva man virkelig føler"...

Kanskje derfor du er frustrert, fordi du ikke har dette...

Men jeg aner jo ingenting om deg, for det er jo ikke så lett å vite sånt bare av å lese et kort innlegg på et nettforum. :-)

[Gjest skipohoi]

Jeg vet ikke hva som skjer med deg, men det høres ikke uvanlig ut for og si det sånn.

Jeg tror de fleste mennesker går igjennom slike faser i livet, uten at det skal sykeliggjøres.

Det er vondt, fryktelig vondt og ha det slik du har det nå. Man er maktesløs og man blir totalt utmattet. Men det går i de aller fleste tilfeller over.

Spørsmålet er om du orker og stå i dette, hvis ikke hadde jeg tatt kontakt med fastlegen for videre og få noen du kan snakke med om dette. Det er slitsomt og ensomt være alene med alle tankene.....