verdensfjern

[dagdrommer]

jeg er mye plaget med dagdrømming. jeg drømmer at jeg skader meg, tar livet av meg og andre, at jeg blir truet og utsatt for vold. jeg føler ikke at jeg kan styre dette lenger, jeg har ikke kontroll på hvordan drømmene utvikler seg og jeg blir ofte sjokkert over hvordan det ender. (jeg husker de som regel etterpå). dagdrømmingen gjør at jeg blir usosial, jeg skulker arbeidet for å være hjemme og drømme, jeg spiser ikke, sover lite og får ikke noe ut av dagen. jeg kan også dagdrømme når jeg kjører bil, noe som fører til at jeg tidvis blir veldig uoppmerksom. hvis noen snakker til meg når jeg er inne i en slik "drøm" får de ikke noe svar, eller jeg blir aggressiv. noen ganger har jeg sittet og drømt meg bort i flere timer uten at jeg har merket verden rundt meg.

hva skal jeg gjøre? jeg merker at verden sklir mer og mer vekk fra meg. klarer ikke delta i noe lenger. skader meg selv i virkeligheten også og tenker på å ta livet av meg. har forsøkt dette tidligere. føler ikke at jeg har kontroll på meg selv og mine egne handlinger lenger. bekymrer jeg meg unødig?

[Gjest megogmeg]

Jeg ville nå i hvertfall tatt kontakt med noen for og få hjelp....

[dagdrommer]

Jeg ville nå i hvertfall tatt kontakt med noen for og få hjelp....

har prøvd å forklare legen min hvordan jeg har det, men fikk beskjed om at jeg ikke trengte å bekymre meg fordi det er vanlig å dagdrømme. det forstår jeg, men er kommet dit at jeg ikke er i stand til å leve i den vanlige verden, og ikke makter min egen drømmeverden. hva gjør jeg da? har også fått beskjed om at jeg bare må slutte å dagdrømme, og ta tak i livet mitt, men det klarer jeg ikke. dagdrømmingen og flukten fra virkeligheten skjer helt automatisk... vet ikke hva jeg skal gjøre og heller ikke om det er noe andre kan gjøre. orker ikke denne situasjonen noe mer. kan medisiner hjelpe? er det noe legene kan gjøre? får så angst av alt dette her og usikkerheten...

[Gjest megogmeg]

har prøvd å forklare legen min hvordan jeg har det, men fikk beskjed om at jeg ikke trengte å bekymre meg fordi det er vanlig å dagdrømme. det forstår jeg, men er kommet dit at jeg ikke er i stand til å leve i den vanlige verden, og ikke makter min egen drømmeverden. hva gjør jeg da? har også fått beskjed om at jeg bare må slutte å dagdrømme, og ta tak i livet mitt, men det klarer jeg ikke. dagdrømmingen og flukten fra virkeligheten skjer helt automatisk... vet ikke hva jeg skal gjøre og heller ikke om det er noe andre kan gjøre. orker ikke denne situasjonen noe mer. kan medisiner hjelpe? er det noe legene kan gjøre? får så angst av alt dette her og usikkerheten...

Det virker ikke som om du har klart og formidle dette ordentlig til legen din, så jeg synes du skal prøve igjen jeg. Og sørg nå for og få det ut slik det virkelig oppleves. Du kan jo eventuelt ta ut det du har skrevet i innlegget her og ta det med til han

Og ja dette kan du helt klart få hjelp for, hva slags hjelp får eventuelle behandlere avgjøre - da jeg bare er et medmenneske

Bestill ny time hos legen. Føler du at ting blir akutt - oppsøk legevakt.

Lykke til!

[multippel]

har prøvd å forklare legen min hvordan jeg har det, men fikk beskjed om at jeg ikke trengte å bekymre meg fordi det er vanlig å dagdrømme. det forstår jeg, men er kommet dit at jeg ikke er i stand til å leve i den vanlige verden, og ikke makter min egen drømmeverden. hva gjør jeg da? har også fått beskjed om at jeg bare må slutte å dagdrømme, og ta tak i livet mitt, men det klarer jeg ikke. dagdrømmingen og flukten fra virkeligheten skjer helt automatisk... vet ikke hva jeg skal gjøre og heller ikke om det er noe andre kan gjøre. orker ikke denne situasjonen noe mer. kan medisiner hjelpe? er det noe legene kan gjøre? får så angst av alt dette her og usikkerheten...

Hvor lenge har du drevet med denne drømmngen?

Alle dagdrømmer tror jeg:-) Men det er forskjell på vanlig dagdrømmng og dette du beskriver her.

[dagdrommer]

Hvor lenge har du drevet med denne drømmngen?

Alle dagdrømmer tror jeg:-) Men det er forskjell på vanlig dagdrømmng og dette du beskriver her.

har dagdrømt periodevis i flere år, omtrent som andre tror jeg, men de siste månedene har det bare blitt værre... føler det blir verre for hver dag. er helt utslitt fysisk og psykisk og raser ned i vekt fordi jeg ikke tar meg tid til å spise, vil bare drømme meg vekk...

[multippel]

har dagdrømt periodevis i flere år, omtrent som andre tror jeg, men de siste månedene har det bare blitt værre... føler det blir verre for hver dag. er helt utslitt fysisk og psykisk og raser ned i vekt fordi jeg ikke tar meg tid til å spise, vil bare drømme meg vekk...

Har det skjedd noe spesielt?

Det kan være vanskelig å forklare en lege hvordan man har det!

Jeg vil anbefale deg å skrive et brev på forhånd eller printe ut det du har skrevet her.

Så ville jeg vært klar på at jeg ville hatt en utredning på et dps.

[dagdrommer]

Har det skjedd noe spesielt?

Det kan være vanskelig å forklare en lege hvordan man har det!

Jeg vil anbefale deg å skrive et brev på forhånd eller printe ut det du har skrevet her.

Så ville jeg vært klar på at jeg ville hatt en utredning på et dps.

det er ikke noe som har skjedd så vidt jeg kan huske. det gjør det enda vanskeligere å ta kontakt med fastlege. hun vil gjerne at jeg skal fortelle hvorfor jeg gjør det... men det vet jeg jo ikke egentlig (vet jeg flykter, men ikke hvorfor) hadde jeg visst det så hadde saken vært en helt annen.

gir opp leger snart, får bare beskjed om at jeg er hypokonder og at andre har større problemer enn meg. jeg vet det og jeg... men det hjelper ikke meg i den situasjonen jeg er nå.

[multippel]

det er ikke noe som har skjedd så vidt jeg kan huske. det gjør det enda vanskeligere å ta kontakt med fastlege. hun vil gjerne at jeg skal fortelle hvorfor jeg gjør det... men det vet jeg jo ikke egentlig (vet jeg flykter, men ikke hvorfor) hadde jeg visst det så hadde saken vært en helt annen.

gir opp leger snart, får bare beskjed om at jeg er hypokonder og at andre har større problemer enn meg. jeg vet det og jeg... men det hjelper ikke meg i den situasjonen jeg er nå.

Syns ikke det du beskriver er noe å skimse av. Det begynner å gå utover ditt funksjonsnivå.

Jeg ville bytta lege om legen ikke vil henvise deg. Fastleger er jo ikke psykiatere. Jeg tror det er ganske variert hvor mye kunnskap de egentlig har om emnet.

Dessuten syns jeg det upassende å snakke om alle de som har det verre....