sevskading og selvmordsforsøk

[Gjest hunntikka]

Jeg har ei søster som er selvskader og som i går prøvde å ta livet sitt. Det er ett år siden forrrige gang. I forhold til søsken og foreldre klarer hun å holde maska, men så flipper hun helt ut når hun blir alene. Hun flyttet for seg selv av eget ønske, og sier at det er det hun liker best, men tror vel egentlig at det er fordi at hun da kan kutte seg uten å måtte gjemme seg for oss. Har prøvd å prate med henne om hva som er problemet, men tror ikke hun helt vet det selv heller. Hun har vært inne i psykriatrien siden første selvmordsforsøk, men det ser absolutt ikke ut til å hjelpe, hun går inn og ut av avdelingen, og får masse forskjellige medisiner, og ikke av samme lege engang! Kjenner at vi rundt begynner å bli ganske oppgitte og maktesløse, og ser vel ikke noe positivt på psykriatrien. Finnes det alternative behandlinger? Hun er myndig, så ting må jo skje frivillig, selv om vi vel egentlig skulle ønske at vi kunne tvangsende henne til et sted der de tar tak i hva som er problemet og hjelper henne ut av dette forferdelige stedet hun er på inni seg selv.

[Gjest fikk ingen hjelp]

Medisin medisin.... Det er trist syns jeg og må vel betraktes som en utfordring for helsevesenet å medisinere for enhver pris. Tror allikevel at psykiatrien har kommet lenger. På nettet vil du finne forskningsrapporter som oppfordrer pskologer/psykiatere å ta tak i "den gode samtalen". Selv ga jeg opp i psykiatrien når jeg var plaget av dyp depresjon i en periode. Jeg ble så lei av alle de skjemaene jeg skulle fylle ut. For ikke å snakke om all den tiden jeg ble gående der uten terapi. Det var ferie og det var ditten og det var datten.... Tilslutt ga jeg meg. Og har i ettertid måttet jobbe med meg selv stort sett alene. Har jeg kommet over det verste perioden? Ja.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Best behandling for disse problemene er fast poliklinisk behandling over tid. Ofte ligger det en borderline personlighetsforstyrrelse i bunnen.

Det er ikke gjort studier som viser at noe har effekt på selvskading bortsett fra en ting: Personen bestemmer seg for å slutte med selvskadingen.

[Gjest hunntikka]

Best behandling for disse problemene er fast poliklinisk behandling over tid. Ofte ligger det en borderline personlighetsforstyrrelse i bunnen.

Det er ikke gjort studier som viser at noe har effekt på selvskading bortsett fra en ting: Personen bestemmer seg for å slutte med selvskadingen.

hva skal til for å få fast poliklinisk behandling? hun har vært noe på et dagsenter, men de mener hun ikke trenger å være der heller.Vi vet ingenting om hun har fått en diagnose eller noenting, da hun holder oss helt utenfor. Vi vil jo hjelpe henne så godt vi kan men aner ikke hva vi skal gjøre eller hvordan... Dette er spesielt hardt for mamma som er den hun er mest taus mot, og som ikke aner hva godt hun skal gjøre for henne.

[frosken]

Best behandling for disse problemene er fast poliklinisk behandling over tid. Ofte ligger det en borderline personlighetsforstyrrelse i bunnen.

Det er ikke gjort studier som viser at noe har effekt på selvskading bortsett fra en ting: Personen bestemmer seg for å slutte med selvskadingen.

Er det gjort noen gode studier på hva som får folk til å bestemme seg for å slutte med selvskading?

Jeg forestiller meg at en god allianse med en kompetent behandler kan være en viktig faktor.

[multippel]

hva skal til for å få fast poliklinisk behandling? hun har vært noe på et dagsenter, men de mener hun ikke trenger å være der heller.Vi vet ingenting om hun har fått en diagnose eller noenting, da hun holder oss helt utenfor. Vi vil jo hjelpe henne så godt vi kan men aner ikke hva vi skal gjøre eller hvordan... Dette er spesielt hardt for mamma som er den hun er mest taus mot, og som ikke aner hva godt hun skal gjøre for henne.

Hun burde jo få utredning på en dps, må få henvisning fra lege. Siden vil dps legge opp den behandling hun trenger.

Når det gjelder selvskading så kan det såvidt jeg har forstått være flere grunner til at folk driver med dette. Men ett element er at selve skadingen faktisk kan utløse kjemi i kroppen som kan gi ro. Så for mange er selvsakding en måte å lage ro i kroppen på. Jeg har en datter som har selvskadet seg endel. Det er ikke gøy som pårørende. Men jeg har satt meg ned med henne og fortalt henne at å skade seg selv er ett valg hun tar. Jeg kan ikke hindre henne i det. Jeg hadde da renset rommet hennes gang på gang for skarpe gjenstander. Jeg fortalte henne at jeg vet at hun forsatt gjør det. Jeg fortalte at jeg hadde funnet saks og barberblader. Men sa jeg. Jeg kommer ikke til å fjerne dette.

Vi snakket rundt dete om hvorfor hun gjør som hun gjør. Kandu ikke bare slutte da sier jeg....nei hun kan ikke sier hun...men at hun gjør det mindre og mindre.

Jeg har valgt å ikke fokusere på skadingen samtidig som jeg viser henne at jeg følger med. Jeg prøver å fokusere på andre ting.

[frosken]

Hun burde jo få utredning på en dps, må få henvisning fra lege. Siden vil dps legge opp den behandling hun trenger.

