NHD eller andre med peiling

[Gjest isirkel]

Kvinne 40, slitt med spiseproblematikk i mange år. Mener nå at jeg er en slags tvangsspiser, men har det veldig bra i livet og det er ikke lenger noen følelsesmessig årsak til at jeg spiser, bortsett fra at det er den mestringsstrategien jeg tyr til, nesten uansett. Spiser hele tiden.

Har funnet en bok om matavhengighet, hvor det står mye om å bli bevisst på at man faktisk velger en atferd. Det å spise er et valg, det å ikke trene er et valg - i det hele tatt er det å kjøre seg selv ned i dårlig helse et valg jeg gjør.

Nå ønsker jeg å velge annerledes. Jeg vet ikke om jeg noen gang blir slank, men ønsker i det minste heller å være overvektig å sunn enn overvektig med dårlig helse pga matmisbruk.

Det går ganske greit, men jeg kjemper skikkelig med matsug og med innvendige protester mot å bevege meg.

Vil det alltid føles sånn? HVor lang tid tar det før vanene er delvis uryddet, og at maten ikke roper så høyt på meg lenger, og at hodet mitt ikkr protesterer like hardt når jeg vil ut å gå?

Vil det alltid føles som en kamp?

I så fall er jeg redd det blir for vanskelig, et helt liv med evig kamp mot mat og for bevegelse.

Ikke misforstå, med så lang historie bak meg, tror jeg aldri a jeg kan få et fullstendig naturlig forhold verken til mat eller bevegelse. Men er det mulig å få det sånn at man ikke sliter hvert sekund man forsøker å leve sunt? Og hvor lang tid kan jeg regne med at det tar før "det verste" er over?

[Gjest BiTo]

Jeg ville latt være å tenke på maten i begynnelsen og heller fokusert på å komme meg ut og gå tur. Når du føler du har en grei rutine med trimmingen kan du begynne å tenke mer på matvanene. Begynner du med begge deler på en gang tror jeg det blir større nederlag om du ikke får det til. Min erfaring er at det er vanskeligst å endre matvanene fordi det er så mye god mat som er usunn. Trim ender opp med å føles godt og man får mere energi, derfor blir det ikke en forsakelse på samme måte som god, men fet mat.

Og når det gjelder maten, ta det i små steg. Spis frukt i stedet for det du spiser når du har sug. Etter hvert prøver du å få til faste måltid, gjerne med faste klokkeslett.

[frosken]

Det tar ikke lang tid før motstanden mot endringer er borte. Det er vanskeligst de første ukene, men allerede etter et par uker vil det begynne å bli mer fristende å komme seg ut samt å velge sunnere mat.

Jeg vet ikke hva du har tenkt å gjøre i forhold til trening, men enten du bare har tenkt å gå tur eller du har tenkt å trene organisert, så er det viktig med laaaang oppvarming og ikke altfor høy intensitet i begynnelsen. Den gode følelsen kommer når kroppen utsettes for en utfordring som ikke har vært så stor at du får blodsmak i munnen og er kjempestøl dagen etter.

Lykke til :-)

[Orio]

Hvor lenge har du holdt på?

Jeg prøver å legge litt om på livsstilen jeg også, og merker at det er vanskelig. (Selvfølgelig) Jeg bruker også mat som mestringsstrategi i mange sammenhenger, men prøver å finne nye måter å takle ting på. Har du tenkt ut noen alternative mestringsstrategier? Det trenger du nok. Vanskeligheter må takles på et eller annet vis.

Hvordan er kostholdet ditt til vanlig? (Når du ikke spiser for å takle problemer.) Spiser du sunt, ofte og regelmessig? Jeg har lett for å glemme/ikke orke tanken på mat når jeg sliter, helt til jeg plutselig kan hive meg over alt innen rekkevidde. Hvis jeg passer på å spise som vanlig (= når jeg prøver å leve sunt) er det lettere å ikke hive i meg alt jeg ser, og også å stoppe tidligere.

