Bite tenna sammen og gå videre!

[Gjest påsan 48]

Har hatt lyst lenge til å komme med et innlegg her som vedrører sikkert mange som har opplevd dårlige oppvekstvilkår,rusproblemer,skilsmisse,økonomisk krise,jobbrelaterte problemer! Og summen av dette blir en elendig livskvalitet og daglige problemer!

jeg kan begynne med mine oppvekstvilkår! Jeg er idag 48 år og var liten gutt på 5 da mor døde og jeg knappe halvåret etterpå fikk en stemor jeg ikke ville ha! Dvs min far ville ha henne som omsorgsperson for meg og min bror! Han var 35 og hun 20! Som en trassig 5 åring ble det konflikter med engang og jeg var redd henne! De fikk 2 barn sammen (stesøsken av meg) Og det ble fort mine dine barn! Kort fortalt en lite varm oppvekst selv om far var någenlunde tilstede for oss var det et kaldt hjem!

Dette medførte til et utsvevende ungdomsliv (uten kriminalitet)men med festing og hasjmisbruk! Daglig røyking fra 18 års alder og under "kontroll trodde jeg" Utdannelse fikset jeg! militærtjeneste likeså men savnet etter "noe eller noen" var tilstede hele tiden og jeg følte jeg ikke hadde noe hjem å gå til! Venneflokken ble støttespillerne og det gikk heldigvis ikke over i noe sterkere enn hasjrøyk når vi festet og hadde det gøy!

Symtomene på denne røykingen over tid vil jeg gå innpå nå for dette jeg skriver hører hjemme i flere av disse fora men siden min lille "krise" har psykiske undertoner velger jeg å droppe det her siden det er mange her som "sliter" med det psykiske"

Det jeg vil si er at denne hasjrøykingen sammen med utstrakt festing blir en boomerang som man får midt i fleisen senere i livet! Med angst og andre symtomer som tilbaketrukkethet,man blir fjern og sløv og giddalaus! Jeg ble godt voksen før jeg innså problemstillingen og måtte igjennom et samlivsbrudd med stressrelaterte og depresjons problemer!

Jeg kjøpte meg leilighet etter skilsmissen ( 4 år siden) og fortsatte høy sigarføring med hasjrøyking og festing i helgene! Dette medførte extra høye utgifter og dårlig økonomi! Jeg fikk angst og dårligere og dårligere livskvalitet men funket på arbeide og slet med elendig selvbilde og selvtillitt! Alt dette er relatert til rusmisbruk og oppvekstvilkår!

Har nå måttet selge leiligheten pga økonomiske problemer fordi jeg stod med hodet i sanda og bare lot det skure å gå! Men har fortsatt stor arbeidskapasitet inne og har fått tilbake fokuset og droppet rusen for godt!! Konsekvensene ble for store for meg!

Papparollen har jeg alltid tatt alvorlig og der har jeg gjort en god jobb! "men god nok?" Har mått slite med dårlig samvittighet over for mitt barn fordi jeg holdt meg selv nede men har løftet meg og fått tilbake fokuset på et nytt og bedre liv uten rus! Er stolt over meg selv at jeg har klart det på egenhånd uten hjelp utenifra men det var på hengende håret at det gikk!

En annen ting jeg vil etterlyse her inne som hører hjemme i et annet fora men siden jeg er iferd med å skrive så bare nevner jeg det og det er et ettervern for skilte familier! vi gikk til familievernkontoret og jeg fant ingen kvalitetssikring på det de drev med der! Ingen som har tatt kontakt i ettertid for å spørre om hvordan tingene er? det burde vært noe som dette statlige organet kunne ha på dagsorden siden over halvparten av alle ekteskap går over i brudd! Og alle barna som følger med i dragsuget! Hvor er iniativet til dette organet når skilte barn blir uskyldig dratt med ut i krisen med foreldrene! Alle har det vondt!!

Vel dette var litt av hvert som passer i flere fora som sagt! har lyst på tilbakemeldinger for temaene er store og verd å diskutere! Reiser på en ny jobb imorgen som jeg har fått og starter med blanke nye ark i livet!! klem til alle sammen og god kveld fra meg!

[Glimtipper]

Jeg er litt usikker på hvor du vil med dette innlegget.

Ja, mange har en vond oppvekst i uheldige familier. Ja, mange av disse sliter også med rusproblematikk. Ja, mange går igjennom skilsmisse.

