Kaos

[Gjest Jente29årgml]

Bestemte meg for å forsøke å få utredet om jeg kan ha ADD. Har vært rusmisbruker i noen år nå og vet jo at det ikke kan kombineres med en utredning. Sluttet derfor med amfetamin for et par måneder siden.

De første ukene som rusfri syns jeg var helt topp. Folk rundt meg kommenterte at jeg ble mer og mer rotete og glemsk, men det er jo bare sånn jeg er. Verdens største surrehue. Ble mer aktiv, skrev brev, hørte på musikk, så på tv, leste osv , alt på en gang. Var veldig fornøyd, for endelig var jeg mitt gamle meg igjen. Masse ideer og prosjekter på gang. Som selvfølgelig aldri ble fullført. Men det også er bare sånn jeg er. Kom fram til at jeg var altfor kjedelig og ryddig når jeg brukte amfetamin, hadde ikke den driven og alle ideene og påfunnene da.

Men etter noen uker så har jeg gått fra å være aktiv og full av ideer til bare kaos. Får ikke gjort noen ting. Bruker halve dagen på å lete etter ting. Snurrer rundt meg selv for glemmer hele tida hva det var jeg holdt på med. Folk begynner å bli sure på meg for jeg glemmer avtaler o.l. Pappa tror at NÅ ruser jeg meg, for hvis han spør hva jeg gjorde i går så vet jeg ikke. Føler meg apatisk, sitter bare her uten å få noe gjort. Er ikke deprimert, men har mye angst for føler ikke jeg har kontroll. Og er så sliten hele tida. Skjønner ikke hva som foregår i hodet mitt for det er bare kaos og tankene og følelsene flakser til alle kanter uten at jeg klarer å holde følge. Og så er det angsten da.

Dette er akkurat sånn som jeg var før jeg begynte å ruse meg. Og dette er grunnen til at jeg begynte å ruse meg. Var hos legen i går, og spurte om jeg kunne utredes for ADD. Klarte ikke å få sagt stort. Vet ikke hva han tenkte, om han trodde på meg. Han skulle henvise meg til en psykolog, men er det riktige veien å gå for en ADD-utredning? Blir så forvirra av alt dette. Hvis jeg uansett ikke får noen utredniing så ser jeg ingen grunn til å leve i kaos-helvetet mitt. Da begynner jeg på amfetamin igjen. Æsj altså. Har time igjen hos legen den 28., men det er lenge til!

Kanskje det bare er i mitt eget hode at ADD høres riktig ut? Har jo vært i psykiatrien i 10 år uten at en slik diagnose har vært nevnt en eneste gang. Har hatt diagnosene bipolar og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, men begge disse er mest sannsynlig feil i følge legene. De har bare ikke noe bedre forslag. Burde nok ikke nevnt det med ADD i det hele tatt (nevnte Asperger også for å toppe det hele). Hvem er det som tar en psykiatrisk pasient og rusmisbruker seriøst?

[hidi, the scorpion]

Psykologer og psykiatrikere tar deg seriøst! De vet også hva rusmisbruk kan føre til av skader på hjernen etc.

Begynn for all del ikke med rus igjen, da er det mye vanskeligere å få hjelp.... Du skriver og forklarer din situasjon kjempebra og klart. Lett å se at du er en svært oppegående person. Stå på ditt og få den utredningen for psykolog er nok rette veien, skal du se!

[Gjest Toren]

Hva om du får utredning og at du får ADD diagnose , ville det gjøre noen forskjell?

Noenganger så tror jeg at vi leter etter en rask løsning. Vi vil ha et svar eller medisiner eller noe som gjør at den indre kaosen og smerten tar slutt nå.Og det er helt naturlig egentlig. Jeg ser egentlig på livet som en eneste lang terapitime.Og noen av oss har fått utrolig mye å streve med som vi kunne og burde ha sluppet. Jeg tror ikke lenger på noen quick fix , eller noen mirakelterapeut eller bare jeg får en annen diagnose eller eller får begynt i den behandlingen så...

