Asperger, angst og medisiner - NHD

[Gjest kusinen]

Hei! Jeg har en kusine med Asperger syndrom. Hun er 25 aar og fikk diagnosen for ca. 7 aar siden. Hun har alltid vaert "pussig", men det ble litt mer tydelig da hun ble eldre. De siste 4-5 aarene har hun blitt betydelig verre enn da hun var yngre. Vi hadde forventet at hun ville forstaa sosiale ting bedre og bedre fordi hun har gaatt i grupper for aa bli bedre sosialt.

Hun har de siste aarene begynt aa henge seg veldig opp i ting. Dersom noen sier f.eks. at epler er sunt for magen vil hun fortelle det til alle uavhengig om det passer til situasjonen. Hun er ogsaa veldig engstelig av seg. En gang var vi paa en baat, og en av oss snakket om et sete som var oedelagt, fikk hun panikk og lurte paa hva som var oedelagt, og ville gaa av baaten med en gang. Hun kan ogsaa faa panikk om bilen maa braabremse, av hoeye lyder, og andre situasjoner vi andre ikke gjoer noe spesielt ut av.

Alle vi i familien vil jo svaert gjerne hjelpe henne og gjoere hennes hverdag lettere, men de naermest henne begynner aa bli utslitt naa, og er fortvilet over at hun faktisk ser ut til aa ta flere skritt bakover, framfor aa ha en jevn progresjon.

Hun har nylig begynt med Zoloft i haap om aa dempe noe av denne angsten, men det er for tidlig aa si noe om virkningen ennaa.

Er det vanlig for personer med Aspergers syndrom aa ha denne formen for angst, eller tror du det er snakk om en angstlidelse i tillegg til syndromet her? Og naar slik angst oppstaar, pleier det da aa vaere hensiktsmessig med medisinering, eller blir noen form for terapi bedre? Kan kanskje det sosiale bli bedre, om hun faar dempet angsten, og dermed fokusert paa aa trene seg opp til sosiale situasjoner?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan ikke svare sikkert på dette.

Å ha Aspergers syndrom beskytter ikke mot å få en angstlidelse. Om en har en angstlidelse, bør en forsøke å medisiner på samme måte som hos andre med samme angstlidelse.

Jeg har ikke greid å oppnå særlig mye i psykoterapi med pasienter med Asperger. Men det er mulig at andre får det til.

Jeg synes i det hele det er en lidelse som er temmelig upåvirkelig av det meste.

[Gjest kusinen]

Jeg kan ikke svare sikkert på dette.

Å ha Aspergers syndrom beskytter ikke mot å få en angstlidelse. Om en har en angstlidelse, bør en forsøke å medisiner på samme måte som hos andre med samme angstlidelse.

Jeg har ikke greid å oppnå særlig mye i psykoterapi med pasienter med Asperger. Men det er mulig at andre får det til.

Jeg synes i det hele det er en lidelse som er temmelig upåvirkelig av det meste.

Huff, ikke positivt... :-/ Men takk for svar!

[skal]

Huff, ikke positivt... :-/ Men takk for svar!

Hvi det er noen trøst, så har jeg jobbet med en ungdom med asperger og angst som har fått god hjelp av terapi. Har ikke vært terapaut, men vært med å støttet under eksponering da jeg har jobbet m vedkommende i disse situasjonene.