Peter Pan

[Gjest Ignatius81]

Jeg har Peter Pan syndromet. Narsissistisk og umoden. Jeg er Jerry fra Seinfeld, bare uten kule venner og ikke morsom. Jeg er Will gutter er gutter, bare ikke økonomisk uavhengig. Robert De Nero i Taxi-driver.

Pop-psykolgi i filmer altså...

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Er du narsissistisk og umoden? Hvordan har du funnet ut av det?

[Gjest Ignatius81]

Jeg er en "loner", fra engelsk. En "loner" er noen som unngår sosial kontakt, frivillig eller ufrivillig. Definisjonen er negativ, da det er trodd at mennesker er sosiale venser. En tilleggsopplysning er at ensomhet og psyksike lidelser og sosiale vanskeligheter kan knyttes til en "loner". Man kan enten være stolt over betegnelsen, eller skamfull.

Dette fra Wikipedias definsjon på begrepet "loner".

[gif]

Jeg mener selv jeg er det. Jeg lever et barnslig liv.

Korleis barsnleg meiner du?

[Gjest Ignatius81]

Korleis barsnleg meiner du?

Jeg oppfører meg ikke som et barn selvfølgelig, men jeg lever barnslig. Mange i min alder slår seg ned, og jeg bare flyter meningsløst rundt.

[gif]

Jeg oppfører meg ikke som et barn selvfølgelig, men jeg lever barnslig. Mange i min alder slår seg ned, og jeg bare flyter meningsløst rundt.

"Meiningslaust" for kven? Sosiale standard?

Gjer oppførselsen din meining for deg sjølv?

[Gjest Ignatius81]

"Meiningslaust" for kven? Sosiale standard?

Gjer oppførselsen din meining for deg sjølv?

Tilværelsen min gir ikke mye mening nei. Oppførselen min er nesten eksemplarisk.

[gif]

Tilværelsen min gir ikke mye mening nei. Oppførselen min er nesten eksemplarisk.

Veit du kva som ville gitt meining då? Har du klart definerte verdier som du eigentleg vil leve etter?

[Gjest Ignatius81]

Veit du kva som ville gitt meining då? Har du klart definerte verdier som du eigentleg vil leve etter?

Jeg har vel en slags verdiramme for det jeg definerer som et vanlig liv. Jeg vet ikke helt hva som gir mening for meg.

[gif]

Jeg har vel en slags verdiramme for det jeg definerer som et vanlig liv. Jeg vet ikke helt hva som gir mening for meg.

(kvifor) vil du tilstrebe eit "vanleg liv"?

Eg for eigen del trur at meining osv er heilt subjektivt, og kun avhenging av det som gjer meining for ein sjølv. Noko som ikkje nødvendigvis er hus, hund og alt det der.

Men, eg synest også det er meget vanskeleg å vite kva som subjektivt sett gjer meining for meg sjølv.

[Gjest Ignatius81]

(kvifor) vil du tilstrebe eit "vanleg liv"?

Eg for eigen del trur at meining osv er heilt subjektivt, og kun avhenging av det som gjer meining for ein sjølv. Noko som ikkje nødvendigvis er hus, hund og alt det der.

Men, eg synest også det er meget vanskeleg å vite kva som subjektivt sett gjer meining for meg sjølv.

Jeg tilstrever vel et "vanlig" liv fordi det virker tryggere og varmere.

Det er en ting å si at man rent subjektivt og rasjonellt sett har det bra, og alt er greit, men det er noe annet å komme seg ut av de tankene. Jeg tenker av og til at jeg må "vokse opp", for å si det slik. Men jeg vet ikke hvordan jeg går frem.

[gif]

Jeg tilstrever vel et "vanlig" liv fordi det virker tryggere og varmere.

Det er en ting å si at man rent subjektivt og rasjonellt sett har det bra, og alt er greit, men det er noe annet å komme seg ut av de tankene. Jeg tenker av og til at jeg må "vokse opp", for å si det slik. Men jeg vet ikke hvordan jeg går frem.

Kva du gjer nå som objektivt sett er "ikkje voksent" og som du vil bli kvitt? (konkret)

[Gjest Ignatius81]

Kva du gjer nå som objektivt sett er "ikkje voksent" og som du vil bli kvitt? (konkret)

Jeg har hoppet av utdanniger, byttet retninger, brukt over normert tid på studiene. Jeg har i tillegg isolert meg, så situasjonen min er rar. Ligger litt sånn på etterskudd i forhold til andre. Jeg har liksom ikke tatt ansvar for mitt eget livsløp.

[gif]

Jeg har hoppet av utdanniger, byttet retninger, brukt over normert tid på studiene. Jeg har i tillegg isolert meg, så situasjonen min er rar. Ligger litt sånn på etterskudd i forhold til andre. Jeg har liksom ikke tatt ansvar for mitt eget livsløp.

Hm. Men så lenge du tek ansvar mht kva du gjer frå dag til dag, så er det kanskje ok?

Eg er litt motsett, eg har gjenomført alt på kortere tid, eit hesteløp utdanning i heilt anna rettning enn det som eigentleg ligg "mitt hjerte nært", men aldri valgt å bryte av. Har nå svært teoretisk jobb osv medan eg trivs betre å jobbe med hendene.

Psy eg går til sa akkurat at "du må kanskje vurdere jobbsituasjonen din seriøst, og vurdere å begynne på bar bakke att". Altså, "ingen" utbytte av utdannelse. Nå er det ingen eksterne årsaker til å kutte jobb osv. anna enn at eg ikkje trivs (med meg sjølv, bryr meg ikkje om jobben, noko som eg bare gjer). Finne seg sjølv og noko som er nærare.

