NHD: Om å tenke seg opp og ned

[Gjest liten løve]

Jeg er en person som liker å samhandle med andre og henter energi av det, men mest av alt er jeg en person som lever i mitt eget hode. Der henter jeg masse energi. Jeg kan tenke meg oppover. Har alltid vært slik.

Samtidig så kan også min egen indre tankeverden tappe meg helt for energi. Jeg rakker ikke ned på meg selv, men jeg tenker mye på mine svakheter, på hvor mye som gjenstår før jeg er helt på plass og på statistisk sett dårlige prognoser.

Jeg kan se på det store bildet under ett men om jeg tenker meg langt nok opp eller ned så mister jeg oversikten.

Jeg kan når jeg tenker meg nedover miste av syne at selv om jeg har en stykke vei igjen, så har jeg kommet meg svært langt. Og også miste av syne at da jeg var 18 år mente de at jeg hadde svært dårlige prognoser for å bli bra, og i dag er jeg et helt annet menneske. Jeg har klart å endre personligheten min grunnleggende på mange områder. Og endringene holder også under press.

Om jeg tenker opp eller tenker ned en dag kommer litt av hvilke hendelser som skjer, men fordi jeg tenker så veldig mye så setter jeg i gang mye tenkning selv også.

Jeg fungerer godt sosialt og alt det der.

Jeg lurer på om dette er ustabilitet eller mangel på ytre stimuli. Kanskje hadde jeg hatt godt av å beskjeftige meg med et fag eller noe.

Det at jeg tenker meg mye opp og ned gjør at det svinger en del. Jeg lurer på om jeg har en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Min psykiater gjennom mange år mener at jeg ikke har det fordi det ville ha preget adferden min på en annen og mer omfattende måte.

Dette ble litt fjernt, men har du noen kommentar å komme med til dette?