Behandling ved personlighetsforstyrrelse

[Gjest Destiny]

Jeg har gått til behandling for depresjon og emosjonelt ustabil pf siden august. Dette var etter et 7 uker langt sykehusopphold pga selvmordsforsøk via forgiftning.

Nå sier psykiateren min at vi bør vurdere å avslutte behandlingen etter jul. Bare prøve å få meg litt mer stabil først, noe som tydeligvis ikke går særlig bra.

Jeg har hørt at det tar mange år å bli bedre av en personlighetsforstyrrelse.

Jeg merker ikke så alt for mye av personlighetsforstyrrelsen min til vanlig... Men de fleste av symptomene er på en måte mine mørke sider. Jeg har ødelagt flere forhold pga. mitt plutselige sinne... Stemningene endres hele tiden. Enten er jeg glad eller kjempelei meg. Har også havnet opp i en del situasjoner som har vært veldig destruktive for meg, og jeg har hatt et alt for høyt alkoholforbruk, noe jeg forsøker etter beste evne å ta tak i nå, da jeg ser konsekvensene dette kan føre til.

Er det virkelig forsvarlig av psykiateren min å ville avslutte behandlingen? Hva da? Tenker han at bare jeg går på lamictal og får stabilisert meg mer så skal alt være så bra? Jeg tror ikke det, jeg trenger hjelp. Å bare sette meg på piller kan vel ikke være den rette løsningen?

[Gjest øyenstikker]

Jeg synes absolutt ikke det er forsvarlig at psykiateren din avslutter behandlingen.Vet ikke hvor mange og framtredene plager du har,men etter selvmordsforsøket (som må tas på alvor) tror jeg du har behov for lengre oppfølging.Du skal ikke la psykiateren få bestemme over deg.Det er tross alt ditt liv det gjelder.Kan dere ikke diskutere dette og høre hva hans argumenter er og på hvilket grunnlag han vil avslutte behandlingen på? Generelt bør behandling av pf være over en god del år. Det avhenger jo hvor dårlig man er og hvordan man fungerer i hverdagen.Men hvis du føler på deg at du trenger mer tid,råder jeg deg til å prate med han og få fram dine synspunkter.

[Gjest summatha]

jeg leste at ved behandling av personlighetsforstyrrelser skal man enten bare ta kortvarig terapi og hjelp etter kriser, eller stabil behandling over flere år.

Kanskje han tenker du skal få hjelp etter det første alternativet.

[duffen]

Hei,til deg Desteny; innlegget ditt er noen dager gammelt, men jeg våger meg på et svar til deg likevel.

"deserre" har jeg samme diagnose selv, men ikke noen form for misbruk av alkohol e.el. Har gått i langvarig samtaleterapi hos psykolog i flere år; dette er visstnok den beste terapien, og uten noen form for medesinering . Pga angst/depressjon ble medisin brukt noen tid; men ikke godtatt hos psykologen; her er det snakk om enten-eller : ikke både-og. Har hatt veldig god nytta av samtalene; fast ca. 2/uka. Du må regne ned et langt forløp, som psykiaterne ikke gjør, da de ofte må ta seg av kortids-terapi og evt. medisinering. Jeg har vært heldig og godt hos psykolog med drifts-avtale,et viktig økonpmisk aspekt ved mange-årig terapi.

Bruker du lamictal, kan det tyde på at din psykiater mistenker bipolar lidelse, hvor dette preparatet brukes . Så vidt jeg vet, brukes ingen medikamenter for eupf., da det tidligere også ble karakterisert som en "karater-nevrose"( ikke brukt i dag) ; det vil forenklet si en form for "karakter-brist"; oppstått i barndom/ ungdom(hvis jeg har forstått rett).

Symptomene for eupf. og BP lidelse, minner mye om hverandre, og kan være vanskelige å skille fra hverandre. Altså skal det ta flere samtale -timer å finne ut om du har det ene eller det andre. Responderer du på lamictal, og du blir roligere, ikke så mye svingninger,_kan_ det være BP. Men eupf høres jo og ut til kanskje å være "riktig" ut fra det du skriver.....

Er havnet i den "suppa" selv; får nå det min psykolog kaller en "second opinion"( ikke bedt om). Knytter seg stor spenning til resultatet!

Kanskje ble du litt klokekere?????

Lykke til, ialle fall.