"life is managed , not cured" og alle må finne ut hva som funker best for en selv

[hidi, the scorpion]

Hva om du får utredning og at du får ADD diagnose , ville det gjøre noen forskjell?

Noenganger så tror jeg at vi leter etter en rask løsning. Vi vil ha et svar eller medisiner eller noe som gjør at den indre kaosen og smerten tar slutt nå.Og det er helt naturlig egentlig. Jeg ser egentlig på livet som en eneste lang terapitime.Og noen av oss har fått utrolig mye å streve med som vi kunne og burde ha sluppet. Jeg tror ikke lenger på noen quick fix , eller noen mirakelterapeut eller bare jeg får en annen diagnose eller eller får begynt i den behandlingen så...

"life is managed , not cured" og alle må finne ut hva som funker best for en selv

Litt enig, men vi skal faktisk også leve mens vi gjør det! Ser ingen grunn til ikke å søke hjelp, når man føler en trenger det.

Livet kan være en lang prøvelse for noen og enhver, og ikke alle kan se på det som en lang terapitime, uten hjelp.

Kan lese mellom linjene at du har vært ute i hardt vær selv. Men vi er alle så forskjellige individer med ulike behov, så hva som gjelder deg personlig, ikke alltid vil være rett for en annen en.....

[Gjest Jente29årgml]

Hva om du får utredning og at du får ADD diagnose , ville det gjøre noen forskjell?

Noenganger så tror jeg at vi leter etter en rask løsning. Vi vil ha et svar eller medisiner eller noe som gjør at den indre kaosen og smerten tar slutt nå.Og det er helt naturlig egentlig. Jeg ser egentlig på livet som en eneste lang terapitime.Og noen av oss har fått utrolig mye å streve med som vi kunne og burde ha sluppet. Jeg tror ikke lenger på noen quick fix , eller noen mirakelterapeut eller bare jeg får en annen diagnose eller eller får begynt i den behandlingen så...

"life is managed , not cured" og alle må finne ut hva som funker best for en selv

En ADD-diagnose vil gjøre en kjempestor forskjell. For det jeg trenger for å fungere i hverdagen er sentralstimulerende (Ritalin f.eks). Jeg har vært urolig, kaotisk og et rotehue hele livet, så det er ikke skader av rusmisbruk det er snakk om.

Årene i psykiatrien har bestått av usikre diagnoser og neddoping på psykosemedisiner. Som har vært det eneste de har kunnet tilby for å fjerne uroen og tankekaoset. Årevis med ekle bivirkninger, sløvhet, neddoping, depresjoner, frustrasjoner og til slutt håpløshet. Det var da jeg kom til håpløsheten, etter 4-5 år som psykiatrisk pasient at jeg begynte å bruke illegale rusmidler. Da var troen på at psykiatrien skulle klare å finne ut hva som feiler meg borte.

Jeg trenger medisiner for å fungere, sånn er det bare. Jeg har brukt Ritalin, og brukt masse amfetamin, og det er det eneste som faktisk roer meg, samler tankene og gjør verden litt mer oversiktlig. Ikke bare doper meg ned så jeg ser rolig ut utvendig.

Med en ADD-diagnose kan jeg faktisk få medisiner som virker, komme meg vekk fra uføretrygden, vekk fra rusmiljøet og ut i jobb. Det er det jeg drømmer om. Jeg er ikke ute etter en lettvint løsning. Jeg er bare ute etter hjelp til å leve.

[hidi, the scorpion]

En ADD-diagnose vil gjøre en kjempestor forskjell. For det jeg trenger for å fungere i hverdagen er sentralstimulerende (Ritalin f.eks). Jeg har vært urolig, kaotisk og et rotehue hele livet, så det er ikke skader av rusmisbruk det er snakk om.

