Jeg vil ikke :-(

[Gjest pigini]

Bli deprimert igjen, har gjort alt for å holde meg frisk, men nå er selvmordstankene der igjen. Er fryktelig sliten, har mistet gløden som jeg hadde, alt er tomt og grått.

Planlegger å skrive avskjedsbrev, forklare hvorfor jeg ikke vil være med lenger. Vil de forstå det? At jeg ikke orker mere av sykdom og slit? At jeg har så store smerter at jeg ikke holder ut?

[hidi, the scorpion]

Nei, de etterlatte vil aldri forstå noe slikt! De vil sitte igjen med skyldfølelse og dårlig samvittighet, fordi de ikke gjorde mer for deg!

Ingen kan sette seg helt og fullt ut i andres smerter, derfor føler man seg ofte alene, men å gi opp livet er IKKE løsningen, kjære deg!

Snakk med noen, ring kirkens nødhjelp eller andre passende steder, om du ikke har familie/venner som du kan prate til! Jeg skjønner at du har det skikkelig tungt nå ellers hadde du ikke skrevet dette, men husk at fra bunnen kan det bare gå èn vei, nemlig oppover!

Du kan skrive her, hyle ut din smerte og frustrasjon

Kjære deg, få det UT!

[Gjest pigini]

Nei, de etterlatte vil aldri forstå noe slikt! De vil sitte igjen med skyldfølelse og dårlig samvittighet, fordi de ikke gjorde mer for deg!

Ingen kan sette seg helt og fullt ut i andres smerter, derfor føler man seg ofte alene, men å gi opp livet er IKKE løsningen, kjære deg!

Snakk med noen, ring kirkens nødhjelp eller andre passende steder, om du ikke har familie/venner som du kan prate til! Jeg skjønner at du har det skikkelig tungt nå ellers hadde du ikke skrevet dette, men husk at fra bunnen kan det bare gå èn vei, nemlig oppover!

Du kan skrive her, hyle ut din smerte og frustrasjon

Kjære deg, få det UT!

Hyyyyyyyl!!! Kjennes som om noen har slått kokende vann over alle innvollene mine, jeg piiiiiines. Men ja, jeg vet at jeg skal søke hjelp, at jeg ikke må gjøre noe dumt, men tankene er ikke lett å stoppe. Har egentlig lovet meg selv på tro og ære at jeg aldri mere skal forsøke på noe sånt. Så jeg skal holde ut ikveld, imorgen, helt til mandag, så må jeg prøve å ringe.

Rart dette, når man er frisk virker det så lett å ringe en lege og forklare hvordan man har det, men når depresjonen kommer snues alt på hodet. Gir opp liksom, ikke noe vits i noen ting, tror ikke at noen kan hjelpe meg nå.

[hidi, the scorpion]

Hyyyyyyyl!!! Kjennes som om noen har slått kokende vann over alle innvollene mine, jeg piiiiiines. Men ja, jeg vet at jeg skal søke hjelp, at jeg ikke må gjøre noe dumt, men tankene er ikke lett å stoppe. Har egentlig lovet meg selv på tro og ære at jeg aldri mere skal forsøke på noe sånt. Så jeg skal holde ut ikveld, imorgen, helt til mandag, så må jeg prøve å ringe.

Rart dette, når man er frisk virker det så lett å ringe en lege og forklare hvordan man har det, men når depresjonen kommer snues alt på hodet. Gir opp liksom, ikke noe vits i noen ting, tror ikke at noen kan hjelpe meg nå.

Det er derfor depresjon kan være så farlig! Hvorfor har du det så vondt? Kokende vann, høres ikke veldig godt ut ,nei, men hvorfor?

[Gjest pigini]

Det er derfor depresjon kan være så farlig! Hvorfor har du det så vondt? Kokende vann, høres ikke veldig godt ut ,nei, men hvorfor?

Det er depresjonen som er så smertefull, bruker å bli sånn. I tillegg har jeg mye angst nå, så skal ta meg noen piller og se om jeg blir bedre. Litt redd å ta angstdempende nå fordi jeg da lettere kan sette selvmordsplanene ut i livet, men jeg må bare ha noe "smertestillende." Takk for at du bryr deg!

