Han viser ikke kjærlighet

[Gjest Håper i det lengste]

Hei Doktor

Endelig klarer jeg å få fortalt dette til noen.

Jeg har en mann som ikke klarer å ta initiativ til å gi klem/berøring eller vise kjærlighet

ved nærhet til meg. Vi har vært sammen i over 11 år, men nå begynner dette å plage

meg. Vi har tre barn, men med de er han kjærlig. Han er riktignok ganske hard å

sur/sint på de, men han viser hver dag nærhet til de i hvertfall.

Min mor har enkelte ganger hintet litt til meg om dette, men jeg sier bare at han er

annerledes når vi er allene. Noe han altså ikke er.

Han nyter min kjærlighet til han. Jeg har alltid vært veldig kosete av meg, men nå

begynner jeg virkelig å savne en som kan komme å gi meg klem eller si noe pent til

meg. Er ikke det helt normalt hos en kvinne da?

Han kommer kun til meg hvis han har behov for sex, å da kan han kose. Men jeg

savner nærhet av og til i hverdagen også, for å si det slik.

Han har vokst opp med en far som er millitærmann , som selv har vært hard. Familien

hans bor i et annet land, hvor det har vært krig å elendighet i mange år nå. Min mann

har også deltatt i krigen, men det ser ikke ut til at det har gitt noe men. Han deltok

ikke lenge.

Hele tiden mens barna våre vokste opp, har vi hatt det fint. Jeg har overstrømmet han

med min kosete væremåte. Heldigvis har han ikke noe i mot å bli kost med. Det liker

han veldig godt.

Nå lurer jeg på om det er mulig å lære noen til å bli flinkere til å vise kjærtegn osv. Jeg

har snakket med han om dette, men det hjelper ikke. Jeg har håpet at min væremåte

skulle smitte over litt på han, men nå er det altså gått 11 år.

Dette problemet har ført til at jeg har vært utro i fylla tidligere, uten at jeg noen gang

har fortalt han dette. Nå har jeg i flere år latt være å gå ut å drikke med venner. Har vel

vokst det fra meg , samt at det er forferdelig for meg å ikke kunne styre meg når jeg

har fått for mye. Disse jeg har vært utro med, har aldri hatt noen betydning for meg.

Jeg har kun nyt det å føle meg attraktiv å ønsket. Jeg er forferdelig skammelig over

dette, og har hatt store problemer med meg selv etter jeg har vært utro.

Jeg håper inderlig at du har noen gode råd å gi meg. For jeg hadde aldri fått han med til

psykolog eller lignende. Han anser ikke dette som noe problem. Hva kan jeg gjøre?

Siden vi har tre barn sammen og det faktum at vi er glad i hverandre, så har jeg ikke

lyst til å gå fra han.

Hilsen en som

[Gjest rota]

Jeg har lest ditt innlegg og beundrer deg som har holdt ut så lenge uten det elementære behov tilfredstilt. Selv om du har vært utro og fått litt der, så er det jo ikke derfra du ønsker kjærlighet. Det kan nok tenkes at krigsopplevelser har gitt ham men likevel. Har hørt at de som har sett vonde ting, kan få problemer med å vise kjærlighet. På den annen side, så "trenger" han jo ikke å vise kjærlighet, siden du er så flink til det, og han får det han trenger av deg. Men alle som er glad i noen føler for å vise det, så det er klart han må ha et eller annet problem som gjør at han ikke klarer og gi.

Kan han ha opplevd noe veldig vondt som han ikke har fortalt til noen, og som han ikke klarer og snakke om. Hvis han innrømmer at dette er et problem så må han liksom gå til kjernen av problemet og der kan det ligge noe han helst ikke vil føle på, så han avfeier det med at det ikke er noe problem. Dette var bare et forslag fra min side, håper du får et bedre svar fra NHD eller andre som kan ha noe erfaring på dette.

Håper du får den kjærlighet du fortjener etterhvert.

[Gjest Håper i det lengste]

Jeg har lest ditt innlegg og beundrer deg som har holdt ut så lenge uten det elementære behov tilfredstilt. Selv om du har vært utro og fått litt der, så er det jo ikke derfra du ønsker kjærlighet. Det kan nok tenkes at krigsopplevelser har gitt ham men likevel. Har hørt at de som har sett vonde ting, kan få problemer med å vise kjærlighet. På den annen side, så "trenger" han jo ikke å vise kjærlighet, siden du er så flink til det, og han får det han trenger av deg. Men alle som er glad i noen føler for å vise det, så det er klart han må ha et eller annet problem som gjør at han ikke klarer og gi.

Kan han ha opplevd noe veldig vondt som han ikke har fortalt til noen, og som han ikke klarer og snakke om. Hvis han innrømmer at dette er et problem så må han liksom gå til kjernen av problemet og der kan det ligge noe han helst ikke vil føle på, så han avfeier det med at det ikke er noe problem. Dette var bare et forslag fra min side, håper du får et bedre svar fra NHD eller andre som kan ha noe erfaring på dette.

Håper du får den kjærlighet du fortjener etterhvert.

Takk rota )

Men mannen min er veldig psykisk sterk å jordnær. Hadde han fått problemer av

krigen, så hadde han sakt det.

Problemet ligger vel heller i det at han har selv har hatt en streng far. Noe jeg innbiller meg

kan ha en årsak.

Han er en utrolig snill å omtenksom mann skjønner du, men han klarer ikke å vise _meg_

kjærtegn. Han vet ikke helt selv hvorfor heller.

Han kommer fra et land som har en helt annen kultur en oss, så det kan kanskje også

spille litt inn?

Han viser stor respekt for meg, å han har sakt to ganger i løpet av den tid vi har vært

sammen at han er utrolig glad i meg. Å det kom veldig spontant )noe jeg levde på

lenge.

Han syntes at man ikke skal si de ordene for mye, da han syntes det virker litt falskt

eller ikke har samme "magi" som når de blir sakt litt sjeldnere.

Når jeg påpeker hvor lite han har sakt det, sier han at jeg glømmer fort )

Men saken er det at uten de to gangene, så har jeg måtte spurt han om han er glad i

meg. Å det er ikke det samme syntes jeg. Jeg har overhode ikke mast på han om dette

altså, bare så det er helt klart )

Etter hvert som åra har gått, så har jeg også blitt mindre flink til å vise han

oppmerksomhet på det planet. Så jeg er ingen "klegg" lenger )

Jeg var nok det før, men som sakt så nøytt han det fullt ut.

Jeg ønsker nok at han var litt mer klengete av og til ) men det klarer han altså ikke.

Det er jo forståelig, for vi er alle forskjellig. Men at han av og til kunne gi meg en klem

osv hadde ikke vært å forakte )

Det er godt at du forstår meg. Det betyr mye for meg.

Håper selv at jeg får et svar fra doktoren også )

Håper han har et råd til meg.

Takk igjen for at du gadd å svare meg ))

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har du hørt denne: "Hvor mange psykiatere trenger en for å skifte en lyspære?"

..............

Svar: "Det er nok med en, men pæren må ville det selv."

Dersom du får forklart mannen din hva du ønsker, OG han selv ønsker å forandre seg, er endring mulig.

Dersom han ikke ser/vil se problemet ditt eller ikke _ønsker_ å endre seg, vil han forbli slik han er.