En annen erfaring jeg har gjort er at hvis jeg klarer å leve rimelig sunt (= små og regelmessige måltider i stedet for sjokolade, kjeks el. når det er så lenge siden jeg har spist at jeg begynner å bli kvalm og svimmel) er det ikke like fristende å hive innpå i store mengder med usunn mat. I de periodene hvor jeg har fokusert på å leve sunt, har jeg også spist litt frukt på slutten av hvert måltid, 1/2 eple, pære, appelsin eller grapefrukt. Da får jeg ikke like lett trang til søtsaker eller småspising. Og så spiser jeg skikkelig grovt brød. Det er egentlig disse to endringene jeg har gjort i forhold til tidligere "sunnhetsbølger", så jeg tror det er det som har gjort det lettere nå. Det tar ikke så veldig lang tid å komme inn i det, dvs at hvert måltid hver dag ikke lenger er en kamp, to-tre uker pleier det å være. (Men å komme ut av det er mye raskere, ett tilfelle av tvangsspising, og jeg må begynne på nytt.)

Når det gjelder det å komme seg ut å gå tur vet jeg ikke hvor lang tid det tar før det slutter å være en kamp, har ikke kommet dit enda. Men på det området har jeg et stort angstproblem som hindrer meg veldig. Men etter det jeg kan huske fra tiden før angsten tok det ikke så veldig lang tid før det ble en vane jeg ikke klarte meg uten, jeg leste et sted at hvis du gikk tur tre-fire ganger i uka ville du i løpet av seks uker ha det som en innarbeidet vane. Prøv å finne det tidspunktet og de dagene som passer best for deg. Og ikke gå for langt i starten, målet er ikke å bli supersprek fra dag en, men å få lyst til å fortsette med å gå turer. :- )

[Orio]

Hvor lenge har du holdt på?

1. Finn nye mestringsstrategier.

Mat:

1. Spis ofte og lite.

2. Avslutt måltidene med en halv frukt (eple, pære, appelsin).

3. Spis veldig grovt brød.

4. Unngå søtpålegg.

På denne måten minsker behovet for søtsaker/godterier, og det er lettere å holde seg unna tvangsspisingen også. Du vil nok allerede etter noen uker merke at det er lettere å leve sunt. Men, det er dessverre mye lettere å falle tilbake til gamle vaner enn å holde på nye, og da kommer en ny "innkjøringsperiode". Hvis du ikke lar det gå for lang tid fra " tilbakefall" til "innskjerping" blir det stadig enklere å ta opp igjen de gode vanene.

Trening.

1. Finn noe du vil trives med, og som er enkelt å gjennomføre i praksis. (Gå turer er bra på den måten.)

2. Gå helst tre-fire ganger i uken.

3. Finn faste dager og tidspunkter. Da er det ikke så lett å vente til senere eller i morgen.

4. Ikke slit deg ut, verken ved å gå langt eller fort. Målet i første omgang er at du skal trives og få lyst til å fortsette.

Etter det jeg har lest skal du i løpet av seks uker på denne måten ha innarbeidet en ny vane. Men, også her er det mye lettere å falle ut av vanen enn å holde den ved like.

Det vil nok aldri bli sånn at alle måltider og alle turer går uten problemer, du må nok gå noen runder med deg selv og overbevise deg selv på nytt om at det er dette du vil. Men det vil bli stadig sjeldnere, og du vil trenge stadig mindre "overtalelse".

[rose23]

Mange er veldig opptatt av mat....blir rastløs og urolig uten mat. En gang spiste ikke jeg på 70 dager... vet ikke hvorfor jeg forteller dette. Kanskje fordi jeg ønsker å formidle at mat er bare mat...noe du putter i deg for å få nøæring...

[Gjest Geir]

Mange er veldig opptatt av mat....blir rastløs og urolig uten mat. En gang spiste ikke jeg på 70 dager... vet ikke hvorfor jeg forteller dette. Kanskje fordi jeg ønsker å formidle at mat er bare mat...noe du putter i deg for å få nøæring...

''En gang spiste ikke jeg på 70 dager... ''

Hæ....???

Da hadde du daua !

[rose23]

''En gang spiste ikke jeg på 70 dager... ''

Hæ....???

Da hadde du daua !

Nei...faktisk ikke. Jeg trodde jeg var døden nær etter 3 uker uten mat....men drakk mye sjokomelk. Kroppen har en enorm evne til å overleve har jeg erfart. Tok blodprlver også etter 70 dager uten mat...var bare en evrdi som var under det normale. Til og med blodsukkeret var normalt.... Fatter det ikke helt selv, men jeg mistet masse muskler og ble ganske svak ja. Å når jeg begynte å spise igjen fikk jeg kraftig hjertebank........