Dette er ikke noe nytt. Men jeg er glad for at du føler du har kommet deg på beina og jeg ønsker deg lykke til videre

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Et innlegg mange bør lese og huske. Spesielt de som narrer seg selv med å tro at cannabisbruk er ufarlig.

[Gjest påsan 48]

Jeg er litt usikker på hvor du vil med dette innlegget.

Ja, mange har en vond oppvekst i uheldige familier. Ja, mange av disse sliter også med rusproblematikk. Ja, mange går igjennom skilsmisse.

Dette er ikke noe nytt. Men jeg er glad for at du føler du har kommet deg på beina og jeg ønsker deg lykke til videre

Hvor jeg vil med dette innlegget sier seg selv! Ikke hover over at jeg velger å fortelle en historie som har fått følger! Enhver må gå i seg selv og jeg har gjort det ved å endre kurs! takk for ditt innspill! les kommentaren til psykiateren her inne! Tusen takk til deg også! Slik varmer!! Mvh påsan 48

[Helmi]

Jeg blir så imponert over optimismen du gir uttrykk for, til tross for alle vanskelighetene du har opplevd. Min bakgrunn og min situasjon nå er totalt forskjellig fra det du forteller om - men likevel finner jeg stor oppmuntring i å lese om ditt pågangsmot. Kanskje er det håp for meg også!?

Lykke til med din nye jobb - stå på!

[multippel]

Hvor jeg vil med dette innlegget sier seg selv! Ikke hover over at jeg velger å fortelle en historie som har fått følger! Enhver må gå i seg selv og jeg har gjort det ved å endre kurs! takk for ditt innspill! les kommentaren til psykiateren her inne! Tusen takk til deg også! Slik varmer!! Mvh påsan 48

Jeg ble kjent med en mann på 29 år som hadde røykt hasj siden han var fjorten. Begge foreldrene var leger og pillemisbrukere. Det var en undelig opplevelse. Mannen oppførte seg som om han enda var i tenåringene. Både kroppspråk, tankesett, og livsstil. Jeg fikk en sterk fornemmelse av at han ikke hadde gått igjennom livet og vært helt tilstede....at han nærmest hadde hoppet over endel utviklingstrinn.

Selv om mange kan oppleve aat hasj eller andre rusmidler kan gi opplevelse av gode erfaringer endog at man er i kontakt med seg selv, så tror jeg aldri disse erfaringene får lov til å komme opp på det nivået som heter erkjennelse. Dermed er det som om livet ikke har funnet sted omtrent.

Det var bare noen tanker:-)

[Glimtipper]

Jeg ble kjent med en mann på 29 år som hadde røykt hasj siden han var fjorten. Begge foreldrene var leger og pillemisbrukere. Det var en undelig opplevelse. Mannen oppførte seg som om han enda var i tenåringene. Både kroppspråk, tankesett, og livsstil. Jeg fikk en sterk fornemmelse av at han ikke hadde gått igjennom livet og vært helt tilstede....at han nærmest hadde hoppet over endel utviklingstrinn.

Selv om mange kan oppleve aat hasj eller andre rusmidler kan gi opplevelse av gode erfaringer endog at man er i kontakt med seg selv, så tror jeg aldri disse erfaringene får lov til å komme opp på det nivået som heter erkjennelse. Dermed er det som om livet ikke har funnet sted omtrent.

Det var bare noen tanker:-)

Det var svært godt forklart, multippel Slik har jeg også oppfattet noen av de som har røyket svært mye hasj. En jeg hadde et kort "forhold" til var nesten ti år eldre enn meg, røyket hasj nesten kontinuerlig og oppførte seg som om han var sytten år gammel. Selv om han framsto som en person med mye potensiale, så sto den mentale utviklingen stille. Livssituasjonen hans kunne også lett forveksles med livet til en tenåring.

[Gjest Påsan 48]

Det var svært godt forklart, multippel Slik har jeg også oppfattet noen av de som har røyket svært mye hasj. En jeg hadde et kort "forhold" til var nesten ti år eldre enn meg, røyket hasj nesten kontinuerlig og oppførte seg som om han var sytten år gammel. Selv om han framsto som en person med mye potensiale, så sto den mentale utviklingen stille. Livssituasjonen hans kunne også lett forveksles med livet til en tenåring.

