Samlivsbrudd med selvmordstrusler

[Gjest fortvilet1977]

Vi har hatt et forhold preget av utroskap, løgn og dårlig kommunikasjon. Til slutt ønsket jeg å bryte ut. Dette nektet hun å akseptere. Selv om jeg sa fra helt klart, nektet hun å gå med på det, og presset meg til å bli og prøve på nytt. Dette skjer hele tiden. Jeg får nok, går, hun lover at ting skal bli bedre, jeg går tilbake, vantrives igjen osv. Det er blitt verre og verre. Til slutt møtte jeg en annen som jeg opplever en helt annen kontakt og kommunikasjon med, som gjør at jeg innser at forholdet mitt bare er skadelig for oss begge. Jeg forsøkte å gå, men hun ble hysterisk, truet med selvmord osv. Jeg følte jeg ble fanget, og presset til å lyve og å bli hos henne til tross for at jeg er som et dyr i et bur. I det siste har det blitt ekstremt. Hun tar nøklene til leiligheten, bilnøklene, mobiltelefonen min og gjemmer dem så jeg ikke kommer meg noe sted. De siste ukene har jeg ikke hatt nøkler til huset, hun har full kontroll over hvor jeg er, og kontrollerer hvem jeg snakker med, hvem jeg taster med. Jeg får gå på jobb, men uten husnøkler, og hun overvåker epost og mobil osv. I det siste har det blitt voldelig: jeg samler meg, og sier ”nå vil jeg ikke mer, jeg vil ut, jeg klarer ikke mer” hvorpå hun nekter og blir fysisk, klenger seg til meg, jeg dytter henne vekk og skriker KOM DEG VEKK, går inn på badet, låser meg inne for å være i fred, hun dirker opp låsen og klenger seg til meg, jeg klikker og slår og sparker mens jeg roper at hun skal ha seg vekk fra meg. Resultatet er at hun blir skadet, må til legevakten, blir sykemeldt. Og alt blir bare verre. Truslene om selvmord er der hele tiden. Jeg er blitt en konemishandler, og totalt følelseskald tvers gjennom. Jeg har ikke fortalt dette til noen – ikke hele historien, fordi jeg greier ikke å fortelle hvordan jeg har oppført meg – skamfølelsen er for stor. Til slutt orket jeg ikke mer. Jeg bare dro fra jobben, satte meg på et tog og dro til et ”trygt” sted hos en venn. Dette har jeg gjort før, men da har hun alltid skremt meg hjem igjen, med selvmordstrusler. Men denne gangen ba jeg et familiemedlem dra til henne, og fikk lurt henne til å åpne slik at familiemedlemmet kom seg fysisk inn hos henne. Kort tid etter eksploderte mobiltelefonen min med selvmordstrusler osv. Men hun greide å oppføre noe bedre med familie tilstede enn når vi er alene (men det var veldig tøft, jeg fikk sms med spørsmål om vi hadde sterke piller liggende i huset osv på grunn av trusler.) Familien måtte ta hånd om henne, fikk henne til psykolog, og hun roet seg ned noe. Men nå sier hun at psykologen sier at jeg bør dra hjem til henne i helga og være med på et selskap/arrangement hun har gledet seg til en stund. Jeg synes ikke det virker riktig å skulle late som om alt er bra, det klarer jeg nok ikke, og føler det er bare et triks for å få meg til å komme tilbake. Hun har alltid lovet ting uten å holde det. Ville en psykolog virkelig be noen i vår situasjon å vente noen få dager, og så ”holde fasaden” slik at hun får litt ”ressurser” til å jobbe med seg selv, og så ta ”dette med parforholdet” senere, når HUN har kommet seg mer på beina? Føler jeg holder på å bli lurt igjen…

[Gjest Geir]

Har dere felles barn?

[Orio]

Sånn som hun har oppført seg og behandlet deg ville jeg ikke stolt på henne når hun sier psykologen hennes anbefaler at dere er på arrangementet i helgen sammen. Insister på å få snakke med psykologen, hvis du vurderer å gå med på hennes ønske.

Hva har du gjort med selvmordstruslene? Har du hjulpet henne å kontakte lege/gjort det for henne? Å prøve å skaffe henne hjelp, eller tilbud om hjelp, er det eneste du kan gjøre. Du kan ikke bli hos denne kvinnen fordi hun truer med selvmord, det er jo tydelig at dette ikke er bra for noen av dere. Hvis hun velger å ta livet sitt er det ikke ditt ansvar. Husk det.

Hvis det gjør at du føler deg tryggere kan du informere noen i familien/en venn om at du flytter, samtidig som du oppgir nummeret til fastlegen hennes. Da kan hun få hjelp til å komme til lege hvis ting blir veldig vanskelig.

Mer kan du ikke gjøre.

[multippel]

Hun høres veldig manipulerende ut og jeg tror ikke du kan stole ett sekund på noe av det hun sier, selv ikke når hun er hyggelig og søt.

Det eneste rådet jeg ville gitt om den fremstillingen din er korrekt er å holde mest mulig avstand.

Truslene om selvmord kan du ikke la styre livet ditt.

[Gjest løøøøp!]

Her er det bare en ting å gjøre. Ta beina fatt og løøøp! Allier deg med noen venner som kan hjelpe deg å pakke tingene dine og få dem flyttet en gang hun er til psykolog eller lege. IKKE dra tilbake på et "liksom"-arrangement, det er bare et triks. Skaff deg hemmelig telefonnummer og bo gjerne på et sted hun ikke kan nå deg. Gå til politiet og få besøkelsesforbud for henne. Om hun velger å ta livet sitt er det ikke ditt ansvar.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Hun kommer ikke til å endre seg.

2. Du må bare bestemme deg og gjøre det du må gjøre - komme deg vekk.

3. Hun kommer ikke til å åta livet sitt. Til det elsker hun seg selv for mye.

4. Om hun skader seg, er det kun hennes ansvar.

5. Det hun lider av har et navn/diagnose. Imidlertid krever det at hun har innsikt og ser at problemet ligger hos henne for at hun skal kunne bli bedre. Der er hun ikke nå, og du kan ikke vente på denne eventuelle fremgangen.

[org]

Har dere barn?

[org]

Har dere barn?

Ser nå at Geir har spurt om det samme. Beklager.

Med det samme vil jeg ønske deg lykke til! Tenk på deg selv, og kom deg vekk.

[mariaflyfly]

Hun er voksen og har ansvar for seg sjøl. Du har ikke ansvar for henne.

Kom deg unna.