Bare la den deprimerte være i fred?

[Gjest Laila78]

Har en venn som ofte er deprimert. Hun bare ligger der og greier ikke noen ting. Tar ikke telefonen eller åpner opp døren. Som regel kommer hun seg igjennom disse "deppe-periodene" på egenhånd og som regel varer de ikke mer enn i 1-2 uker om gangen. Hun ønsker ikke hjelp utenfra og sier hun klarer seg fint.

Spørsmålet mitt er hva jeg kan gjøre når hun er "nede i kjelleren"? Hun sier jo hun bare vil være i fred og hater når jeg ringer og maser på henne., men mener hun virkelig dette? Jeg tenker at det må vel være fint å vite at noen bryr seg om henne og er bekymret for henne?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det første jeg lærer nye medarbeidere i psykiatrien er: "På seg selv kjenner en ingen andre". Det som du tror du ville ha likt om du var deprimert, trenger ikke gjelde for andre.

Det neste er å ta folk (som ikke er psykotiske) på ordet. En forholder seg til det de sier. Om de vil noe annet, får de lære seg å si det.

Du kan fortelle venninna di at du kommer til å gjøre som hun sier. Dersom hun etterhvert ønsker noe annet enn å få være i fred, blir det hennes ansvar å si det også.

[Gjest Spekepølse]

Det første jeg lærer nye medarbeidere i psykiatrien er: "På seg selv kjenner en ingen andre". Det som du tror du ville ha likt om du var deprimert, trenger ikke gjelde for andre.

Det neste er å ta folk (som ikke er psykotiske) på ordet. En forholder seg til det de sier. Om de vil noe annet, får de lære seg å si det.

Du kan fortelle venninna di at du kommer til å gjøre som hun sier. Dersom hun etterhvert ønsker noe annet enn å få være i fred, blir det hennes ansvar å si det også.

Jeg synes du skal la henne være om hun sier det.

Når jeg har slike perioder, synes jeg andre er slitsomme, har ønske om å være i fred og vil helst bare slappe av for meg selv til det går over. Ingenting er mer plagsomt da enn venner som mener man må komme seg ut og at alle har behov for å være sosiale:) Så lenge man vet at det går over, er det vel ikke noe stort problem for noen?

[Gjest lionas]

Det første jeg lærer nye medarbeidere i psykiatrien er: "På seg selv kjenner en ingen andre". Det som du tror du ville ha likt om du var deprimert, trenger ikke gjelde for andre.

Det neste er å ta folk (som ikke er psykotiske) på ordet. En forholder seg til det de sier. Om de vil noe annet, får de lære seg å si det.

Du kan fortelle venninna di at du kommer til å gjøre som hun sier. Dersom hun etterhvert ønsker noe annet enn å få være i fred, blir det hennes ansvar å si det også.

Det var veldig fint sagt :-)

[hidi, the scorpion]

Det første jeg lærer nye medarbeidere i psykiatrien er: "På seg selv kjenner en ingen andre". Det som du tror du ville ha likt om du var deprimert, trenger ikke gjelde for andre.

Det neste er å ta folk (som ikke er psykotiske) på ordet. En forholder seg til det de sier. Om de vil noe annet, får de lære seg å si det.

Du kan fortelle venninna di at du kommer til å gjøre som hun sier. Dersom hun etterhvert ønsker noe annet enn å få være i fred, blir det hennes ansvar å si det også.

''"På seg selv kjenner en ingen andre"''

Noe av det mest fornuftige jeg har hørt på lenge!

[hidi, the scorpion]

Er helt enig med NHD, la henne være i disse to ukene! Hun føler det som masing!

[Gjest bippp]

Jeg synes du skal la henne være om hun sier det.

Når jeg har slike perioder, synes jeg andre er slitsomme, har ønske om å være i fred og vil helst bare slappe av for meg selv til det går over. Ingenting er mer plagsomt da enn venner som mener man må komme seg ut og at alle har behov for å være sosiale:) Så lenge man vet at det går over, er det vel ikke noe stort problem for noen?

Helt enig med deg der, blir sint av for mye mas når jeg er skikkelig deprimert. Da ønsker jeg meg helst til en øde øy.

