Hypomani eller bare en flukt fra problemene?

[Gjest Jente31]

På lørdag var jeg helt i "100", jeg fikk masse energi som lyn fra klar himmel, og jeg fikk unna en hel del, jeg har ikke klart å gjøre en brøkdel av dette på lenge; jeg vaska alle vinduene inn og utvendig, alle gulv, tørket støv, jeg la sammen en haug med klær, la de inn, jeg rydda ute, vasket hverandaen og kostet utenfor inngangspartiet, vasket bilen både inn og utvendig, bakte en kake, var på biblioteket, las ut en bok på 150 sider, ordnet kveldsmat mm, prata som en foss, var en skikkelig god mor, fikk liksom tatt igjen en hel del, fleipa og hadde det riktig så morsomt, fikk en masse rare og sprøe tanker (ulikt meg egentlig

Dette varte ut gårdagen.

Hvordan vet jeg om dette er en flukt fra virkelighetens problemer, eller om det er en hypomani?

Er det mulig å være hypoman i to dager (går på AD) ?

Er forvirret, - takk for evt svar ;o)

[Gjest tubbel]

en lege som utredet meg sa at han ikke kunne gi diagnosen bipolar om man ikke har hatt mani på over en uke og depresjon på over to uker.

men kanskje om du tenker deg om så har du hatt slike episoder som har vart lenger tidligere?

for jeg er ganske sikker på at jeg har hatt det sånn som det du beskriver en del ganger uten at de ikke har vart særlig lenger enn en dag eller to. (i tillegg til mer langvarige episoder)

og jeg har diagnosen bipolar, og bruker medisiner..og har blitt frisk liksom...takket være dem.

[Gjest fnugget]

Jeg leser innleggene dine, men som regel aner jeg ikke hva jeg skal svare..men du skal vite at jeg ønsker deg lykke lykke til og at du får det bedre etterhvert! Synes også at det tross alt har gått bedre med deg..tatt i betraktning siste månedene.

[multippel]

Jeg håper jente31 at du vil få en kvalifisert utredning snart, så du slipper å gå å lure på dette.

Hvis du har en bipolar lidelse så trenger du jo å få vite svaret.

Kjenner jeg blir ergelig over denne vage utredningen som kanskje skaper mer spørsmål enn svar.

Jeg kan også ha dager hvor jeg er effektiv, men kanskje ikke helt slik du beskriver her.

Hvorvidt dette kvalifiserer til en hypoman episode aner jeg ingenting om.

Krysser fingrene for at de nå snart får ut fingeren og gir deg en utredning. Du har ventet nå snart ett år og dette er for dårlig!

hold ut:-)

[Gjest Jente31]

en lege som utredet meg sa at han ikke kunne gi diagnosen bipolar om man ikke har hatt mani på over en uke og depresjon på over to uker.

men kanskje om du tenker deg om så har du hatt slike episoder som har vart lenger tidligere?

for jeg er ganske sikker på at jeg har hatt det sånn som det du beskriver en del ganger uten at de ikke har vart særlig lenger enn en dag eller to. (i tillegg til mer langvarige episoder)

og jeg har diagnosen bipolar, og bruker medisiner..og har blitt frisk liksom...takket være dem.

Så flott å høre at du er blitt frisk av medisinene :-) Er bare derfor jeg også vil finne ut av dette - kansje jeg vil ha nytte av ss. Men vi får se.

''men kanskje om du tenker deg om så har du hatt slike episoder som har vart lenger tidligere?''

Mener at jeg hadde en periode på 5 mndr i fjor. Men depresjonene (tilbakevendende) har nok dominert.

Takk for svar, det gir litt håp ;-)

[Gjest Jente31]

Jeg leser innleggene dine, men som regel aner jeg ikke hva jeg skal svare..men du skal vite at jeg ønsker deg lykke lykke til og at du får det bedre etterhvert! Synes også at det tross alt har gått bedre med deg..tatt i betraktning siste månedene.

