Skal man medisineres?

[Gjest skipohoi]

Det er en del som sliter med dårlig sexlyst/evne når de går på antidepressiva.

De andre tingene du forteller om har også jeg opplevd, men de ga seg da jeg hadde gått på medisiner (samme dose) en stund. Det jeg synes er veldig dumt er når folk som sliter ikke vil ta imot hjelp på grunn av "skremselspropaganda" av den typen du kommer med. (Jeg mener ikke å kritisere deg, eller å si at du ikke opplevde de bivirkningene du nevner.) Jeg synes fremstillingene kan bli litt "skjeve", de som har dårlige erfaringer er (naturlig nok) mer ivrige til å fortelle om det enn de som har hatt god effekt. Og det kan skremme mange fra å prøve, mange som kanskje ville hatt god effekt av medisiner.

Jeg synes det er viktig at begge deler kommer frem jeg da - og når enkelte medisiner er satt under overvåking så er det nok en naturlig grunn til det. Tror du ikke?

Jeg beskrev i hvertfall ikke noe mer enn det som står i et pakningsvedlegg under bivirkninger og som du selv har opplevd Så dette er ikke ment som noe skremselspropaganda fra min side i hvertfall. Det var min opplevelse av det under det året jeg brukte Seroxat, intet annet

Jeg synes ikke det er noe mer riktig og sitte og fortelle at folk bare skal prøve ditt og datt selv om man selv har hatt en god erfaring. Man aner jo ikke hvordan dette kommer til og fungere på andre.

Jeg synes det er viktig at lege, psykolog i samråd med pasienten selv skal ta slike avgjørelser, både når det gjelder medikamentell behandlig og annen type behandling. Derfor kan slike fora som dette faktisk villede folk, mer enn det veileder.

Jeg gir ikke råd om hvem som skal prøve eller la være i hvertfall. Men jeg følte for og svare på ditt innlegg om at dette ikke kan forandre deg, for det kan det Og derfor følte jeg at du ga dette et ganske ensidig bilde.

[Gjest Ignatius81]

Menneskelig kalles det, ikke patetisk. Det er skummelt å slippe andre så tett innpå seg.

Men du har lært en god del siden sist, har du ikke? Psykologer er ikke trollmenn, du får ingen store åpenbaringer, du må faktisk slite masse selv, men du får hjelp til å finne ut hvordan du skal gå frem for å få det bedre. Og det kan jo være greit? Da vet du at du får noe igjen for alt slitet. :- )

Jeg har lært mye siden sist. Veldig mye. Så mye at jeg ikke vet om jeg vil ha terapi på nytt. Hva skal han kunne si til meg? Som du skjønner er jeg vanvittig selvgod. Selvgod og patetisk, og uten fundamentale sosiale ferdigheter.

Hvorfor er det så skummelt å slippe andre innpå seg? Alle andre greier det så enkelt.

[Orio]

Jeg synes det er viktig at begge deler kommer frem jeg da - og når enkelte medisiner er satt under overvåking så er det nok en naturlig grunn til det. Tror du ikke?

Jeg beskrev i hvertfall ikke noe mer enn det som står i et pakningsvedlegg under bivirkninger og som du selv har opplevd Så dette er ikke ment som noe skremselspropaganda fra min side i hvertfall. Det var min opplevelse av det under det året jeg brukte Seroxat, intet annet

Jeg synes ikke det er noe mer riktig og sitte og fortelle at folk bare skal prøve ditt og datt selv om man selv har hatt en god erfaring. Man aner jo ikke hvordan dette kommer til og fungere på andre.

Jeg synes det er viktig at lege, psykolog i samråd med pasienten selv skal ta slike avgjørelser, både når det gjelder medikamentell behandlig og annen type behandling. Derfor kan slike fora som dette faktisk villede folk, mer enn det veileder.

Jeg gir ikke råd om hvem som skal prøve eller la være i hvertfall. Men jeg følte for og svare på ditt innlegg om at dette ikke kan forandre deg, for det kan det Og derfor følte jeg at du ga dette et ganske ensidig bilde.