Årene i psykiatrien har bestått av usikre diagnoser og neddoping på psykosemedisiner. Som har vært det eneste de har kunnet tilby for å fjerne uroen og tankekaoset. Årevis med ekle bivirkninger, sløvhet, neddoping, depresjoner, frustrasjoner og til slutt håpløshet. Det var da jeg kom til håpløsheten, etter 4-5 år som psykiatrisk pasient at jeg begynte å bruke illegale rusmidler. Da var troen på at psykiatrien skulle klare å finne ut hva som feiler meg borte.

Jeg trenger medisiner for å fungere, sånn er det bare. Jeg har brukt Ritalin, og brukt masse amfetamin, og det er det eneste som faktisk roer meg, samler tankene og gjør verden litt mer oversiktlig. Ikke bare doper meg ned så jeg ser rolig ut utvendig.

Med en ADD-diagnose kan jeg faktisk få medisiner som virker, komme meg vekk fra uføretrygden, vekk fra rusmiljøet og ut i jobb. Det er det jeg drømmer om. Jeg er ikke ute etter en lettvint løsning. Jeg er bare ute etter hjelp til å leve.

Selvfølgelig er du det! Men det jo ofte slik at mennesker som har opplevd å bli "kurert/frisk", vil anbefale det som gjorde dem bedre, ikke sant? Vanskelig for noen av dem å se at det ikke finnes en universell løsning for alle!

Bare stå på! Du har sluttet med rus, og det står det ENORM respekt av, ikke begynn igjen...

[Gjest liten løve]

Ikke for å være ufin (og dette er kanskje litt på kanten), men vi er en mange folk som sliter enormt, men vi begynner ikke å ruse oss på narkotika av den grunn!

Du har klart å slutte, og det er kjempebra. Det er det beste du kan gjøre for deg selv, din familie, ditt nettverk ellers og samfunnet.

Om du begynner å ruse deg igjen i stedet for å gjøre noe med problemene dine, som sikkert ikke bare berører deg selv men andre personer som står deg nær, så er det helt og holdent ditt eget valg.

Hva er det du egentlig vil? Vil du ha hjelp til å identifisere dine problemer og hjelp til å jobbe for et bedre liv eller er det du egentlig ønsker et amfetaminbruk finansiert og "legalisert" av staten? Jeg bare spør.

(Har et inntrykk av at folk som aldri har ruset seg på illegale stoffer og som plages med psyken ønsker en utredning for hva som plager dem og å få hjelp for plagene, og helst ikke bruke amfetamin lignende medisin. Derimot har jeg et inntrykk av at de som er/har vært rusmisbrukere ønsker seg Ritalin.)

Om du ikke evner å se lengre enn til et nei på en forespørsel om utredning for ADD så kommer du aldri til å klare å holde deg uansett. Å få nei på en slik forespørsel er bare "peanuts" i forhold til de avvisninger og krenkelser du vil møte i fremtiden. Kjipt,. men sånn er livet for de fleste. Vi som slier psykisk har lett for å glemme at livet faktisk ikke er lett for de fleste.

Du beskriver angst, apati og slitenhet. Vell det er kjente bivirkninger av langtidsbruk av rusmidler.

Du beskriver følelser som fyker hit og dit. Du tror ikke det kan komme av hjernens kjemi muligens har fått et lite sjokk når du har stoppet tilførselen av et stoff som virker ganske kraftig på hjernen?

Kan alle disse symptomene muligens komme av at du er nødt å "face" det livet du lever og fremtiden din i rusfri tilstand?

Synes ingen av disse tingene virker som noe påfallende, heller en regel ved slutt med rusmilder. Hadde du trodd det skulle gå smertefritt?

Du sier du hadde alle disse symptomene før du begynte å ruse deg. Vell; apati, angstm, følelelse av manglende kontroll, slitenhet, problemer med å forstå hva som skjer i hodet og tankekaos er veldig tungt å stå i. Men vi er mange som står i det. Kanskje har du ADD, men kanskje ville enhver med alle disse problemene føle en viss midlertidig lettelse ved å bruke et rusmiddel som gjorde oss fjern i forhold til realitetene. Har vi alle ADD da? Nei.

