Frustrert

[Gjest fnugget]

Nei, helt enig. Mener jeg aldri har hatt et problem med dette, annet enn at jeg ikke tåler å drikke meg full når jeg er psyk (ble innlagt et par ganger ifjor etter å ha drukket). Og dette har jeg skjønt, så jeg gjør det ikke nå. Det er vel ifra den gangen det står skrevet.... Har heller aldri hatt et problem med å slutte, hverken med piller eller alkohol. Jeg skal prøve å slutte å irritere meg nå :-)

Hehe, vet hva du snakker om ja. Det er merkelig. Enten så blåser de det opp, eller så er det ingen som legger merke til at du engang lever. Snodige greier. Det som er så trist er jo at mange må gjøre virkelige sprø ting for å få hjelp. Her i byen så må man komme på legevakten med selvpåførte synlige skader eller være alvorlig psykotisk for å bli lagt inn. Man må omtrent skrike i et menneskehav...håpløst.

Så for å få hjelp er ofte inngangsporten å ruse seg, skade seg osv. Det er ofte gjort i desperasjon. Men så er problemet at man får stempelet "rusmisbruker" og må i tillegg slite med dette i etterkant..

Dette systemet forstår jeg ikke mye av. Mulig jeg er sprø, men men..

obs: dette var bare generell synsing, ikkeno om deg ;-)

[Gjest bippp]

Hehe, vet hva du snakker om ja. Det er merkelig. Enten så blåser de det opp, eller så er det ingen som legger merke til at du engang lever. Snodige greier. Det som er så trist er jo at mange må gjøre virkelige sprø ting for å få hjelp. Her i byen så må man komme på legevakten med selvpåførte synlige skader eller være alvorlig psykotisk for å bli lagt inn. Man må omtrent skrike i et menneskehav...håpløst.

Så for å få hjelp er ofte inngangsporten å ruse seg, skade seg osv. Det er ofte gjort i desperasjon. Men så er problemet at man får stempelet "rusmisbruker" og må i tillegg slite med dette i etterkant..

Dette systemet forstår jeg ikke mye av. Mulig jeg er sprø, men men..

obs: dette var bare generell synsing, ikkeno om deg ;-)

Nei, du er helt sikkert ikke sprø :-). Skjønner hva du mener. Det jeg opplevde de gangene jeg ble innlagt etter å ha drukket for mye, var at jeg fikk hjelp der og da, men de virkelige problemene kan jo ikke taes sånn akutt. Det må jeg arbeide med poliklinisk og med meg selv.

Skammet meg faktisk så mye over at dette skjedde, var ikke planlagt, fikk bare enorme flash-backs når jeg drakk og ble helt vill (psykotisk eller noe, tror jeg). Derfor har jeg skjønt at jeg ikke bør drikke for mye, jeg tåler det ikke, fortiden kommer "ramlende" i hodet på meg og jeg ser syner. Men som sagt, dette er over 1 år siden nå.

Men jeg skal ta tak i dette, snakke med behandleren, må visst innse at jeg må be om mere hjelp enn jeg har nå og ta fatt i denne journalen. Bare jeg kommer meg litt opp igjen (nå har jeg knapt nok energi til å sitte her og trykke . Går det bra med deg da?