Det er nå heldigvis sånn at de fleste slipper unna alvorlige bivirkninger. :- )

Jeg er glad du delte dine erfaringer, og jeg kan i alle fall ikke si at du ikke ga det en ordentlig sjanse. Et år er lenge nok for å se om bivirkningene gir seg. :- ) Andre jeg har snakket med, og som har vært veldig i mot alle typer medisiner, har vært mye mer påståelige enn det du var, og de har ikke holdt ut særlig lenge, kuttet ut etter alt fra noen dager til et par uker.

Vet du hvilke medisiner som er satt under overvåking? Og hvorfor?

[Gjest Ignatius81]

Hva er patetisk med det? Du har definitivt truffet feil psykolog. Ikke gi deg, før eller siden finner du en som gidder å lytte!

The number game. Jeg vet ikke helt jeg. Jeg har dårlig råd (student), så jeg vet ikke om jeg tør prøve. Rusisk rulett det med å bestille psykolog.

[Gjest skipohoi]

Det er nå heldigvis sånn at de fleste slipper unna alvorlige bivirkninger. :- )

Jeg er glad du delte dine erfaringer, og jeg kan i alle fall ikke si at du ikke ga det en ordentlig sjanse. Et år er lenge nok for å se om bivirkningene gir seg. :- ) Andre jeg har snakket med, og som har vært veldig i mot alle typer medisiner, har vært mye mer påståelige enn det du var, og de har ikke holdt ut særlig lenge, kuttet ut etter alt fra noen dager til et par uker.

Vet du hvilke medisiner som er satt under overvåking? Og hvorfor?

Jeg er overhodet ikke i mot medisiner Tvert i mot, glad for at de finnes og at de kan hjelpe mange til en bedre hverdag Men når noen veier for og mot, synes jeg man skal være forsiktig med og uttale seg i den ene eller andre retningen. Og i hvertfall er det viktig at flere sider av det kommer frem.

Det andre du spørr om finner du på nettet.

[Orio]

Jeg er overhodet ikke i mot medisiner Tvert i mot, glad for at de finnes og at de kan hjelpe mange til en bedre hverdag Men når noen veier for og mot, synes jeg man skal være forsiktig med og uttale seg i den ene eller andre retningen. Og i hvertfall er det viktig at flere sider av det kommer frem.

Det andre du spørr om finner du på nettet.

Vi er nok ikke så veldig uenige. Det var bare jeg som var litt rask, har tilbrakt litt for mye tid sammen med en anti-medisin-fanatiker i det siste. :- )

[hidi, the scorpion]

The number game. Jeg vet ikke helt jeg. Jeg har dårlig råd (student), så jeg vet ikke om jeg tør prøve. Rusisk rulett det med å bestille psykolog.

Det er mulig. Har du ikke en fastlege du kan prate med? Skjønner at du har forsøkt mye, og psykisk helse er faktisk like viktig som den fysiske!

Ikke gi opp.

[Gjest skipohoi]

Vi er nok ikke så veldig uenige. Det var bare jeg som var litt rask, har tilbrakt litt for mye tid sammen med en anti-medisin-fanatiker i det siste. :- )

Okei jeg forstår

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fortusatt at diagnosen dystymi er korrekt, er medisinering helt nødvendig. Psykoterapi har ikke effekt på dene lidelsen.

[Gjest DårligeDagerNå]

Vil bare takke for gode diskusjoner her

Er vel omtrent like langt i mine spørsmål, skjønner at jeg har rett i at det er både fordeler og ulemper, så jeg får nok ta det opp i samtale, og se hva som kan være best for meg. Ser NHD mener det er nødvendig, men psykologen min mente det ikke var det på lett dystymi som jeg visst har. Er ikke misunnelig på dem har det hardt!

Jeg fungerer jo utad i hverdagen, men er så sliten, så sliten til tider. Ikke nødvendigvis fysisk, men psykisk. Det er slitsomt å skjule det, og jeg klarer ikke håndtere det på annet vis, per i dag iallfall.

Kommer nok til å bruke dere her inne mer framover nå, er glad for at dere er her!

Takk for alle meninger og svar

[Cilien]

Medisiner forandrer faktisk ikke personligheten din.