Tusen takk og i like måte til deg. Jeg har ikkke helt visst hva jeg skal skrive til deg jeg heller. Men jeg leser. Jeg leser mye her som jeg ikke svarer på, dels fordi jeg ikke er sikker på hva jeg skal svare, og dels fordi jeg er inne i en prosess hvor jeg må bruke energien på barna og meg selv (jeg har blitt bedre etter at jeg sluttet å være så aktiv her inne med å svare

Jeg synes du virker som en tøff person, og jeg ønsker deg også masse lykke til, og håper du får det behandlingsopplegget du trenger. Stå på!! VI heier på deg her på dol :-)

[Gjest Jente31]

Jeg håper jente31 at du vil få en kvalifisert utredning snart, så du slipper å gå å lure på dette.

Hvis du har en bipolar lidelse så trenger du jo å få vite svaret.

Kjenner jeg blir ergelig over denne vage utredningen som kanskje skaper mer spørsmål enn svar.

Jeg kan også ha dager hvor jeg er effektiv, men kanskje ikke helt slik du beskriver her.

Hvorvidt dette kvalifiserer til en hypoman episode aner jeg ingenting om.

Krysser fingrene for at de nå snart får ut fingeren og gir deg en utredning. Du har ventet nå snart ett år og dette er for dårlig!

hold ut:-)

''Hvis du har en bipolar lidelse så trenger du jo å få vite svaret.''

Jeg mener det selv også, med tanke på om medisiner kan være en god hjelp.

Nå går jeg jo på AD, og hva om det faktisk er den som bidrar til at jeg svinger slik jeg gjør.. Forferdelig slitsomt å ha det slik. Men samtidig vil det være normalt har jeg skjønt, å svinge i en slik livssituasjon som jeg er i også.

Livet har jo alltid vært pregeg av press og stress også utenfra, så det er ikke så lett å skille heller.

Mamma fortalte meg at dette begynte i tenårene, jeg begynte å vaske hjemme osv, var akkurat som om jeg bare måtte ha noe å holde på med hele tiden sa hun. Jeg husker ikke så mye av dette selv. Men jeg vet at jeg har vært energisk. SOm voksen rakk jeg aldri å drikke en hel kopp kaffe feks, hadde ikke ro i meg til dette.

''Kjenner jeg blir ergelig over denne vage utredningen som kanskje skaper mer spørsmål enn svar.''

Ja, man får jo ikke fred med seg selv. Men jeg har også tatt meg selv i å spekulere litt unødvendig i det siste. Det er nok ikke sunt det heller..

Jeg er henvist videre, og håper at jeg blir tatt alvorlig denne gangen iallefall :-) Både fastlegen og faktisk min psykepleier (som egentlig var litt i mot dette fordi jeg virker så ioppegående) er enig i at uredningen var dårlig.

Takk for svar, skjønner at det ikke er helt normalt å være så energisk. Tiden vil vise, kansje får jeg et svar på dette. Jeg holder ut jeg :-)

[multippel]

''Hvis du har en bipolar lidelse så trenger du jo å få vite svaret.''

Jeg mener det selv også, med tanke på om medisiner kan være en god hjelp.

Nå går jeg jo på AD, og hva om det faktisk er den som bidrar til at jeg svinger slik jeg gjør.. Forferdelig slitsomt å ha det slik. Men samtidig vil det være normalt har jeg skjønt, å svinge i en slik livssituasjon som jeg er i også.

Livet har jo alltid vært pregeg av press og stress også utenfra, så det er ikke så lett å skille heller.

Mamma fortalte meg at dette begynte i tenårene, jeg begynte å vaske hjemme osv, var akkurat som om jeg bare måtte ha noe å holde på med hele tiden sa hun. Jeg husker ikke så mye av dette selv. Men jeg vet at jeg har vært energisk. SOm voksen rakk jeg aldri å drikke en hel kopp kaffe feks, hadde ikke ro i meg til dette.