Håper at du får en utredning, og at du får hjelp for dine problemer.

Aller mest av alt håper jeg at du klarer å legge bort rusen!

[hidi, the scorpion]

Ikke for å være ufin (og dette er kanskje litt på kanten), men vi er en mange folk som sliter enormt, men vi begynner ikke å ruse oss på narkotika av den grunn!

Du har klart å slutte, og det er kjempebra. Det er det beste du kan gjøre for deg selv, din familie, ditt nettverk ellers og samfunnet.

Om du begynner å ruse deg igjen i stedet for å gjøre noe med problemene dine, som sikkert ikke bare berører deg selv men andre personer som står deg nær, så er det helt og holdent ditt eget valg.

Hva er det du egentlig vil? Vil du ha hjelp til å identifisere dine problemer og hjelp til å jobbe for et bedre liv eller er det du egentlig ønsker et amfetaminbruk finansiert og "legalisert" av staten? Jeg bare spør.

(Har et inntrykk av at folk som aldri har ruset seg på illegale stoffer og som plages med psyken ønsker en utredning for hva som plager dem og å få hjelp for plagene, og helst ikke bruke amfetamin lignende medisin. Derimot har jeg et inntrykk av at de som er/har vært rusmisbrukere ønsker seg Ritalin.)

Om du ikke evner å se lengre enn til et nei på en forespørsel om utredning for ADD så kommer du aldri til å klare å holde deg uansett. Å få nei på en slik forespørsel er bare "peanuts" i forhold til de avvisninger og krenkelser du vil møte i fremtiden. Kjipt,. men sånn er livet for de fleste. Vi som slier psykisk har lett for å glemme at livet faktisk ikke er lett for de fleste.

Du beskriver angst, apati og slitenhet. Vell det er kjente bivirkninger av langtidsbruk av rusmidler.

Du beskriver følelser som fyker hit og dit. Du tror ikke det kan komme av hjernens kjemi muligens har fått et lite sjokk når du har stoppet tilførselen av et stoff som virker ganske kraftig på hjernen?

Kan alle disse symptomene muligens komme av at du er nødt å "face" det livet du lever og fremtiden din i rusfri tilstand?

Synes ingen av disse tingene virker som noe påfallende, heller en regel ved slutt med rusmilder. Hadde du trodd det skulle gå smertefritt?

Du sier du hadde alle disse symptomene før du begynte å ruse deg. Vell; apati, angstm, følelelse av manglende kontroll, slitenhet, problemer med å forstå hva som skjer i hodet og tankekaos er veldig tungt å stå i. Men vi er mange som står i det. Kanskje har du ADD, men kanskje ville enhver med alle disse problemene føle en viss midlertidig lettelse ved å bruke et rusmiddel som gjorde oss fjern i forhold til realitetene. Har vi alle ADD da? Nei.

Håper at du får en utredning, og at du får hjelp for dine problemer.

Aller mest av alt håper jeg at du klarer å legge bort rusen!

Synes du var litt streng, ja!

[frosken]

Hvis legen din planlegger å henvise deg til en nevro-psykolgisk utredning, så kan dette være raskeste måte å finne ut av hvorvidt du har ADD eller ikke.

[Gjest liten løve]

Synes du var litt streng, ja!

Det er ment som en kraftig tankevekker.

Har erfaring med alvorlig narkomani i tidligere famile (dagens familiestrukturer, *sukk*), og har lært av fagfolk at det eneste som hjelper er å være hard.

På familiesamlinger på avvenningsklinikker sier de at en skal kutte all kontakt med rusmisbrukeren og ikke oppta kontakt før de ringer fra avrusning eller har blitt noenlunde varig rusfri, og at en overhode ikke skal hjelpe de når de holder på å ruse seg. Ikke med mat, ikke med husly, ikke med jobb etterpå, ikke med noen verdens ting. De må komme til bunnen før de kommer opp igjen, og om man hjelper dem tar det lengre tid. Og de må lære å jobbe for ting, og ønske de selv, sånn som jobb.

