ensom..

[Gjest anonym i kveld]

er så ensom. blitt så ensom siden jeg ble syk. Prøver å ta kontakt med folk, men vil ikke mase. har mistet ganskke mange venner siden jeg ble syk. Tror ikke de har taklet det. Det er vondt og må sørger over det. er midlertidig ufør og går til bheandling, og merker at den uførheten gjør meg mer isolert. har også i det siste vært for dårlig til å engasjere meg og kontakte andre.

Trist å sitte her igjen på en fredagskveld. Gå en helgi møte alene. Får litt angst av det faktisk. Håper det snur en gang.

[bibben]

Det er leit å lese at du føler deg trist og ensom, og at du har mistet mye som følge av din lidelse.

Jeg tenker at det er helsebot i å komme ut av "aleneheten" og inn i et fellesskap. Kanskje ville det være lettere å gå inn i en sosial setting der også andre "sliter", og hvor det å forstille seg ikke er nødvendig i samme grad som i mer krevende sammenhenger.

Rundt om i bydelser og i kommuner finnes det dagtilbud for mennesker med psykiske vansker. Her arrangeres det turer og en rekke andre fristende aktiviteter. Parolen er å inkludere mennesker som nettopp som deg føler seg alene og "avvist" i andre sammenhenger. Kanskje dette kunne være noe? Ved å kontakte kommunen vil du kunne få opplysninger om et slikt tilbud.

I tillegg tenker jeg at det kanskje på sikt vil kunne gi en felleskapsfølelse å være tilknyttet et arbeidsmiljø i alle fall noen timer i uken. Jeg mener å vite at Kirkens bymisjon er behjelpelig med å formidle jobber til mennesker som sliter psykisk og som ønsker en "liten" kontakt med arbeidslivet.

Jeg håper du finner en sammenheng som du vil trives i, og at du etterhvert kommer ut av ensomheten.

Lykke til!

[Gjest anonym i kveld]

Det er leit å lese at du føler deg trist og ensom, og at du har mistet mye som følge av din lidelse.

Jeg tenker at det er helsebot i å komme ut av "aleneheten" og inn i et fellesskap. Kanskje ville det være lettere å gå inn i en sosial setting der også andre "sliter", og hvor det å forstille seg ikke er nødvendig i samme grad som i mer krevende sammenhenger.

Rundt om i bydelser og i kommuner finnes det dagtilbud for mennesker med psykiske vansker. Her arrangeres det turer og en rekke andre fristende aktiviteter. Parolen er å inkludere mennesker som nettopp som deg føler seg alene og "avvist" i andre sammenhenger. Kanskje dette kunne være noe? Ved å kontakte kommunen vil du kunne få opplysninger om et slikt tilbud.

I tillegg tenker jeg at det kanskje på sikt vil kunne gi en felleskapsfølelse å være tilknyttet et arbeidsmiljø i alle fall noen timer i uken. Jeg mener å vite at Kirkens bymisjon er behjelpelig med å formidle jobber til mennesker som sliter psykisk og som ønsker en "liten" kontakt med arbeidslivet.

Jeg håper du finner en sammenheng som du vil trives i, og at du etterhvert kommer ut av ensomheten.

Lykke til!

Tror jeg skal oppsøke et dagsenter jeg..men "bøygen" er liksom litt stor. Men jeg skal ta mot til meg å gjøre det, for som jeg har det nå kan det ikke være, det er for vondt og trassig :-(

[bibben]

Tror jeg skal oppsøke et dagsenter jeg..men "bøygen" er liksom litt stor. Men jeg skal ta mot til meg å gjøre det, for som jeg har det nå kan det ikke være, det er for vondt og trassig :-(

Jeg håper du vil finne deg raskt til rette på ditt lokal dagsenter. Jeg tror de som møter deg der utmerket godt vet hvordan det er å være ny og famlene, og at de forstår hvor mye guts som ligger til grunn for et slikt modig initiativ.

Jeg ønsker deg alt godt, og sender styrkende vibber i din retning!