Hei igjen alle sammen! Var nysgjerrig på tilbakemeldingene her etter innlegget mitt og ser og opplever at noen kjenner seg igjen eller kjenner igjen den reduserte livkvaliteten som et utstrakt cannabisbruk gjør! Rusmisbrukeren ser ikke etter dette da han fornekter at det er slik! Jeg var slik!

Mine kompiser som fortsatt ruser seg fornekter at de har et problem! De røyker jo så lite! Min erfaring er at etter at jeg kuttet ut både mye alkohol og denne rusen så har mitt følelsesliv kommet tilbake igjen! Jeg er glad og fornøyd til tross for å ha gått på trynet! Og jeg har reist meg igjen!

En annen erfaring jeg gjorde meg og en forsker ved navn Pape gjorde for noen år siden en undersøkelse ang alkohol og cannabis misbruk at begge disse tingene eskalerte når man brukte de sammen! Man drakk mer og brukte mer cannabis over tid! Jeg kjenner ikke til forskningsrapporten i detalj men bet meg merke i den da den kom! Og jeg kan være enig i den fordi jeg var på den tiden en rusmisbruker men fornektet at det kunne være så ille! Nå vet jeg bedre!!

Jeg har over tid snappet opp og snakket med gamle venner fra tiden jeg var ung og røykingen og festingen var høy at de aller fleste har fått\eller har hatt angst problemer i mange år etterpå selv om de har moderert inntaket av cannabis!

Det forteller meg at denne uskyldige nytingen av stoffet vil gjøre en stor skade på menneskets livskvalitet over tid hvis man fortsetter misbruket!

Jeg har sett et iniativ fra en kommune sørpå at de har arrangert hasjavrusnings kurser med oppfølging og slikt jubler jeg for! Endelig er det noen som tar tak i problematikken og vinkler den på en positiv måte og resultatene er meget gode etter hva jeg har fått med meg! Slikt bør gjennomføres over hele landet fordi problemet et meget stort! Og i en hasjmisbukers hode så er han jo ikke en misbruker! Han bare koser seg !!! Tror han!! Men jeg vet så meget bedre nå etter å ha kuttet ut og fått følelseslivet mitt tilbake!! Ha en god kveld alle sammen!

[AnnaSara]

Hei igjen alle sammen! Var nysgjerrig på tilbakemeldingene her etter innlegget mitt og ser og opplever at noen kjenner seg igjen eller kjenner igjen den reduserte livkvaliteten som et utstrakt cannabisbruk gjør! Rusmisbrukeren ser ikke etter dette da han fornekter at det er slik! Jeg var slik!

Mine kompiser som fortsatt ruser seg fornekter at de har et problem! De røyker jo så lite! Min erfaring er at etter at jeg kuttet ut både mye alkohol og denne rusen så har mitt følelsesliv kommet tilbake igjen! Jeg er glad og fornøyd til tross for å ha gått på trynet! Og jeg har reist meg igjen!

En annen erfaring jeg gjorde meg og en forsker ved navn Pape gjorde for noen år siden en undersøkelse ang alkohol og cannabis misbruk at begge disse tingene eskalerte når man brukte de sammen! Man drakk mer og brukte mer cannabis over tid! Jeg kjenner ikke til forskningsrapporten i detalj men bet meg merke i den da den kom! Og jeg kan være enig i den fordi jeg var på den tiden en rusmisbruker men fornektet at det kunne være så ille! Nå vet jeg bedre!!

Jeg har over tid snappet opp og snakket med gamle venner fra tiden jeg var ung og røykingen og festingen var høy at de aller fleste har fått\eller har hatt angst problemer i mange år etterpå selv om de har moderert inntaket av cannabis!

Det forteller meg at denne uskyldige nytingen av stoffet vil gjøre en stor skade på menneskets livskvalitet over tid hvis man fortsetter misbruket!

Jeg har sett et iniativ fra en kommune sørpå at de har arrangert hasjavrusnings kurser med oppfølging og slikt jubler jeg for! Endelig er det noen som tar tak i problematikken og vinkler den på en positiv måte og resultatene er meget gode etter hva jeg har fått med meg! Slikt bør gjennomføres over hele landet fordi problemet et meget stort! Og i en hasjmisbukers hode så er han jo ikke en misbruker! Han bare koser seg !!! Tror han!! Men jeg vet så meget bedre nå etter å ha kuttet ut og fått følelseslivet mitt tilbake!! Ha en god kveld alle sammen!

Takk for at du ville dele dette med oss.

Det var lærerrikt og bra skrevet....

