Det er beinhardt å gjøre det, men..

[Gjest Blomsterbarnet]

Avgifting. Reise til trondheim og få avgiftning i to uker. Blir sluppet ut juleaften..(?)

Herregud. Vil jeg noengang oppleve det jeg ønsker i livet dersom jeg ikke gjør det? Vil jeg kaste bort livet mitt?

Har det så jævlig nå at imovanen jeg får hver dag er eneste lyspunkt. Jeg er både psykisk og fysis avhengig av dem. Av og til bestiller jeg imovane fra nettet (det er faktisk lovlig) og da ender med med dødelige overdoser.

Jeg prøver å flykte på den måten, men også smerten har vært så sterk at jeg ville dø. Men det er et lykketreff at jeglever heldigvis. Har blitt funnet mange ganger.

Fikk vite av nav arbeid at jeg kan fortsette på attføring når jeg blir frisk og at de vil gi støtte til at jeg får fullført mastergraden mine i spesialpedagogikk.

Og jeg ønsker å finne en partner, få barn.

Fortsetter jeg på dette kjøret så vil jegikke oppnå noe. Jeg har lenge tenkt at jeg har kontroll og styring på det. Men det er selvfornektelse.

Skal jeg nå være tøff mot meg selv og tvinge meg gjennom et avgifningshelvete for så å klare meg helt uten lyrica og imovane? (skal erstatte lyrica med busbar) jeg blir nemlig rusa av lyrica.

For en stund siden røyka jeg en del hasj og tok amfetamin. For ikke lenge siden prøvde jeg å ringe en vennine forå få tak i noe amf. Men hun var heldigvis ikke tilgjengelig.

Men hele kroppen strikker i mot, jeg har DA ikke noe rusproblem.

Og hva med etter rusen? Hva fyller jeg tomrommet med da?

[Gjest jeg var ei pilleguri]

Du finner noe annet å fylle tomrommet med, ta det

når det kommer. Først må du på avrusing og bli

ferdig med det. Ikke ta sorgene på forskudd. For sju år siden

var jeg en uke på avrusing, så tre måneder på klinikk..

Har enda ikke tatt ei pille! Du klarer det!

[Gjest fnugget]

Du finner noe annet å fylle tomrommet med, ta det

når det kommer. Først må du på avrusing og bli

ferdig med det. Ikke ta sorgene på forskudd. For sju år siden

var jeg en uke på avrusing, så tre måneder på klinikk..

Har enda ikke tatt ei pille! Du klarer det!

Jeg håper virkelig det!! Jeg håper det...at det er riktig valg..

[frosken]

Jeg håper du tar i mot tilbudet om avrusning.

Det er lenge siden du har skrevet et såpass åpent innlegg om deg selv om dine fremtidsdrømmer som heldigvis fortsatt er der et eller annet sted.

Slik jeg forstår det, så skal du ikke til Trondheim da før om ca 4 uker. Skal du være hjemme i mellomtiden og forberede deg?

Kanskje du har nådd et vendepunkt nå :-)

[Gjest fnugget]

Jeg håper du tar i mot tilbudet om avrusning.

Det er lenge siden du har skrevet et såpass åpent innlegg om deg selv om dine fremtidsdrømmer som heldigvis fortsatt er der et eller annet sted.

Slik jeg forstår det, så skal du ikke til Trondheim da før om ca 4 uker. Skal du være hjemme i mellomtiden og forberede deg?

Kanskje du har nådd et vendepunkt nå :-)

Familien min snakker om å betale for et opphold ved Vangseter..et langt bedre alternativ enn avrusning i to uker og så ut. Broren min sa at han skulle orden det, snakke med foreldrene mine og punge ut selv om nødvendig..blir helt rørt jeg..men jeg takker gladelig i mot tilbudet om det blir....jeg er ferdig nå..ferdig med dette..jeg vil fremover..jeg vil videre...

Jeg prøver å trøste meg selv med at det skal gå bra..det skal skje noe..jeg kan ikke gå her hjemme lenger å putte i meg piller..

tusen takk for svaret kjære frosken

[Gjest velger ano nå.]

Jeg håper virkelig det!! Jeg håper det...at det er riktig valg..

Jeg har selv avruset meg etter pilleavhangighet. Og jeg lurte også mest på hva som kom til å skje etter avrusingen. Hvordan skulle jeg klare meg da! Det har gått over all forventning, og jeg fikk kjenne på kroppen hvor mye angst jeg etterhvert fikk av selve misbruket, eller bruken da. Det skal jo ikke så mye til for å bli avhengig. Jeg falt veldig på plass etter en stund. Det tok mer enn to uker, selv om det verste var over på de ukene. Jeg er overlykkelig for at jeg er medisnfri nå. Tar en imovane et par ganger i mnd, ellers ingen ting. Så kanskje får du deg en positiv overraskelse etterpå. Jeg håper det. Gå for det og lykke til!

Jeg hadde blitt et vrak hvis jeg hadde holdt det gående lenger.

[Gjest fnugget]

Jeg har selv avruset meg etter pilleavhangighet. Og jeg lurte også mest på hva som kom til å skje etter avrusingen. Hvordan skulle jeg klare meg da! Det har gått over all forventning, og jeg fikk kjenne på kroppen hvor mye angst jeg etterhvert fikk av selve misbruket, eller bruken da. Det skal jo ikke så mye til for å bli avhengig. Jeg falt veldig på plass etter en stund. Det tok mer enn to uker, selv om det verste var over på de ukene. Jeg er overlykkelig for at jeg er medisnfri nå. Tar en imovane et par ganger i mnd, ellers ingen ting. Så kanskje får du deg en positiv overraskelse etterpå. Jeg håper det. Gå for det og lykke til!

Jeg hadde blitt et vrak hvis jeg hadde holdt det gående lenger.

tusen tusen takk for fin oppmuntring!!! ;o)

[Gjest velger ano nå.]

tusen tusen takk for fin oppmuntring!!! ;o)

Jeg ville liksom bare fått sagt at jeg skjønner og delte din bekymring.)

Det var jo en grunn til at jeg trengte pillene i utgangspunktet og det virket som en umulig tanke å være uten. Veldig umulig. Men mange av oss, og du føler det sikkert selv også, blir etterhvert et vrak på medisiner, rusmidler. Hvor mye det gjorde meg til et vrak skjønte jeg ikke helt likevel.

Selv synes jeg langpining er verst. Ikke bråslutte, men heller ikke trekke det ut i langdrag. Man blir så sliten av blant annet angstabstinenser over så lang tid.

[Orio]

Jeg vet ikke hva jeg skal si, eller hvordan jeg skal si det jeg tenker.

Er det et tilbud du er fornøyd med? Tror du det vil hjelpe deg videre?

Jeg vet ikke så mye om deg, dine problemer eller hva du har behov for, men det virker som dette tilbudet har gitt deg et håp. Du tør å vise frem dine håp for fremtiden.

Hva skal du gjøre i tiden frem til du skal innlegges? (Er det snakk om en innleggelse?)