[Gjest Spekepølse]

Er helt enig med NHD, la henne være i disse to ukene! Hun føler det som masing!

Gi henne tid til å savne deg:D

[Gjest Jeg er god nok som jeg er]

Det første jeg lærer nye medarbeidere i psykiatrien er: "På seg selv kjenner en ingen andre". Det som du tror du ville ha likt om du var deprimert, trenger ikke gjelde for andre.

Det neste er å ta folk (som ikke er psykotiske) på ordet. En forholder seg til det de sier. Om de vil noe annet, får de lære seg å si det.

Du kan fortelle venninna di at du kommer til å gjøre som hun sier. Dersom hun etterhvert ønsker noe annet enn å få være i fred, blir det hennes ansvar å si det også.

Noen ganger er du en veldig klok mann.

[Gjest bippp]

Noen ganger er du en veldig klok mann.

Enig!!

[Gjest flyvende elefant]

Det første jeg lærer nye medarbeidere i psykiatrien er: "På seg selv kjenner en ingen andre". Det som du tror du ville ha likt om du var deprimert, trenger ikke gjelde for andre.

Det neste er å ta folk (som ikke er psykotiske) på ordet. En forholder seg til det de sier. Om de vil noe annet, får de lære seg å si det.

Du kan fortelle venninna di at du kommer til å gjøre som hun sier. Dersom hun etterhvert ønsker noe annet enn å få være i fred, blir det hennes ansvar å si det også.

Dette er omtrent som å oppdra et trassig barn;)

[Gjest Spekepølse]

Dette er omtrent som å oppdra et trassig barn;)

Som å oppdra et trassig barn... ja, så fremt det ER en falsk beskjedenhet på gang, og det ikke faktisk er behov/ønske om å være alene.

I mitt tilfelle ville det faktisk være vennene som må oppdras:) Til å ikke forstyrre når man sier man vil være i fred;) Det kan faktisk være et problem at folk ikke tror at dette er ærlig ment fra min side. Folk skjønner ikke at det går ann å IKKE ha ønske om å være sosial ... argh:)

[Gjest flyvende elefant]

Som å oppdra et trassig barn... ja, så fremt det ER en falsk beskjedenhet på gang, og det ikke faktisk er behov/ønske om å være alene.

I mitt tilfelle ville det faktisk være vennene som må oppdras:) Til å ikke forstyrre når man sier man vil være i fred;) Det kan faktisk være et problem at folk ikke tror at dette er ærlig ment fra min side. Folk skjønner ikke at det går ann å IKKE ha ønske om å være sosial ... argh:)

Jeg satt det bare litt på spissen(humoristisk undertone:)

Jeg kjenner meg så absolutt igjen i det å ha masete, vellmenende mennesker rundt meg.

Det er bare helt ubegripelig at de ikke kan forstå at man vil være for seg selv.

[Gjest bippp]

Som å oppdra et trassig barn... ja, så fremt det ER en falsk beskjedenhet på gang, og det ikke faktisk er behov/ønske om å være alene.

I mitt tilfelle ville det faktisk være vennene som må oppdras:) Til å ikke forstyrre når man sier man vil være i fred;) Det kan faktisk være et problem at folk ikke tror at dette er ærlig ment fra min side. Folk skjønner ikke at det går ann å IKKE ha ønske om å være sosial ... argh:)

Ja, husker venninna mi jeg også da jeg var så syk at jeg lå nesten en hel vinter. Hun maste nesten daglig om jeg skulle være med på noe, og jeg lå der å hadde veldig dårlig samvittighet fordi jeg ikke greide å være med. Til slutt tror jeg hun skjønte da, men det tok sin tid. Nå når jeg har vært friskere en stund så har hun ikke mast så mye, nå når jeg kan tenke meg å være sosial, hm :-(. Men vi har fin kontakt likevel ja :-)

[Gjest bippp]

Jeg satt det bare litt på spissen(humoristisk undertone:)

Jeg kjenner meg så absolutt igjen i det å ha masete, vellmenende mennesker rundt meg.

Det er bare helt ubegripelig at de ikke kan forstå at man vil være for seg selv.

Det har vel noe med dette å gjøre at ingen kan vite hva det er å være deprimert får en har prøvd det. De forveksler det kanskje med å være "deppa" og da skal du jo muntres opp, trøstes, alt blir bedre bare du kommer deg ut.