Videre sier disse fagfolkene at rusmisbruk er en sykdom når en er oppe i det, når man er avvent sees tilbakefall på noe som rusmisbrukeren velger å ta.

Det som er PK i forhold til hva som hjelper er å være hard, og ikke "stryke med hårene".

Jeg tenker at Jente29årgml trenger omfattende hjelp og støtte for å bli bedre og for å komme seg igjennom den første lange tiden uten stoff. Men valget og bestemmelsen må komme fra henne. Innenfra i henne.

[hidi, the scorpion]

Det er ment som en kraftig tankevekker.

Har erfaring med alvorlig narkomani i tidligere famile (dagens familiestrukturer, *sukk*), og har lært av fagfolk at det eneste som hjelper er å være hard.

På familiesamlinger på avvenningsklinikker sier de at en skal kutte all kontakt med rusmisbrukeren og ikke oppta kontakt før de ringer fra avrusning eller har blitt noenlunde varig rusfri, og at en overhode ikke skal hjelpe de når de holder på å ruse seg. Ikke med mat, ikke med husly, ikke med jobb etterpå, ikke med noen verdens ting. De må komme til bunnen før de kommer opp igjen, og om man hjelper dem tar det lengre tid. Og de må lære å jobbe for ting, og ønske de selv, sånn som jobb.

Videre sier disse fagfolkene at rusmisbruk er en sykdom når en er oppe i det, når man er avvent sees tilbakefall på noe som rusmisbrukeren velger å ta.

Det som er PK i forhold til hva som hjelper er å være hard, og ikke "stryke med hårene".

Jeg tenker at Jente29årgml trenger omfattende hjelp og støtte for å bli bedre og for å komme seg igjennom den første lange tiden uten stoff. Men valget og bestemmelsen må komme fra henne. Innenfra i henne.

Hun trenger ingen opplæring i hva rusmisbruk fører med seg, det har hun garantert følt selv!

Kan heller ikke se for meg at dine erfaringer hjelper henne. Til det er du alt for dømmende!

Mulig det var til hjelp for deg og dine, men det finnes ingen universell løsning for "alle"!

Ditt svar, virker hardt og ufølsomt, noe trådstarter ikke trenger!

[Gjest lionas]

Hun trenger ingen opplæring i hva rusmisbruk fører med seg, det har hun garantert følt selv!

Kan heller ikke se for meg at dine erfaringer hjelper henne. Til det er du alt for dømmende!

Mulig det var til hjelp for deg og dine, men det finnes ingen universell løsning for "alle"!

Ditt svar, virker hardt og ufølsomt, noe trådstarter ikke trenger!

hidi, the scorpion: Helt enig :-)

[hidi, the scorpion]

hidi, the scorpion: Helt enig :-)

Tusen takk, synes du skal gi ditt syn til trådstarter! Hun trenger all mulig støtte!

[Gjest lionas]

Vet bare at mennesker som tidligere har brukt amfetaminpreparater, senere er blitt diagnostisert som ADD/ADHD- pasienter. Lykke til ihvertfall :-) Hilsen Espen

[Gjest lionas]

Vet bare at mennesker som tidligere har brukt amfetaminpreparater, senere er blitt diagnostisert som ADD/ADHD- pasienter. Lykke til ihvertfall :-)

[Gjest lionas]

Vet bare at mennesker som tidligere har brukt amfetaminpreparater, senere er blitt diagnostisert som ADD/ADHD- pasienter. Lykke til ihvertfall :-)

[Gjest lionas]

Vet bare at mennesker som tidligere har brukt amfetaminpreparater, senere er blitt diagnostisert som ADD/ADHD- pasienter. Lykke til ihvertfall :-)

[Gjest lionas]

Tusen takk, synes du skal gi ditt syn til trådstarter! Hun trenger all mulig støtte!

