Til nhd

[Gjest Jente31]

Du har sagt at utålmodighet er en dyd i terapi - en viktig drivkraft for endring.

Vel. Jeg har ofte fått kommentarer om at jeg er utålmodig. Og jeg innser at jeg er det. Men jeg har forstått at jeg bare må bruke tiden til hjelp. Det gjør jeg, men det er mye som skjer, både med meg og rundt meg, som jeg ikke helt forstår alltid.

Jeg har mange tanker og spørsmål men det begrenser seg hva jeg føler jeg kan skrive om her også.

Jeg har vært veldig motivert for å gjøre noe med livet mitt, og jeg har fått mange gode råd her inne, de fleste har jeg fulgt og tatt med meg videre. Jeg har tatt noen vanskelige valg, og jeg har kommet langt. Mye lenger enn jeg trodde var mulig.

Men jeg blir usikker når jeg stadig blir påminnet at ting tar tid.

Er det mulig å bli _for_ motivert, aktiv og engasjert i en slik prosess som jeg er i? Er dette negativt?

Bortsett fra min psykiatriske sykepleier, som hjelper meg med praktiske ting, får jeg (foreløpig) ingen annen hjelp i RL - fikk etter utredningen tilbud om samtaler med en sosionom, men hun kunne ikke hjelpe meg fordi min psyk.sykpl er inne i bildet. Jeg har mye å ta fatt i, og jeg samarbeider aktivt med henne.

Dessuten føler jeg at denne prosessen ikke vil la seg vente på - eller er det ikke sunt å være så utålmodig, aktiv og engasjert?

Jeg vil jo bare videre (

Takk for evt råd/svar..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vanskelig kombinasjon :-)

Være utålmodig og samtidig erkjenne at TTT.

Men sånn er det.

[Gjest Jente31]

Vanskelig kombinasjon :-)

Være utålmodig og samtidig erkjenne at TTT.

Men sånn er det.

Ok, takk for svar og ha en fin dag, hilsen en som nå drar på jobb (som er godt å ha for å få litt avveksling:-)