Ja, viktig å få fram. For min del fikk jeg heller tilbake den personligheten jeg egentlig har, og som depresjoner og angst stjal fra meg. Når jeg ikke kjente igjen denne "nye jeg" med en gang, var det nok fordi jeg hadde slitt så lenge at jeg nesten hadde glemt hvordan jeg egentlig var.

[Gjest nissen på lasset]

The number game. Jeg vet ikke helt jeg. Jeg har dårlig råd (student), så jeg vet ikke om jeg tør prøve. Rusisk rulett det med å bestille psykolog.

Hør på studiestedet ditt om de har psykologtjeneste. Er du student ved et universitet har de det ganske sikkert. Der får du gå gratis om jeg ikke husker feil. Hvis ikke får du jo dekket det som overstiger egenandelen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vil bare takke for gode diskusjoner her

Er vel omtrent like langt i mine spørsmål, skjønner at jeg har rett i at det er både fordeler og ulemper, så jeg får nok ta det opp i samtale, og se hva som kan være best for meg. Ser NHD mener det er nødvendig, men psykologen min mente det ikke var det på lett dystymi som jeg visst har. Er ikke misunnelig på dem har det hardt!

Jeg fungerer jo utad i hverdagen, men er så sliten, så sliten til tider. Ikke nødvendigvis fysisk, men psykisk. Det er slitsomt å skjule det, og jeg klarer ikke håndtere det på annet vis, per i dag iallfall.

Kommer nok til å bruke dere her inne mer framover nå, er glad for at dere er her!

Takk for alle meninger og svar

Ikke alle råd er likeverdige. Hva legforlk råder deg til er greit. Verre er det med råsdet fra psykologen din.

Internasjonale behandlingsanbefalinger som baserer seg på vitenskap og ikke på synsing, er klare når det gjelder dystymi. Her skal en ha medisiner.

Ved vår avdeling har vi ca 20 psykologer, alle heldigvis faglig oppdaterte. Når de diagnostiserer en dystymi, kommer de til legene for medisinering. De driver ikke psykoterapi mot grunnlidelsen.

[Gjest DårligeDagerNå]

Ikke alle råd er likeverdige. Hva legforlk råder deg til er greit. Verre er det med råsdet fra psykologen din.

Internasjonale behandlingsanbefalinger som baserer seg på vitenskap og ikke på synsing, er klare når det gjelder dystymi. Her skal en ha medisiner.

Ved vår avdeling har vi ca 20 psykologer, alle heldigvis faglig oppdaterte. Når de diagnostiserer en dystymi, kommer de til legene for medisinering. De driver ikke psykoterapi mot grunnlidelsen.

Så dystymi skal medisineres uansett?

Selv om pasienten ikke vil? Mener selv jeg ikke burde trenge, men dette kan jeg ingenting om, og jeg har valgt å stole på helsepersonellet jeg behandles hos. Er det dumt å stole blindt på i slike situasjoner?

Aner jo egentlig ikke hvordan en god behandler skal være heller.

Uff, blir så rådvill...

Burde jeg be psykologen om medisiner likevel??

[Orio]

Så dystymi skal medisineres uansett?

Selv om pasienten ikke vil? Mener selv jeg ikke burde trenge, men dette kan jeg ingenting om, og jeg har valgt å stole på helsepersonellet jeg behandles hos. Er det dumt å stole blindt på i slike situasjoner?

Aner jo egentlig ikke hvordan en god behandler skal være heller.

Uff, blir så rådvill...

Burde jeg be psykologen om medisiner likevel??

Det er opp til pasienten selv om han vil høre på de rådene fagfolk kommer med, men hvis han velger å la være risikerer han å ikke bli bedre. Og det er jo egentlig ganske dumt.

[hidi, the scorpion]

Så dystymi skal medisineres uansett?

Selv om pasienten ikke vil? Mener selv jeg ikke burde trenge, men dette kan jeg ingenting om, og jeg har valgt å stole på helsepersonellet jeg behandles hos. Er det dumt å stole blindt på i slike situasjoner?

Aner jo egentlig ikke hvordan en god behandler skal være heller.

Uff, blir så rådvill...

Burde jeg be psykologen om medisiner likevel??

Du går til lege for å bli bedre, ikke sant? Da bør du følge legens råd.