Vet bare at mennesker som tidligere har brukt amfetaminpreparater, senere er blitt diagnostisert som ADD/ADHD- pasienter. Lykke til ihvertfall "kaos" :-)

[Gjest Jente29årgml]

Ikke for å være ufin (og dette er kanskje litt på kanten), men vi er en mange folk som sliter enormt, men vi begynner ikke å ruse oss på narkotika av den grunn!

Du har klart å slutte, og det er kjempebra. Det er det beste du kan gjøre for deg selv, din familie, ditt nettverk ellers og samfunnet.

Om du begynner å ruse deg igjen i stedet for å gjøre noe med problemene dine, som sikkert ikke bare berører deg selv men andre personer som står deg nær, så er det helt og holdent ditt eget valg.

Hva er det du egentlig vil? Vil du ha hjelp til å identifisere dine problemer og hjelp til å jobbe for et bedre liv eller er det du egentlig ønsker et amfetaminbruk finansiert og "legalisert" av staten? Jeg bare spør.

(Har et inntrykk av at folk som aldri har ruset seg på illegale stoffer og som plages med psyken ønsker en utredning for hva som plager dem og å få hjelp for plagene, og helst ikke bruke amfetamin lignende medisin. Derimot har jeg et inntrykk av at de som er/har vært rusmisbrukere ønsker seg Ritalin.)

Om du ikke evner å se lengre enn til et nei på en forespørsel om utredning for ADD så kommer du aldri til å klare å holde deg uansett. Å få nei på en slik forespørsel er bare "peanuts" i forhold til de avvisninger og krenkelser du vil møte i fremtiden. Kjipt,. men sånn er livet for de fleste. Vi som slier psykisk har lett for å glemme at livet faktisk ikke er lett for de fleste.

Du beskriver angst, apati og slitenhet. Vell det er kjente bivirkninger av langtidsbruk av rusmidler.

Du beskriver følelser som fyker hit og dit. Du tror ikke det kan komme av hjernens kjemi muligens har fått et lite sjokk når du har stoppet tilførselen av et stoff som virker ganske kraftig på hjernen?

Kan alle disse symptomene muligens komme av at du er nødt å "face" det livet du lever og fremtiden din i rusfri tilstand?

Synes ingen av disse tingene virker som noe påfallende, heller en regel ved slutt med rusmilder. Hadde du trodd det skulle gå smertefritt?

Du sier du hadde alle disse symptomene før du begynte å ruse deg. Vell; apati, angstm, følelelse av manglende kontroll, slitenhet, problemer med å forstå hva som skjer i hodet og tankekaos er veldig tungt å stå i. Men vi er mange som står i det. Kanskje har du ADD, men kanskje ville enhver med alle disse problemene føle en viss midlertidig lettelse ved å bruke et rusmiddel som gjorde oss fjern i forhold til realitetene. Har vi alle ADD da? Nei.

Håper at du får en utredning, og at du får hjelp for dine problemer.

Aller mest av alt håper jeg at du klarer å legge bort rusen!

Syns ikke du er provoserende. Må tåle såpass og du har jo rett. Det er ikke Ritalin som er grunnen til at jeg ønsker en diagnose egentlig. Sitter her og griner og er frustrert så var nok mest russuget som snakket.

Det jeg ønsker meg er en forklaring på hvorfor jeg er som jeg er, hvorfor jeg er så rotete, kaotisk og hvorfor jeg ikke fungerer i sosiale settinger. Hvorfor jeg kan skru data i søvne og husker absolutt alt jeg har lest om astronomi og forskning, mens jeg ikke klarer å skjønne en spøk, hilse på folk på gata, huske avtaler eller lære meg navn og ansikter.

Jeg føler meg så mislykka for at jeg ikke får til sånne helt vanlige ting, og har prøvd å finne ut hva som er galt med meg siden jeg var liten.

