NHD/andre-har min mor en pf? har det tungt nå

[Gjest fnugget]

sliter mye for tiden...min mor, jeg tror hun må ha en personlighetsforstyrrelse..i går så trakasserte hun meg så mye at jeg "falt utenfor", og noen måtte følge meg på legevakta. Ble lagt inn for natta, men sendt hjem i dag.

Det er rart, for siste tiden har jeg likt min mor mindre og mindre. Hun respekterer ikke meg og mine grenser, hun kritiserer meg hele tiden og løfter meg opp, for deretter å dolke meg i ryggen så det svir..

Skjønner at om dette fortsetter vil hun klare å ødelegge meg..pushe meg utfor..

Det jeg har lagt merke til er, at når hun klarer å gjør meg sint, så smiler hun et slags "ondt" smil..kanskje for hun da får kontroll over meg..

Jeg har sagt det som det er og hvordan jeg føler det i forhold til min far og han forstår for så vidt en del.

Men med tiden..om ikke så lenge, eller kanskje nå, begynner jeg å vurdere om denne familien som er min, er noe plass å være for meg. Det er selvfølgelig en dyp sorg i det, også i forbindelse med tapet av min helt spesielle venn som betød alt for meg, noe som har ødelagt meg for en stund.

Men hvordan komme ut av det, hvordan..komme dit jeg vil? Inn i nye nettverk..begynne å leve igjen? Føler meg ensom for tida og har ikke så mange, så er derfor ekstra sårt at det er sånn med familien.

Nå har moren min ringt og beklaget seg for broren min. Tror jeg bare tar helt avstand nå for en periode.

Som også psykiatern sier, så er det vanskelig å arbeide med leveregelen skam når man har nær omgang med personer som fyrer opp under denne leveregelen.

Antar at fordi jeg har alltid slitt med angst pga fam.forholdene, så har jeg aldri klart å finne meg selv og å finne de jeg ønsker å være sammen med, der jeg hører til.

Savner inderlig det, det å være i et felleskap nå. Det er sårt og tungt alene.

Nå fikk jeg plass på den klinikken og håper jeg får komme til raskt. Over jul begynner gruppebehandlingen, så kanskje vil jeg møte mange mennesker i samme situasjon fremover. Og den klinikken ligger (tro meg) mange mil hjemmefra og jeg tror det kan være veldig godt å komme bort. Og jeg tror jeg må jobbe med rustrangen min.

Jaja..jeg må finne min egen vei.

[bibben]

Ja, du må finne din egen vei, og ditt eget rom, der det er plass til hele deg og din egen stemme.

Som psykiateren din sier er det et tungt å jobbe seg ut av alle de vanskelige følelsene når en lever så nær de menneskene som fyller en med disse følelsene.

Som du antyder ligger en ny mulighet foran deg. Rehabiliteringen vil kunne gi deg den avstanden du ønsker, og ikke minst gi deg et helt nytt kapittel i mer enn en forstand.

Jeg håper oppholdet blir positivt for deg, og at du nå i dagene og ukene som kommer klarer å samle max motivasjon til å møte utfordringene som ligger forut.

Ønsker deg en god kveld )

[Orio]

Jeg har fulgt litt med på det du har skrevet den siste tiden, og det virker som det går fremover med deg (tro det eller ei). Du godtar ikke lenger hva som helst, men stiller krav til at de rundt deg skal behandle deg med respekt. Jeg vet ikke om du sier det høyt til dem enda, men jeg tror du har endret innstilling litt: det er ikke lenger sånn at du fortjener alt det negative som blir lesset over på deg. Hvis det stemmer er det ikke rart om du endelig blir sint på din mor, og liker henne stadig dårligere.

[Gjest fnugget]

Jeg har fulgt litt med på det du har skrevet den siste tiden, og det virker som det går fremover med deg (tro det eller ei). Du godtar ikke lenger hva som helst, men stiller krav til at de rundt deg skal behandle deg med respekt. Jeg vet ikke om du sier det høyt til dem enda, men jeg tror du har endret innstilling litt: det er ikke lenger sånn at du fortjener alt det negative som blir lesset over på deg. Hvis det stemmer er det ikke rart om du endelig blir sint på din mor, og liker henne stadig dårligere.

Det stemmer det, går fremover, men veien er likevel tung. Psykiateren min sier at det er logisk at jeg får det verre en stund før jeg får det bedre, men han ser store fremskritt på bare noen måneder.

Endelig fikk jeg den terapeuten jeg fortjente.

[Gjest fnugget]

Ja, du må finne din egen vei, og ditt eget rom, der det er plass til hele deg og din egen stemme.