Når det gjelder selvskading så kan det såvidt jeg har forstått være flere grunner til at folk driver med dette. Men ett element er at selve skadingen faktisk kan utløse kjemi i kroppen som kan gi ro. Så for mange er selvsakding en måte å lage ro i kroppen på. Jeg har en datter som har selvskadet seg endel. Det er ikke gøy som pårørende. Men jeg har satt meg ned med henne og fortalt henne at å skade seg selv er ett valg hun tar. Jeg kan ikke hindre henne i det. Jeg hadde da renset rommet hennes gang på gang for skarpe gjenstander. Jeg fortalte henne at jeg vet at hun forsatt gjør det. Jeg fortalte at jeg hadde funnet saks og barberblader. Men sa jeg. Jeg kommer ikke til å fjerne dette.

Vi snakket rundt dete om hvorfor hun gjør som hun gjør. Kandu ikke bare slutte da sier jeg....nei hun kan ikke sier hun...men at hun gjør det mindre og mindre.

Jeg har valgt å ikke fokusere på skadingen samtidig som jeg viser henne at jeg følger med. Jeg prøver å fokusere på andre ting.

Du er en ultraflink mamma!

[Gjest]

Hun burde jo få utredning på en dps, må få henvisning fra lege. Siden vil dps legge opp den behandling hun trenger.

Når det gjelder selvskading så kan det såvidt jeg har forstått være flere grunner til at folk driver med dette. Men ett element er at selve skadingen faktisk kan utløse kjemi i kroppen som kan gi ro. Så for mange er selvsakding en måte å lage ro i kroppen på. Jeg har en datter som har selvskadet seg endel. Det er ikke gøy som pårørende. Men jeg har satt meg ned med henne og fortalt henne at å skade seg selv er ett valg hun tar. Jeg kan ikke hindre henne i det. Jeg hadde da renset rommet hennes gang på gang for skarpe gjenstander. Jeg fortalte henne at jeg vet at hun forsatt gjør det. Jeg fortalte at jeg hadde funnet saks og barberblader. Men sa jeg. Jeg kommer ikke til å fjerne dette.

Vi snakket rundt dete om hvorfor hun gjør som hun gjør. Kandu ikke bare slutte da sier jeg....nei hun kan ikke sier hun...men at hun gjør det mindre og mindre.

Jeg har valgt å ikke fokusere på skadingen samtidig som jeg viser henne at jeg følger med. Jeg prøver å fokusere på andre ting.

Hun er på dps nå, men det er ikke første gangen hun er der. Jeg vet ikke helt hva behandlingstilbud de har tilbudt henne, men hun går til psykolog en gang i uka, og ellers er hun tilbudt et glassmalingskurs! De sier hun er for frisk til å være på dps, men det virker jo absolutt ikke sånn!

Når det gjelder å rense rommet for alt som brukes til selvskading, er jeg utav telling. Vi har prøvd å snakke med henne, men hun setter opp en likegyldig mine, og nekter å snakke. Kjekt å høre at du (multippel) har funnet en måte å takle det på, og at du har fått svar. Det er kjempebra!!

[frosken]

Hun er på dps nå, men det er ikke første gangen hun er der. Jeg vet ikke helt hva behandlingstilbud de har tilbudt henne, men hun går til psykolog en gang i uka, og ellers er hun tilbudt et glassmalingskurs! De sier hun er for frisk til å være på dps, men det virker jo absolutt ikke sånn!

Når det gjelder å rense rommet for alt som brukes til selvskading, er jeg utav telling. Vi har prøvd å snakke med henne, men hun setter opp en likegyldig mine, og nekter å snakke. Kjekt å høre at du (multippel) har funnet en måte å takle det på, og at du har fått svar. Det er kjempebra!!

Ukentlige samtaler med psykolog er sannsynligvis et egnet behandlingstilbud, men det kan ofte ta svært lang tid før behandlingen gir vesentlig endring.

Enkelte steder i landet - blant annet i Oslo - behandles denne type problemstillinger ikke alltid ved dps, men derimot hos privatpraktiserende terapeuter som har refusjonsavtaler med det offentlige. Mange pasienter som har behov for langvarig behandling må selv kontakte privatpraktiserende behandlere for å få nødvendig hjelp.

[Orio]

Hun er på dps nå, men det er ikke første gangen hun er der. Jeg vet ikke helt hva behandlingstilbud de har tilbudt henne, men hun går til psykolog en gang i uka, og ellers er hun tilbudt et glassmalingskurs! De sier hun er for frisk til å være på dps, men det virker jo absolutt ikke sånn!

Når det gjelder å rense rommet for alt som brukes til selvskading, er jeg utav telling. Vi har prøvd å snakke med henne, men hun setter opp en likegyldig mine, og nekter å snakke. Kjekt å høre at du (multippel) har funnet en måte å takle det på, og at du har fått svar. Det er kjempebra!!

Psykolog en gang i uka høres ut som et godt tilbud.

Glassmalingskurs kan også være en god idé. Ikke som direkte behandling, men for å få noe å være opptatt av i hverdagen. Hva fyller hun ellers dagene med? Går hun på skole eller jobber?

[Gjest bippp]

Selvskading er vanedannende, det må avvennes, gradvis. Man kan bestemme seg for å slutte brått, men som regel kommer noen "sprekk" før man slutter helt. Kan sammenlignes med røykeavhengighet, alkohol osv...Må rett og slett finne andre, bedre måter å takle problemer i livet på, det kan ta tid, men det er fullt mulig å slutte hvis viljen er stor nok!

[multippel]

Du er en ultraflink mamma!

Tusen takk:-) Jeg gjør så godt jeg kan....og lydhør for gode råd er jeg når jeg forstår at de er gode! Du har vært en god samtalepartner i dette frosken!