Pappa er alvorlig syk nhd hjelpe med gode råd?

[Gjest ikke nick nå da]

Pappa'n min som jeg har lite kontakt med er alkoholiker i 60 åra og har vært det i 20 år.

Nå er han blit alvorlig syk og klarer ikke å ta vare på seg selv og sitt eget hjem.

Han bor alene og har ingen sosial kontakt og vil heller ikke ha det.

Han sitter helst for seg selv med glasset i en mørk stue.

Han er edru innimellom sånn at han kan handle mat, men nå er han så dårlig og klarer ikke å gå så nå er jeg redd vi er kommet til slutten.

Hva kan vi som barn gjøre for han når han egentlig ikke vil ha noe besøk?

Jeg sliter veldig med skyldfølelse, vondt etter en vond barndom med psykisk og fysisk vold osv..

Hjelp hva gjør jeg nå??

[Gjest bippp]

Hva med å kontakte fastlegen hans og fortelle det du sier her?

[Gjest annet nick]

Hva med å kontakte fastlegen hans og fortelle det du sier her?

Og ikke la deg avspise med at "vi har taushetsplikt", så vi kan ikke snakke med deg. De kan likevel høre på hva du har og si og ta ansvar for å handle deretter.

Lykke til. Men ikke ha dårlig samvittighet, foreldrene må ta ansvar for seg selv, det er ikke noe dere som barn kan gjøre for å hjelpe hvis han ikke vil selv.

[Balder]

Liker å isolere meg selv, så kan faktisk forstå din far. Kan han handle mat er det jo ikke helt elendig.

Er vel heller deg som trenger hjelp/terapi for å prate om det. Hvis det er noen trøst er det masse feil med de fleste familier. Selv mine egne foreldre som fungerer bra, kan være utrolig dysfunksjonelle på visse områder.

Prat om det du. Du er ikke alene.

[Gjest ufrivillig sjel]

Skjønner godt at du har dårlig samvittighet,det er desverre slik

for mange som opplever omsorgssvikt.

Jeg har vært i gjennom det samme som deg,men jeg klarer ikke

mere...Kan ikke ha han i livet mitt lenger!

For meg så døde han da han siktet på meg med en pistol,min

egen far ville drepe meg.

Jeg kontaktet politiet og legen hans.

men jeg savner pappa og har konstant dårlig samvittighet.

[Gjest ikke nick nå da]

Liker å isolere meg selv, så kan faktisk forstå din far. Kan han handle mat er det jo ikke helt elendig.

Er vel heller deg som trenger hjelp/terapi for å prate om det. Hvis det er noen trøst er det masse feil med de fleste familier. Selv mine egne foreldre som fungerer bra, kan være utrolig dysfunksjonelle på visse områder.

Prat om det du. Du er ikke alene.

Jeg fikk vel kanskje ikke med at det står så dårlig til at han ikke klarer å kjøre selv og handle, jeg tror han får taxi'n til å handle for seg og komme til han med varene. (uten å bli med selv.)

Dette kan ikke gå i lengre tid for taxi'n har vel annet å gjøre?

Det er svært dårlig renhold og han spiser ikke noe særlig mat så jeg er redd han har gitt opp.

Han vil nesten garantert ikke ha noe hjelp (sosial angst) så hva i alle dager gjør vi?

Skal vi bare la han svinne bort å så sitte med dårlig samvittighet?

Han gir oss det, for han sier vi er hos han lite, men når det kommer til stykket så vil han ikke ha noe besøk.

Jeg er for tiden rådvill og sliter enormt med "hva gjør jeg nå" osv..