Uff..

[Gjest ikke så bra i dag]

Jeg er så sliten... Sliten av å holde hjulene igang. Møte på en jobb uten mål og mening (tullete attføringsopplegg som totalt undervurderer meg. Og ja, jeg har sagt ifra. Men ting tar tid i NAV-verden...), prøve å lese til eksamen ( jeg ligger 12 kap. etter) og prøve å komme overens med faren min. Han har nettopp spurt om hva som er vitsen med å feire jul. Julen er bare utgifter og jobb, og det er ikke ei sjel som bryr seg med å hjelpe til. Neida, for hvem er det som har måttet bake, vaske ned, pynte og pakke inn gavene? Jeg vil bare reise langt vekk. Slippe å ha den familien jeg har, men som jeg pr. d.d er avhengig av.

Jeg har tatt tak i ting, det meste er mye bedre enn hva det var da jeg var nær innleggelse, økonomisk ruinert og uten lyst til å leve. Men jeg merker at noen ganger er det vanskelig å sette pris på det man har oppnådd. Jeg føler fremdeles for å avslutte hele greia noen ganger. Det blir med tanken, greit nok, men det er ikke morsomt å ha det sånn...

Vet ikke hva jeg vil med det her. Bare få det ut. Jeg har ingen andre å dele det med.

[frosken]

Dette høres slitsomt ut, men som du selv sier så har du tatt tak i ting og situasjonen er bedre enn den var.

Fortell deg selv at du har gjort en bra innsats, og at det nå gjelder å holde ut gjennom en vanskelig fase.

Fortsatt best mulig helg til deg :-)

[Mikkaela_rev]

Så flink du har vært til å holde hjulene i gang til tross for mye motbør! Det burde du være stolt over, selv om det kan være vanskelig å se sånt selv. Men det er en ordre herfra: Vær stolt!!!

Jeg kjenner til NAV-verdenen, og det kan være veldig slitsomt med ting som tar tid. Sist gang jeg ergret meg over det samme forsøkte jeg å vri det om: Sett at man fikk et svar/en avgjørelse i løpet av en time, med opplegg/stønad osv. Jeg vet ikke helt om det ville vært noe bedre egentlig, da ville jeg følt meg ekspress-behandlet, og ikke spesielt godt ivaretatt.

For meg betydde jula lite, kjenner meg igjen i det pappan din sa. Jeg har ikke noe ordentlig god kontakt med familien, og jula skal liksom handle om akkurat det. Jeg valgte å gi jula mening likevel, at den kunne være fin for meg og de jeg er glad i dersom jeg bestemte meg for det. Så noen kvelder i året (på bursdager og i jula) prøver jeg etter beste evne å slappe av og tenke hardt på ting jeg elsker hos mennesker rundt meg. Det kan kanskje virke falskt, men for meg funker det, og det gir i det minste _meg_ en følelse av lykke! Gaver (til de voksne) har jeg laget selv de siste årene, og det er faktisk litt 'in' nå! Forsøk så godt du kan å slappe litt av i jula. For meg handler det ikke om å være falsk i forhold til mine følelser, men å kunne la dem ligge i noen dager, og samtidig nyte settingen.

Husk at ingen av oss velger familie, vi blir født inn i den, og det er ikke alltid sånn at man kommer overens. Dersom det er slik at du ikke opplever noen som helst glede sammen med din familie i jula kan det være en god idé å reise bort. Man er muligens offisielt 'pålagt' å skulle være sammen med familie, men dersom det er virkelig ille synes jeg faktisk du burde vurdere en annerledes feiring i år. Med en venn/venninne kanskje?

Ønsker deg lykke lykke til med lesing, forholdet til pappan din og jula. Og selvsagt dette med å holde hjulene i gang.

:-)