Skjerp deg, ta deg sammen!

[Gjest xxxx annonym,men du vet hvem jeg er]

Juleaften, mange personer skal komme. Jeg vil ikke bli syk mere, så jeg sier at jeg ikke kommer til og være her da.

Skjerp deg, ta deg sammen sier de.

Jeg vil ikke bli syk mere, jeg vil ikke være her på juleaften, men jeg har ingen andre steder og være. Føler meg litt fanget når jeg får høre at det skal komme 3+ ekstra personer hitt.

Det er så lett for dem og si at det må jeg bare takle...

Jeg sier jeg ikke kommer til og være her på juleaften, og det har jeg allerede bestemt meg for. Jeg liker ikke og feire noe uansett.

Er det de som har manglende forståelse av angsten min, eller er det min feil at jeg må bare finne meg i at jeg skal bli syk hver eneste julaften?

Kanskje spessielt på juleaften så synes jeg at de skulle ta hensyn til meg når jeg ellers i året er ganske usynlig for alle?

Jeg vil helst forsvinne på juleaften, uten og ha dårlig sammvittighet for det. Det er jo bedre og feire jul uten meg også, jeg er usynlig på juleaften også, sier ingenting.

[Gjest xxxxxxxxxxxxx]

Etter å ha mistet et familiemedlem har heller ikke jeg lyst å feire jul. Det gjør meg ingenting å sitte hjemme alene å se på video...men om resten av familien ønsker å feire jul skal jeg stille opp for dem. Jeg tipper familien ønsker å ha deg der på julaften og at de synes det blir trist om du ikke er der.

[Gjest skipohoi]

Etter å ha mistet et familiemedlem har heller ikke jeg lyst å feire jul. Det gjør meg ingenting å sitte hjemme alene å se på video...men om resten av familien ønsker å feire jul skal jeg stille opp for dem. Jeg tipper familien ønsker å ha deg der på julaften og at de synes det blir trist om du ikke er der.

Jeg gjør nå som jeg vil, jeg er voksen nok til og ta egne avgjørelser.

Jeg forventer ikke at alle skal forstå hvorfor, jeg har sluttet og forklare. Jeg holder meg hjemme til min mors store fortvilelse.

Jeg har mistet både pappa og lillebror de siste årene og finner ingen glede i og "feire" når jeg bare føler sorg og savn.

Sliter selv med angst, så vet godt hva du snakker om. Man skal ikke alltid behøve gå på akkord med seg selv for og tekkes andre.

Jeg har forklart alle hva dette handler om og har i årevis gjort denne familiegreia for dem, men jeg orker ikke mer......

Det finnes dessuten uttallige andre dager i året man kan treffes og ha det hyggelig sammen, og en selv er klar til og møte sosiale sammenkomster og sitte igjen med følelsen av at dette var godt for meg også

Så for min del er det slutt, selv om jeg alltid sitter med et lite snev av dårlig samvittighet. Men den er bedre enn og tvinge seg gjennom noe jeg ikke orker og forholde meg til lengre

[Gjest pærebrus875]

sånn hører jeg ofte også, som forbinder jul med krangling i familien og en kristen høytid (jeg er ikke religiøs av meg) så føler egentlig ikke for å feire jul. men har opplevd og bli kjeftet på av venner som mener at "herregud du er jo unormal som ikke liker jul og klart du komme til meg og være med og pynte osv" selv om jeg enkelt sier at "vi kan godt treffes, men jeg vil ikke være med på julepynting pga det gjør i meg i dårlig humør". Folk som vil ha jul får ha den alt de orker, bare ikke trykk jula over på de som ikke vil. Syns du skal si til dem at di skal skjerpe seg litt og vise litt respekt, at slik manglende respekt ihvertfall ikke gjør deg bedre.

[Orio]

Forstår jeg deg rett når det skal komme gjester hjem til deg på julaften? I så fall blir det vanskelig for deg å være et annet sted, hvor skulle det være?

Du vil at "de" (foreldrene dine?) skal ta hensyn til deg, i alle fall på julaften. Burde ikke du også ta litt hensyn til dem en sånn dag?

Hva mener du med at du blir syk hver julaften? Feiringen gir deg masse angst, særlig når det kommer flere mennesker enn det pleier. Men angsten vil jo gi seg etter hvert. Hvordan har du det 1. juledag når du har vært med på feiringen? Og i romjula? Og januar? Hvis det "bare" er på julaften du blir dårlig kan du kanskje tåle det for å glede dem (eller en av dem?). Hvis du har grunn til å tro at sykdommen kommer til å vare lenge, bør du holde deg unna/for deg selv.

Hvordan tror du du vil ha det, både på juleaften og etterpå, hvis du ikke deltar i feiringen? Jeg tror du vil såre noen hvis du ikke er sammen med dem juleaften. Hvis begge deler er like ille, synes jeg du bør velge det alternativet som ikke sårer noen.

Jeg vet ikke hvem du er, men jeg kan jo gjette. Og jeg tror det har skjedd en del med deg i løpet av det året som er gått, og at du nå er bedre rustet til å takle en julaften med familien enn du har vært på lenge.

Er det en mulighet for at du kan være til stede bare en del av tiden, at du går for deg selv og trekker pusten og roer ned innimellom? Det er jo ganske mye "obligatorisk" på julaften, middag, gaver, kaffe og kaker og kanskje gang rundt juletreet? Kan du ta noen "pauser" underveis? Eller forlate selskapet tidlig?

Du kan også be legen din om sobril el. for å komme deg gjennom juleaften med familien. Piller hjelper ikke mot en vanskelig familie, men de kan gjøre deg bedre i stand til å takle familien. :- )

Jeg mener ikke at du absolutt skal tilbringe juleaften sammen med familien, det er selvfølgelig ditt valg. Jeg vil bare du skal tenke gjennom hva som er alternativet, og om du kanskje sårer noen ved å utebli. Jeg mener heller ikke at du alltid skal sette andre først, men skal du først såre noen ved å utebli er det fint om du tror det blir en bedre løsning for deg.

Det er fortsatt en stund til jul, så du har tid til å finne ut hva du skal gjøre og hvordan du skal gjøre det best mulig for deg selv og de menneskene du bryr deg om.