Jeg gleder meg med deg over at du har fått livet på rett kjøl igjen. Lykke til videre!

[Gjest Ignatius81]

Så hvor lenge røyket du? Har du røyket kontinuerlig hver dag i nesten 30 år?

Kan man utelukke at skilsmissen ikke er en like stor, om kanskje større faktor i din psykiske krise. De fleste studiene viser jo at menn er særlig utsatt ved samlivsbrudd for psykiske problemer som depresjon, ensomhetsfølelse o.l.

[hidi, the scorpion]

Så hvor lenge røyket du? Har du røyket kontinuerlig hver dag i nesten 30 år?

Kan man utelukke at skilsmissen ikke er en like stor, om kanskje større faktor i din psykiske krise. De fleste studiene viser jo at menn er særlig utsatt ved samlivsbrudd for psykiske problemer som depresjon, ensomhetsfølelse o.l.

Hva spør du egentlig om?

[Gjest Ignatius81]

Hva spør du egentlig om?

Jeg spør vel egentlig om hvor mye han røyket over årene, og om forbruket var konstant. Var det helgerøyking, var det røyking fra første stund om morgenen, røyking om kvelden...

Dessuten spør jeg om: Samlivsbrudd er vel en psykisk belastning i seg selv. Kan det ha vært en utløsende faktor, evt. sammen med røykingen.

Jeg tror ikke jeg greier å formulere meg tydeligere enn dette.

[Gjest Påsan 48]

Jeg spør vel egentlig om hvor mye han røyket over årene, og om forbruket var konstant. Var det helgerøyking, var det røyking fra første stund om morgenen, røyking om kvelden...

Dessuten spør jeg om: Samlivsbrudd er vel en psykisk belastning i seg selv. Kan det ha vært en utløsende faktor, evt. sammen med røykingen.

Jeg tror ikke jeg greier å formulere meg tydeligere enn dette.

Hei og takk for innlegg! Skal svare så ærlig og direkte som mulig! Fra jeg var 18 ca var det daglig røyking! Noen dager mye andre dager mindre! startet ikke dagen med å røyke fordi jeg fullførte yrkesutdannelse og militærtjeneste! I arbeid heller ikke før om kvelden! Kos å slappe av med en røyk ikke sant? Jeg ble pappa som 35 åring og var en omsorgsfull far! fulgte opp mitt barn og familie! Ikke noe slinger i valsen! "mente jeg selv" Men underbevissheten min fortalte meg at" Dette er feil" "helt feil" Kutt ut! men jeg fortsatte med koserøykingen! Et par kvelder i uka! Og i helgene! ikke mye men litt! Jeg var også nok for glad i alkohol men så ikke farene! Ville ikke se farene!! "mitt kjøtthue"

Min ex kone visste at jeg og kompisene røyket litt og nevnte dette mange ganger! Men jeg gikk i forsvar og ville ikke forstå hennes alvor! Jeg var en stut som neglisjerte min kone og ville beholde koserøykingen for den hadde vært meg så lenge! Skjønner! Jeg vet bedre nå!!

Selvfølgelig er en skilsmisse en vanskelig sak å håndtere! Ingen er lik og alle er tapere! Voksne som unger! Vi hadde en tung tid og går ikke innpå hvorfor vi skiltes men den hadde en sannhet med flere at man skal ikke ruse seg når man har unger eller små barn! Så kan man diskutere om et eller fler glass rødvin eller en joint er rus!? Det gidder jeg ikke ta her men overskriften i det jeg forteller er: Daglig røyking eller ofte røyking er ikke bra i lengden ei heller i kombinasjon med alkohol for det gir langsiktige ettervirkninger og hvis man vil så bare fortsett for før eller siden får man misbruket sitt midt i fleisen i en aller annen form! Garantert!!

Dette er bare en historie til ettertanke for de som har innlevelses evne og som kan resonere hva jeg mener og som har et snev av skyldfølelse! For en annen ting er også sikkert og det er at evnen til å resonere blir dårligere etterhvert som man fortsetter å ruse seg! Jeg har fått en dyrekjøpt erfaring og har brent fingrene mine! kanskje det er det som må til for å komme seg ut av denne "uskyldige hasjrøykingen" Alle gjør det jo! Ikke farlig det vel!! Pøhh sier jeg!! Fornektelse av en sannhet! Og etterhvert som tiden går blir jeg gladere og gladere for å ha kommet meg ut av denne "villfarelsen" For det er det dette er! En god kveld til alle sammen fra meg!