En skikkelig depresjon gir så mange, mange flere symptomer, og dette skjønner ikke "vanlige" mennesker.

[Gjest Spekepølse]

Det har vel noe med dette å gjøre at ingen kan vite hva det er å være deprimert får en har prøvd det. De forveksler det kanskje med å være "deppa" og da skal du jo muntres opp, trøstes, alt blir bedre bare du kommer deg ut.

En skikkelig depresjon gir så mange, mange flere symptomer, og dette skjønner ikke "vanlige" mennesker.

Jeg tror også mange har sterkt behov for å hjelpe til for å føle seg bedre. De tar seg fryktelig nær av å ikke være nyttig til noe.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Det første jeg lærer nye medarbeidere i psykiatrien er: "På seg selv kjenner en ingen andre". Det som du tror du ville ha likt om du var deprimert, trenger ikke gjelde for andre.

Det neste er å ta folk (som ikke er psykotiske) på ordet. En forholder seg til det de sier. Om de vil noe annet, får de lære seg å si det.

Du kan fortelle venninna di at du kommer til å gjøre som hun sier. Dersom hun etterhvert ønsker noe annet enn å få være i fred, blir det hennes ansvar å si det også.

Veldig fint og klokt sagt! Klart og konsist som alltid:)

For det er virkelig å legge en ekstra sten til byrden når andre forteller hva jeg og andre skal føle, i stedet for å respektere hva vi faktisk føler og ønsker. Jeg vet hva jeg trenger når jeg er deprimert. Det er ikke å få slike dette-er-det-som-hjelper-for-deg fordi det ville hjulpet for meg-holdninger. Det oppleves kun som invaderende og bedrevitende. I de tilfeller jeg har opplevd slikt, har jeg snarere opplevd det motsatte av bedring. For det stresser en del og en føler seg mer utilstrekkelig fordi en ikke "samarbeider" med de som mener å vite hva jeg ikke skal føle, men hva jeg må føle.

Så NHD fin - og nyttig - opplæring til nye kolleger!

[fluxing]

Veldig fint og klokt sagt! Klart og konsist som alltid:)

For det er virkelig å legge en ekstra sten til byrden når andre forteller hva jeg og andre skal føle, i stedet for å respektere hva vi faktisk føler og ønsker. Jeg vet hva jeg trenger når jeg er deprimert. Det er ikke å få slike dette-er-det-som-hjelper-for-deg fordi det ville hjulpet for meg-holdninger. Det oppleves kun som invaderende og bedrevitende. I de tilfeller jeg har opplevd slikt, har jeg snarere opplevd det motsatte av bedring. For det stresser en del og en føler seg mer utilstrekkelig fordi en ikke "samarbeider" med de som mener å vite hva jeg ikke skal føle, men hva jeg må føle.

Så NHD fin - og nyttig - opplæring til nye kolleger!

Men man kan si at dette hjalp meg, kansje det også hjelper deg.

[Gjest Ignatius81]

Det første jeg lærer nye medarbeidere i psykiatrien er: "På seg selv kjenner en ingen andre". Det som du tror du ville ha likt om du var deprimert, trenger ikke gjelde for andre.

Det neste er å ta folk (som ikke er psykotiske) på ordet. En forholder seg til det de sier. Om de vil noe annet, får de lære seg å si det.

Du kan fortelle venninna di at du kommer til å gjøre som hun sier. Dersom hun etterhvert ønsker noe annet enn å få være i fred, blir det hennes ansvar å si det også.

På seg selv kjenner man ingen andre.

Utrolig bra sagt.

Hvilket råd har du til oss som ikke greier å si hva vi vil. Jeg greier ikke å kommunisere med omverdenen. Jeg vil,men greier ikke, desverre.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Men man kan si at dette hjalp meg, kansje det også hjelper deg.

Joda, det er lov å spørre. Problemet her er når det blir gitt klar beskjed/satt grenser også blir det møtt med mange av disse "det er dette du trenger"handlingene og utsagnene. For eksempel stelte en venninne i stand et overrakelsesbesøk der flere sto på døra og en annen med såkalt ut-på-tur-aldri-trist opplegg.