Som psykiateren din sier er det et tungt å jobbe seg ut av alle de vanskelige følelsene når en lever så nær de menneskene som fyller en med disse følelsene.

Som du antyder ligger en ny mulighet foran deg. Rehabiliteringen vil kunne gi deg den avstanden du ønsker, og ikke minst gi deg et helt nytt kapittel i mer enn en forstand.

Jeg håper oppholdet blir positivt for deg, og at du nå i dagene og ukene som kommer klarer å samle max motivasjon til å møte utfordringene som ligger forut.

Ønsker deg en god kveld )

Tusen takk for svar, bibben. Ja, må samle motivasjon. Jeg håper dette er veien å gå. Og at det vil gjøre meg godt, og ikke det motsatte...siden jeg er en svært sårbar person, så er jeg litt redd for gruppeterapien på det stedet. Men får se...

Håper du også får en god dag ;-)

[frosken]

Det stemmer det, går fremover, men veien er likevel tung. Psykiateren min sier at det er logisk at jeg får det verre en stund før jeg får det bedre, men han ser store fremskritt på bare noen måneder.

Endelig fikk jeg den terapeuten jeg fortjente.

Jeg er også så glad for at jeg synes du begynner å bli mer lik det gamle fnugget, som jobba og sleit for å få et bedre liv :-)

Synes også du virkelig har fortjent å få en god psykiater etter det som skjedde.

Husker at du har slitt i forhold til moren din før også, og det vanskelige er jo at når du er sårbar så ønsker du en god og varm mor (eller god og varm omtanke), mens det virker som om det nettopp er i slike faser hun helt mister oversikten over hva hun driver med.

Det vil bli bedre for deg jo mer du får jobbet med ting, tror at samarbeidet med psykiateren gradvis vil gjøre deg mindre "avhengig" og sårbar i forhold til moren din.

Også håper jeg du på sikt ønsker deg noe tilbake i jobb (forestiller meg at du er helt sykemeldt nå).

Siden jeg går og håper på sne, så passet det ekstra godt at du tok tilbake det gamle nicket ditt!

[Gjest fnugget]

Jeg er også så glad for at jeg synes du begynner å bli mer lik det gamle fnugget, som jobba og sleit for å få et bedre liv :-)

Synes også du virkelig har fortjent å få en god psykiater etter det som skjedde.

Husker at du har slitt i forhold til moren din før også, og det vanskelige er jo at når du er sårbar så ønsker du en god og varm mor (eller god og varm omtanke), mens det virker som om det nettopp er i slike faser hun helt mister oversikten over hva hun driver med.

Det vil bli bedre for deg jo mer du får jobbet med ting, tror at samarbeidet med psykiateren gradvis vil gjøre deg mindre "avhengig" og sårbar i forhold til moren din.

Også håper jeg du på sikt ønsker deg noe tilbake i jobb (forestiller meg at du er helt sykemeldt nå).

Siden jeg går og håper på sne, så passet det ekstra godt at du tok tilbake det gamle nicket ditt!

Hehe ja, fnugg minner jo om sne :-) Og nå kommer sneen...Ja jeg håper ting blir bedre etterhvert..

Har lyst tilbake til jobb ja..kjeder meg veldig sånn som det er nå. Lyst å ta ferdig spesialpedagogikken som jeg drev med, men da må jeg være bedre enn jeg er nå. Men jobbet som spes.ped i fjor før jeg ble sykemeldt og det fungerte faktisk bra. Men det som var vanskelig var jo angsten jeg hadde for kollegaene mine..så det ble til at jeg ble sykemeldt dette året. Men kjenner at hele meg skriker etter å bruke meg selv på noe og bruke hodet mitt.

Gleder meg til å ta fatt på studier igjen og få meg en jobb. Har lyst å leve et normalt liv, med en partner og en jobb jeg trives i. Har ikke så store krav, men å ha det fredelig med meg selv ønsker jeg.

Det er litt vondt og ensomt å måtte holde avstand til moren min, også fordi jeg ikke har så mange venner akkurat nå og føler meg mye ensom generelt. Men prøver å tåle det..prøver å tenke at det er en overgang. Jeg vil uansett ikke basere livet mitt på foreldrene mine, jeg vil skape meg et eget liv og jeg har behov for et privatliv.

Må innrømme at jeg er litt misunnelig på deg som kommer deg ut på ski :-) Gikk mye på ski før jeg også, men det ble borte for meg en stund. Men jeg håper etterhvert at jeg skal finne tilbake til mitt sunne, aktive meg :-) Håper du får en fin kveld, frosken!