Å belaste andre med dine problemer

[frosken]

Ja, men samtidig som han vil forholde seg til hvordan jeg reelt sett har det, så kan han komme med kommentarer om at jeg er "negativ". Selv om han trekker disse tilbake når han får tenkt seg om og har litt mer perspektiv, så føler jeg jo det til en viss grad urettferdig når det er hans forventninger som gjør at han oppfatter meg sånn.

Du har nok rett i at jeg burde vurdere litt terapi i denne perioden, men ventetidene er så lange at det er tilnærmet nyttesløst. Jeg har kontakt med fastlege for hjelp til innsovning og slikt.

Har du vurdert gruppeterapi? Det forundrer meg at ikke flere søker seg til gruppeanalyse, se denne linken http://www.gruppenytt.no/Terapeutliste_august2007.htm

En del av disse behandlerne jobber til vanlig (i ledende stillinger) på ulike dps, og så driver de gruppebehandling en kveld i uken. Det virker som om det er mye enklere å få plass i denne type behandling enn i individualterapi. Noen steder må man betale behandlingen selv, men det blir ikke så store beløp pr person.

Kanskje noe å undersøke nærmere?

Det er forøvrig fort gjort å komme inn i litt dårlge spiraler når man snakker mye om de samme problemstillingene. Det å ikke "forlange" endring hos den andre, kan være en utfordring :-)

[frosken]

Har du vurdert gruppeterapi? Det forundrer meg at ikke flere søker seg til gruppeanalyse, se denne linken http://www.gruppenytt.no/Terapeutliste_august2007.htm

En del av disse behandlerne jobber til vanlig (i ledende stillinger) på ulike dps, og så driver de gruppebehandling en kveld i uken. Det virker som om det er mye enklere å få plass i denne type behandling enn i individualterapi. Noen steder må man betale behandlingen selv, men det blir ikke så store beløp pr person.

Kanskje noe å undersøke nærmere?

Det er forøvrig fort gjort å komme inn i litt dårlge spiraler når man snakker mye om de samme problemstillingene. Det å ikke "forlange" endring hos den andre, kan være en utfordring :-)

Jeg mente at det er en utfordring å være engasjert i sin partners vanskeligheter uten samtidig å bli utålmodig i forhold til at problemer skal "gå bort". Dette er selvfølgelig sårende for den som sliter.

[Glimtipper]

Har du vurdert gruppeterapi? Det forundrer meg at ikke flere søker seg til gruppeanalyse, se denne linken http://www.gruppenytt.no/Terapeutliste_august2007.htm

En del av disse behandlerne jobber til vanlig (i ledende stillinger) på ulike dps, og så driver de gruppebehandling en kveld i uken. Det virker som om det er mye enklere å få plass i denne type behandling enn i individualterapi. Noen steder må man betale behandlingen selv, men det blir ikke så store beløp pr person.

Kanskje noe å undersøke nærmere?

Det er forøvrig fort gjort å komme inn i litt dårlge spiraler når man snakker mye om de samme problemstillingene. Det å ikke "forlange" endring hos den andre, kan være en utfordring :-)

Takk for linken til gruppeterapi

Dette virket interessant, men virker litt håpløst på grunn av tidene (har ikke barnevakt til sønnen min). Men i tilfelle jeg kan finne en løsning, vet du hvordan jeg finner ut hvem som driver med hva? Eller er alt dette generell gruppeterapi ang. alle slags temaer?

Og du har rett, det er nok snakk om et sterkt ønske om forbedring/endring. Det er jammen ikke bare bare for "pårørende" heller

[PieLill]

Jeg mente at det er en utfordring å være engasjert i sin partners vanskeligheter uten samtidig å bli utålmodig i forhold til at problemer skal "gå bort". Dette er selvfølgelig sårende for den som sliter.

Det er vel da det kan være en idé å dempe det aktive engasjementet litt.

Man trenger jo ikke gå rundt å late som, selv om man velger å ikke gi eventuelle problemer og symptomer nevneverdig plass i samværet.

Ikke alltid en engasjert partner klarer å skille mellom det man kan gjøre noe konstruktivt med her og nå. Og det som best forbigås i taushet for øyeblikket.

Hvis man ikke kan gjøre noe med det, er det veldig slitsomt og demoraliserende og stadig måtte gjøre det.

mvh

[frosken]

Det er vel da det kan være en idé å dempe det aktive engasjementet litt.

Man trenger jo ikke gå rundt å late som, selv om man velger å ikke gi eventuelle problemer og symptomer nevneverdig plass i samværet.

Ikke alltid en engasjert partner klarer å skille mellom det man kan gjøre noe konstruktivt med her og nå. Og det som best forbigås i taushet for øyeblikket.

Hvis man ikke kan gjøre noe med det, er det veldig slitsomt og demoraliserende og stadig måtte gjøre det.

mvh

Dette handler litt om hva som virker minst forstyrrende på samlivet under ett. Tror ikke det er mulig å ha fasitsvar på i hvilken grad det er konstruktivt å involvere seg. Dette må det aktuelle paret finne frem til seg i mellom, da vi er svært forskjellige på dette punktet. Tror imidlertid det vil kunne lette situasjonen betydelig dersom den som har en konkret vanske også har en ekstern samarbeidspartner, det er lettere å la ting ligge dersom man vet at det jobbes med sammen med andre.

[PieLill]

Dette handler litt om hva som virker minst forstyrrende på samlivet under ett. Tror ikke det er mulig å ha fasitsvar på i hvilken grad det er konstruktivt å involvere seg. Dette må det aktuelle paret finne frem til seg i mellom, da vi er svært forskjellige på dette punktet. Tror imidlertid det vil kunne lette situasjonen betydelig dersom den som har en konkret vanske også har en ekstern samarbeidspartner, det er lettere å la ting ligge dersom man vet at det jobbes med sammen med andre.

''Jeg mente at det er en utfordring å være engasjert i sin partners vanskeligheter uten samtidig å bli utålmodig i forhold til at problemer skal "gå bort".''

Når denne utolmodigheten setter inn, kan det være på tide å bli litt mindre detaljengasjert. Ellers kan man fort bevege seg i rettning av å bli en del av problemet i stedet for løsningen. Hva som er den riktige dosen av de ulike komponentene for ulike personer og par, vil selvsagt variere.

I det Glimtipper beskriver får jeg inntrykket av en mann som er svært villig til å støtte og engasjere seg for sin kjære. Men som kanskje er en smule ensporet og bombastisk på hvordan dette skal gjøres. Kanskje kunne han ha godt av å la den som eier problemene i større grad få sette premissene for hans egasjement.

Som nybakt enke opplevde jeg forresten noen venner som hadde en enestående teft og trygghet til å ikke gjøre noe med det de ikke kunne gjøre noe med, men samtidig orke å være til stedet. Det er vel deres eksempel jeg forsøker å strekke meg mot i lignende situasjoner.

Har stor tro på ditt forslag om å skaffe seg en ekstern støtte.

mvh