[hidi, the scorpion]

Det er depresjonen som er så smertefull, bruker å bli sånn. I tillegg har jeg mye angst nå, så skal ta meg noen piller og se om jeg blir bedre. Litt redd å ta angstdempende nå fordi jeg da lettere kan sette selvmordsplanene ut i livet, men jeg må bare ha noe "smertestillende." Takk for at du bryr deg!

Klart jeg bryr meg! Det er skikkelig vondt å ha det, slik som du har det nå! Depresjon, er en vanskelig sykdom, og humøret kan ofte skifte veldig, ikke sant?

Pass på med de derre tablettene, pigini, sant?!

[Gjest pigini]

Klart jeg bryr meg! Det er skikkelig vondt å ha det, slik som du har det nå! Depresjon, er en vanskelig sykdom, og humøret kan ofte skifte veldig, ikke sant?

Pass på med de derre tablettene, pigini, sant?!

Ja, jeg skal passe meg. Skal "dope" meg ned å se om jeg kan sove fra alt sammen ei stund. Er så lei meg, fordi jeg var så frisk, å nå er jeg på tur rett ned. Må prøve å tenke at det blir bedre, at det er noe/noen som kan hjelpe meg.

Du spurte om det var pga av noe at jeg har så vondt, det eneste jeg vet som har hjulpet til med å dra meg ned er at jeg har vært tvunget til å ha kontakt med noen som jeg ikke liker/får angst av. Har med overgrep fra tidligere år å gjøre. Trodde jeg hadde blitt tøffere og skulle kunne takle dette nå, men dengang ei. Blir veldig syk og får angst, nummen i hele kroppen. I tillegg har jeg lagt på meg en del ting, begynt i jobb etter mange års fravær, har et aktivt sosialt liv, og nå raser det......igjen. Sannsynligvis har jeg ikke sett min begrensning og ikke sett varsellysene blinke, eller rettere sagt vil ikke se dem. Så mye av dette er nok selvgjort også.

Så NHD skrev noen gode råd lenger nede her og det slo meg at jeg vel kunne lære litt der ja. Men det er rart dette når depresjonen slår inn, alt skifter farge og blir mørkere, gråere. Ingenting jeg gjør gir meg noe, alt er et ork, blir liggende i senga mye og kommer meg ikke opp, for hva er vitsen? I tillegg alle de fysiske symptomene, smerter, helt slapp i kroppen, svir i musklene. Det er en helvetes sykdom om jeg må få lov til å si det!

[hidi, the scorpion]

Ja, jeg skal passe meg. Skal "dope" meg ned å se om jeg kan sove fra alt sammen ei stund. Er så lei meg, fordi jeg var så frisk, å nå er jeg på tur rett ned. Må prøve å tenke at det blir bedre, at det er noe/noen som kan hjelpe meg.

Du spurte om det var pga av noe at jeg har så vondt, det eneste jeg vet som har hjulpet til med å dra meg ned er at jeg har vært tvunget til å ha kontakt med noen som jeg ikke liker/får angst av. Har med overgrep fra tidligere år å gjøre. Trodde jeg hadde blitt tøffere og skulle kunne takle dette nå, men dengang ei. Blir veldig syk og får angst, nummen i hele kroppen. I tillegg har jeg lagt på meg en del ting, begynt i jobb etter mange års fravær, har et aktivt sosialt liv, og nå raser det......igjen. Sannsynligvis har jeg ikke sett min begrensning og ikke sett varsellysene blinke, eller rettere sagt vil ikke se dem. Så mye av dette er nok selvgjort også.

Så NHD skrev noen gode råd lenger nede her og det slo meg at jeg vel kunne lære litt der ja. Men det er rart dette når depresjonen slår inn, alt skifter farge og blir mørkere, gråere. Ingenting jeg gjør gir meg noe, alt er et ork, blir liggende i senga mye og kommer meg ikke opp, for hva er vitsen? I tillegg alle de fysiske symptomene, smerter, helt slapp i kroppen, svir i musklene. Det er en helvetes sykdom om jeg må få lov til å si det!

