Følelser som tar av

[Gjest igjenogigjen]

Jeg er veldig redd for følelsene mine for tiden. De sier hele tiden at jeg ikke burde være her i verden. Klarer ikke stole på at de som skal hjelpe mener det de sier. Veldig påtrengende følelser og tanker. Jeg orker ikke flere tragedier. Jeg trenger råd om hvordan man håndterer slike følelser.

[Gjest bippp]

Kan du snakke med noen? Og husk følelser er ikke farlige, bare ubehagelige.

[Gjest igjenogigjen]

Kan du snakke med noen? Og husk følelser er ikke farlige, bare ubehagelige.

Det er vanskelig å snakke om det. Belastende for andre. Spesielt når de heller ikke vet råd. Det er ensomt.

[Gjest bippp]

Det er vanskelig å snakke om det. Belastende for andre. Spesielt når de heller ikke vet råd. Det er ensomt.

Har du hjelp fra noen i helsevesenet da? Da kan du jo i tilfelle bruke dem, så slipper du å belaste dine nermeste så mye. Går det bedre idag?

[Noranusk]

Har du hjelp fra noen i helsevesenet da? Da kan du jo i tilfelle bruke dem, så slipper du å belaste dine nermeste så mye. Går det bedre idag?

Du må søke profesjonell hjelp. Du må huske på at her er vi stort sett bare amatører og synsere. Den virkelige gode hjelpen får du av profesjonelle. Vi som er her inne bruker stort sett våre egene referanser og de er ikke alltid like gode.

Ikke tenk slike vonde tanker (lett og si), husk at du er en ressurs i deg selv og jeg er helt sikker på at noen er glad i deg. Kanskje du ikke vet det engang?

Oppmuntringsklem til deg fra meg

[Gjest]

javisst lyver følelsene. Bare tenk på de som er LIVredde for edderkopper og mus. Men det er ikke lett å tro det når følelsene river og sliter, men de lyver altså.

[Gjest Ignatius81]

Jeg tenker ofte at jeg burde vært borte. Jeg har egentlig ingen råd å gi deg. Jeg takler ikke helt min egen situasjon, men kanskje du finner trøst i andres noenlunde lignende tanker?

Jeg fikk min første depressive episode som tenåring. Jeg vurderte de verste tenkelige alternativene da. I ettertid, så tenker jeg: Hvorfor gjrode jeg ingenting mens jeg vågde?

For å si det slik: Jeg hadde ikke hatt mulighet til å skrive dette nå, hadde jeg gjennomført min tankegang på den tiden. Jeg ville ikke opplevd alt det jeg opplevde siden da, som utrolig nok var en del! Ting endrer seg. Tankegangen din endrer seg, uansett hvor mørkt det ser ut. Jeg tror også at de fleste kan finne lykken, men det kreves mot og slit. Jeg prøver for tiden, men er et slit.

Hva mer kan jeg skrive? Lykke til. Sden du sliter, så føler jeg med deg. For all del, forbli her i verden!