''Kjenner jeg blir ergelig over denne vage utredningen som kanskje skaper mer spørsmål enn svar.''

Ja, man får jo ikke fred med seg selv. Men jeg har også tatt meg selv i å spekulere litt unødvendig i det siste. Det er nok ikke sunt det heller..

Jeg er henvist videre, og håper at jeg blir tatt alvorlig denne gangen iallefall :-) Både fastlegen og faktisk min psykepleier (som egentlig var litt i mot dette fordi jeg virker så ioppegående) er enig i at uredningen var dårlig.

Takk for svar, skjønner at det ikke er helt normalt å være så energisk. Tiden vil vise, kansje får jeg et svar på dette. Jeg holder ut jeg :-)

Jeg kan også få slike rykk....ikke helt som du beskriver og jeg mistenker ingen bipolar lidelse hos meg....men jeg tenker på det...hvor går grensen?....Plutselig så får jeg energi til å gjøre det jeg ellers ikke klarer...Jeg føler meg veldig glad da...endelig liksom...men jeg er ganske sikker på at det er en helt annen mekanisme hos meg.

Når moren din beskriver det hun beskriver så høres det ut som om du er inne på noe. Jeg tror man kan stole mye på mavefølelsen sin, men samtidig huske på å holde mulighetene åpne.

[Gjest Jente31]

Jeg kan også få slike rykk....ikke helt som du beskriver og jeg mistenker ingen bipolar lidelse hos meg....men jeg tenker på det...hvor går grensen?....Plutselig så får jeg energi til å gjøre det jeg ellers ikke klarer...Jeg føler meg veldig glad da...endelig liksom...men jeg er ganske sikker på at det er en helt annen mekanisme hos meg.

Når moren din beskriver det hun beskriver så høres det ut som om du er inne på noe. Jeg tror man kan stole mye på mavefølelsen sin, men samtidig huske på å holde mulighetene åpne.

Ja, hvor går grensen.. ;-) Kjekt å høre hvordan andre opplever det.

Nhd skrev til meg ang utredningen at det høres ut som en rimelig sikker hypomani utifra det jeg beskrev da. Det også styrker min mistanke.

Dessuten vet jeg at dette er meget arvelig også. Pappa har samme mønster. Opp og ned i perioder, men han har perioder imellom hvor han er stabil. Dessuten er han ikke utredet. Må ikke nevne psykiske problemer ovenfor han, det er et tabuområde deluxe.

Han byttet feks en splitter ny bil som de hadde, mot en eldre bil for ikke lenge siden. Bare fordi han ville ha noe nytt..... De tapte ganske mye på dette, og jeg mener å huske at mamma mente han angret.

Han lover seg bort og skal hjelpe "alle" også, og så angrer han seg etterpå, for han har så mye å gjøre at han ikke vet hvor han skal begynne. Jeg har også vært sånn til nå, skal hjelpe alle og tilbyr meg osv.

Det meste blir halvferdig, men han finner stadig nye prosjekt å starte på, i stedet for å gjøre seg ferdig med det som er halvferdig.

Dessuten har de over en million i gjeld, i en alder av 60..

Vel, dette blir noen tanker. Jeg vil nok gjerne finne ut av det, selv om målet er å oppnå mest mulig funksjon og få hjelp til å komme meg videre her i livet :-).

[Gjest fnugget]

Tusen takk og i like måte til deg. Jeg har ikkke helt visst hva jeg skal skrive til deg jeg heller. Men jeg leser. Jeg leser mye her som jeg ikke svarer på, dels fordi jeg ikke er sikker på hva jeg skal svare, og dels fordi jeg er inne i en prosess hvor jeg må bruke energien på barna og meg selv (jeg har blitt bedre etter at jeg sluttet å være så aktiv her inne med å svare

Jeg synes du virker som en tøff person, og jeg ønsker deg også masse lykke til, og håper du får det behandlingsopplegget du trenger. Stå på!! VI heier på deg her på dol :-)

Tusen takk!! *rødme littegrann*

klems