Ja, det er en helvetes sykdom!

''ar med overgrep fra tidligere år å gjøre. Trodde jeg hadde blitt tøffere og skulle kunne takle dette nå, men dengang ei''.

Særlig når denne sykdommen er påført deg utenfra! Jeg kan ikke se èn grunn til at du må takle noe som helst....Overgrep er ikke noe man tilgir, men behovet for å glemme, er definitivt tilstede!

[Gjest pigini]

Ja, det er en helvetes sykdom!

''ar med overgrep fra tidligere år å gjøre. Trodde jeg hadde blitt tøffere og skulle kunne takle dette nå, men dengang ei''.

Særlig når denne sykdommen er påført deg utenfra! Jeg kan ikke se èn grunn til at du må takle noe som helst....Overgrep er ikke noe man tilgir, men behovet for å glemme, er definitivt tilstede!

Ja, prøver å glemme og godta at ting har skjedd og at det ikke skjer igjen nå. Men kroppen reagerer vanvittig i sånne situasjoner, jeg kaldsvetter, har kjempeangst og blir livredd. I tillegg kommer dissosieringen tilbake. Er paranoid også merker jeg. Drar gardinene for vinduet, redd for at noen skal kikke inn, så tror jeg at noen "ser" på meg hele tiden, uansett hvor jeg er. Skal legge meg under teppet nå, og dimme ned lyset, visste ikke at jeg var så pysete :-(

[hidi, the scorpion]

Ja, prøver å glemme og godta at ting har skjedd og at det ikke skjer igjen nå. Men kroppen reagerer vanvittig i sånne situasjoner, jeg kaldsvetter, har kjempeangst og blir livredd. I tillegg kommer dissosieringen tilbake. Er paranoid også merker jeg. Drar gardinene for vinduet, redd for at noen skal kikke inn, så tror jeg at noen "ser" på meg hele tiden, uansett hvor jeg er. Skal legge meg under teppet nå, og dimme ned lyset, visste ikke at jeg var så pysete :-(

Det er vel ikke pysete, men modig! Det er så vanskelig for oss, som er på utsida, å vite hva vi kan gjøre for deg!

Jeg tar deg på alvor og lider (det jeg evner) med deg. Synes du er kjempetøff, du vet hvorfor livet ditt er vanskelig!

Klem

[skal]

Ja, prøver å glemme og godta at ting har skjedd og at det ikke skjer igjen nå. Men kroppen reagerer vanvittig i sånne situasjoner, jeg kaldsvetter, har kjempeangst og blir livredd. I tillegg kommer dissosieringen tilbake. Er paranoid også merker jeg. Drar gardinene for vinduet, redd for at noen skal kikke inn, så tror jeg at noen "ser" på meg hele tiden, uansett hvor jeg er. Skal legge meg under teppet nå, og dimme ned lyset, visste ikke at jeg var så pysete :-(

Lykke til med natten! Det går over igjen!

*stor klem*

[Gjest pigini]

Det er vel ikke pysete, men modig! Det er så vanskelig for oss, som er på utsida, å vite hva vi kan gjøre for deg!

Jeg tar deg på alvor og lider (det jeg evner) med deg. Synes du er kjempetøff, du vet hvorfor livet ditt er vanskelig!

Klem

Tusen takk, klem tilbake :-)

[Gjest pigini]

Lykke til med natten! Det går over igjen!

*stor klem*

Tusen takk, ja får holde på tanken at dette ikke varer evig. Klem tilbake :-)

[hidi, the scorpion]

Tusen takk, ja får holde på tanken at dette ikke varer evig. Klem tilbake :-)

Ta godt vare på deg selv!

[babcia]

Du må prøve å tenke på det som du kan gå glipp av, livet er fullt av overaskelser, hvis du har familien så det er viktig å ta hensyn til dem, hva eller hvem mister dem