I så måte kan eg forestille meg at du kanskje har teke konsekvensen av det som skjer rundt deg, og kjenslene dine, og er nærare deg sjølv?

dette sett frå mitt subjektive synspunkt sjølvsagt,

[Gjest Ignatius81]

Hm. Men så lenge du tek ansvar mht kva du gjer frå dag til dag, så er det kanskje ok?

Eg er litt motsett, eg har gjenomført alt på kortere tid, eit hesteløp utdanning i heilt anna rettning enn det som eigentleg ligg "mitt hjerte nært", men aldri valgt å bryte av. Har nå svært teoretisk jobb osv medan eg trivs betre å jobbe med hendene.

Psy eg går til sa akkurat at "du må kanskje vurdere jobbsituasjonen din seriøst, og vurdere å begynne på bar bakke att". Altså, "ingen" utbytte av utdannelse. Nå er det ingen eksterne årsaker til å kutte jobb osv. anna enn at eg ikkje trivs (med meg sjølv, bryr meg ikkje om jobben, noko som eg bare gjer). Finne seg sjølv og noko som er nærare.

I så måte kan eg forestille meg at du kanskje har teke konsekvensen av det som skjer rundt deg, og kjenslene dine, og er nærare deg sjølv?

dette sett frå mitt subjektive synspunkt sjølvsagt,

Ja, jeg vil nå fullføre en studieretning snart, som ikke ligger meg nære til hjertet. Jeg har ingen forbedringer i sikte i privatlivet mitt, og mine "karriere"-muligheter er små¨. Kjenner meg litt som en uansvarlig taper. Slik går nå dagene, og det hjelper ikke på humøret.

[Gjest Høstløvet]

Hvis du tenker på personlighetsforstyrrelsen narsissisme så ville du vel aldri ha omtalt deg som noen narsissist...

Nei, vil tro du er mindre narsissist enn gjennomsnittet i og med at du "erkjenner" det...

Men hvem er vel jeg til å leke psykolog? Kanskje NHD kan kommentere dette.

Tror det er positivt at akkurat du "leker" psykolog:-)

[chico60]

Nei jeg mener ikke personlighetsforstyrrelsen. Jeg bare uttrykker det som et trekk til individet. Jeg er selvopptatt og barnslig. Jeg lever et uansvarlig liv (ikke utsvevende liv, tvert om), og føler meg ikke voksen. Men rar tanke det der.

Hei ignatius! Tror kanskje du føler at andre (familie) forventer seg at du skal etablere deg, gi dem barnebarn osv. Hvilket stjernetegn er du?

[Gjest nissen på lasset]

Jeg oppfører meg ikke som et barn selvfølgelig, men jeg lever barnslig. Mange i min alder slår seg ned, og jeg bare flyter meningsløst rundt.

Hvorfor flytter du meningsløst rundt? Er det noe du søker som du tror du finner om du flytter? Eller flytter du _fra_ noe? Jeg har vært som deg, flyttet rundt og håpt at det blir bedre dit jeg kommer. Men nissen har fulgt med på lasset...

[Gjest nissen på lasset]

Tilværelsen min gir ikke mye mening nei. Oppførselen min er nesten eksemplarisk.

Hva ville du gjort som ikke er eksemplarisk? Jeg får en følelse av at du ikke oppfører deg eksemplarisk fordi du selv vil det, men fordi noen forventer det av deg. Av samme årsak tror jeg du sliter med tanken på at du ikke _har klart_ å etablere deg og alt det der som man forventer av en på din alder.

Jeg er litt eldre enn deg, men i samme situasjon. Min tanke er at mitt liv er _mitt_ liv. Om jeg ikke vil/kan etablere meg nå, så gjør jeg ikke det heller. Ikke har jeg bestemt meg for hvor jeg vil bo. Ikke har jeg en fast jobb som jeg vet med sikkerhet at jeg vil være i i lengre tid. Jeg har så mye å ta igjen når det gjelder utdanning og livserfaring. Dvs sosial livserfaring. Å klare seg selv mentalt. Rent praktisk er det ikke noe problem.

[Gjest nissen på lasset]

Jeg har vel en slags verdiramme for det jeg definerer som et vanlig liv. Jeg vet ikke helt hva som gir mening for meg.

Å finne mening i livet er vanskelig. Men dette er noe man må finne ut på egenhånd og definere selv. Hva andre/samfunnet mener og forventer er ikke nødvendigvis det som er riktig for deg. Våg å kjøre ditt eget løp. Ikke spoler livet ditt med å fokusere på at "nå må jeg snart etablere meg for ikke å henge etter".

Blir litt engasjert nå, fordi jeg står midt oppe i dette selv. Jeg famler meg fram, og prøver å våge noe hver dag. Jeg har f.eks nettopp skrevet søknad på en jobb jeg kan tenke meg, men som jeg på noen områder (de sosiale) kanskje ikke mestrer helt. Men skal jeg komme noen vei med ønskene og målene mine så må jeg våge å drite meg ut litt. Kanskje jeg får jobben og ser at det går helt fint! At mine andre sterke sider er nok. Samtidig vil jeg utvikle mine sosiale ferdigheter på veien. Eller kanskje går det på ræva. Uansett vil jeg lære noe på veien.

Hva har du alltid hatt lyst til innerst inne siden du var liten? Som du kanskje ikke har turt å fortelle til noen fordi du mener du er klønete på visse områder som kreves ift ønsket ditt.