Ønsker meg en diagnose for å forstå meg selv bedre. Og slutte å hate meg selv for annerledesheten min. Få en forklaring på en måte. Har vært utredet mange ganger, men et av problemene mine er at jeg ikke klarer å sette ord på ting før jeg har lest om dem og lært hvilke ord som beskriver akkurat det problemet eller den følelsen. Og hittil har jeg bare lest om bipolar, depresjon o.l. Men jeg har aldri klart å bruke de beskrivelsene for å forklare hva som egentlig er problemet. Det har bare ikke blitt riktig. Og legene har ikke kommet noen vei, de sier bare at det er noe mer som ligger under som de ikke får tak på.

Etter tips fra en bekjent leste jeg om Asperger og ADHD. Og der fant jeg de beskrivelsene som jeg manglet. De tingene som jeg burde sagt til legene. Hvis jeg hadde fått en Asperger-diagnose (og/eller ADD) så hadde jeg blitt kjempeglad. Asperger kan ikke medisineres bort, gir meg ikke Ritalin, men da hadde jeg skjønt bedre hvorfor jeg er som jeg er. Og kanskje godtatt meg selv istedet for å skamme meg og bruke alle kreftene mine på å prøve å være "som alle andre".

Tror jeg endelig har funnet løsningen, at det er noe rundt ADD og Asperger, men syns det er så vanskelig å formidle det til legen. Er så redd for å ikke komme noen vei med dette, siden jeg føler dette er det svaret som jeg har lett etter hele livet.

Derav min frustrasjon

[frosken]

Syns ikke du er provoserende. Må tåle såpass og du har jo rett. Det er ikke Ritalin som er grunnen til at jeg ønsker en diagnose egentlig. Sitter her og griner og er frustrert så var nok mest russuget som snakket.

Det jeg ønsker meg er en forklaring på hvorfor jeg er som jeg er, hvorfor jeg er så rotete, kaotisk og hvorfor jeg ikke fungerer i sosiale settinger. Hvorfor jeg kan skru data i søvne og husker absolutt alt jeg har lest om astronomi og forskning, mens jeg ikke klarer å skjønne en spøk, hilse på folk på gata, huske avtaler eller lære meg navn og ansikter.

Jeg føler meg så mislykka for at jeg ikke får til sånne helt vanlige ting, og har prøvd å finne ut hva som er galt med meg siden jeg var liten.

Ønsker meg en diagnose for å forstå meg selv bedre. Og slutte å hate meg selv for annerledesheten min. Få en forklaring på en måte. Har vært utredet mange ganger, men et av problemene mine er at jeg ikke klarer å sette ord på ting før jeg har lest om dem og lært hvilke ord som beskriver akkurat det problemet eller den følelsen. Og hittil har jeg bare lest om bipolar, depresjon o.l. Men jeg har aldri klart å bruke de beskrivelsene for å forklare hva som egentlig er problemet. Det har bare ikke blitt riktig. Og legene har ikke kommet noen vei, de sier bare at det er noe mer som ligger under som de ikke får tak på.

Etter tips fra en bekjent leste jeg om Asperger og ADHD. Og der fant jeg de beskrivelsene som jeg manglet. De tingene som jeg burde sagt til legene. Hvis jeg hadde fått en Asperger-diagnose (og/eller ADD) så hadde jeg blitt kjempeglad. Asperger kan ikke medisineres bort, gir meg ikke Ritalin, men da hadde jeg skjønt bedre hvorfor jeg er som jeg er. Og kanskje godtatt meg selv istedet for å skamme meg og bruke alle kreftene mine på å prøve å være "som alle andre".

Tror jeg endelig har funnet løsningen, at det er noe rundt ADD og Asperger, men syns det er så vanskelig å formidle det til legen. Er så redd for å ikke komme noen vei med dette, siden jeg føler dette er det svaret som jeg har lett etter hele livet.

Derav min frustrasjon

Du beskriver flere fenomener som gjør at det vil være riktig med nevropsykologisk utredning. Håper det er det legen din vil henvise deg til.