[Gjest Ignatius81]

Hei og takk for innlegg! Skal svare så ærlig og direkte som mulig! Fra jeg var 18 ca var det daglig røyking! Noen dager mye andre dager mindre! startet ikke dagen med å røyke fordi jeg fullførte yrkesutdannelse og militærtjeneste! I arbeid heller ikke før om kvelden! Kos å slappe av med en røyk ikke sant? Jeg ble pappa som 35 åring og var en omsorgsfull far! fulgte opp mitt barn og familie! Ikke noe slinger i valsen! "mente jeg selv" Men underbevissheten min fortalte meg at" Dette er feil" "helt feil" Kutt ut! men jeg fortsatte med koserøykingen! Et par kvelder i uka! Og i helgene! ikke mye men litt! Jeg var også nok for glad i alkohol men så ikke farene! Ville ikke se farene!! "mitt kjøtthue"

Min ex kone visste at jeg og kompisene røyket litt og nevnte dette mange ganger! Men jeg gikk i forsvar og ville ikke forstå hennes alvor! Jeg var en stut som neglisjerte min kone og ville beholde koserøykingen for den hadde vært meg så lenge! Skjønner! Jeg vet bedre nå!!

Selvfølgelig er en skilsmisse en vanskelig sak å håndtere! Ingen er lik og alle er tapere! Voksne som unger! Vi hadde en tung tid og går ikke innpå hvorfor vi skiltes men den hadde en sannhet med flere at man skal ikke ruse seg når man har unger eller små barn! Så kan man diskutere om et eller fler glass rødvin eller en joint er rus!? Det gidder jeg ikke ta her men overskriften i det jeg forteller er: Daglig røyking eller ofte røyking er ikke bra i lengden ei heller i kombinasjon med alkohol for det gir langsiktige ettervirkninger og hvis man vil så bare fortsett for før eller siden får man misbruket sitt midt i fleisen i en aller annen form! Garantert!!

Dette er bare en historie til ettertanke for de som har innlevelses evne og som kan resonere hva jeg mener og som har et snev av skyldfølelse! For en annen ting er også sikkert og det er at evnen til å resonere blir dårligere etterhvert som man fortsetter å ruse seg! Jeg har fått en dyrekjøpt erfaring og har brent fingrene mine! kanskje det er det som må til for å komme seg ut av denne "uskyldige hasjrøykingen" Alle gjør det jo! Ikke farlig det vel!! Pøhh sier jeg!! Fornektelse av en sannhet! Og etterhvert som tiden går blir jeg gladere og gladere for å ha kommet meg ut av denne "villfarelsen" For det er det dette er! En god kveld til alle sammen fra meg!

Takk for svar.

Grunnen til at jeg spurte er fordi jeg kjenner noen som "koserøyker" en eller to ganger i uken.

Jeg er litt bekymret, men de fungerer jo helt fint. En av de innrømmet å bli litt deprimert av og til, noe som ikke skjedde før. De røyker riktignok ikke så veldig mye i det minste.

Jeg prøver å overbevise de om å slutte å røyke, men de er i en total fornektelse desverre. Hva kan man gjøre da...

[Gjest Påsan 48]

Takk for svar.

Grunnen til at jeg spurte er fordi jeg kjenner noen som "koserøyker" en eller to ganger i uken.

Jeg er litt bekymret, men de fungerer jo helt fint. En av de innrømmet å bli litt deprimert av og til, noe som ikke skjedde før. De røyker riktignok ikke så veldig mye i det minste.

Jeg prøver å overbevise de om å slutte å røyke, men de er i en total fornektelse desverre. Hva kan man gjøre da...

Hei du kjære venn! Se på et av de siste innleggene her inne på trådlisten! Ikke mitt men en link fra Papez! Om at man blir scizofren av hasjrøyking over tid! Og det er ikke tull engang! Har vært der selv! Man får det man på "det kule språket kaller noia" Det var en link som kan skrives ut og legges frem for de du bryr deg om! Dette er alvorlig og stå på det du kan for å få opp øya deres! Blir de skremt er sjansen for at de kutter stor! Uansett er det et problem som er værd å ta opp kampen for! Og jeg er rimelig forbanna på meg selv at jeg lot det gå så mange år men er glad jeg har fått tilbake følelsesevnen og evnen til å ressonere på en god måte igjen! Uansett er det bedre sent enn aldri! Lykke til vennen! Klem