Ett skritt videre..(?)

[Gjest Jente31]

I går gjorde jeg noe jeg tror var ganske lurt. Jeg skrev ned alle tankene mine i et word dokument - mens de bare raste. det var litt av et kaos!

Det har vært en tøff uke, og jeg har ikke skjønt hva som har skjedd med meg. Jeg har vært helt fra meg. Ikke klart å spise, nesten. Men det å skrive ned hjalp. Og nå føler jeg meg lettet.

Etterpå analyserte jeg de nemlig litt. Jeg fant ut endel ting. Bl.a at jeg alltid har hatt en enorm selvkontroll. Og når den er i ulage, får jeg panikk, og jeg gjør alt for å få kontrollen igjen.

Jeg finner ut jeg strever jeg for å bli likt/ikke avvist. Fordi det er veldig ubehagelig. Dette er noen av grunnene til at jeg ikke har turt åpne meg i RL.

Jeg gruer meg til å begynne i terapi også. Lurer på hva behandleren kommer til å tenke om meg, liksom.

Men jeg kan jo ikke tenke sånn. Kommer nok ikke videre da.. Jeg har mange uåpnede dører enda. Og jeg kan ikke la dette (det å streve for å bli likt) hindre meg. Derfor får den som jeg åpner meg hos, bare tenke det h*n vil om meg. Det samme her på dol.

Dessuten har sikkert behandlere fått høre de mest utroligste ting. Og ja, jeg er nok litt rar, og har mange rare tanker. Men jeg vil videre. Og da får jeg bare la det stå til. Men jeg håper at behandleren hjelper meg på rett spor, om jeg er blind og ikke ser ting selv. FOr det har jeg opplevd mange ganger her på dol. Jeg er litt redd for at det skal hindre meg.

Ønsker alle en fin dag :-)

[Gjest bippp]

Hei, så bra at du har det litt bedre. Ja, det hjelper mye å skrive, det har jeg gjort mange ganger, Hadde en hel bok til slutt med mye faenskap som var veldig godt å få ut og som jeg ikke greide å snakke om. Til slutt brente jeg den i ovnen, ark etter ark. Bra å se at du fortsatt er her da :-). Vurderer jeg også om jeg bruker dol litt vel meget for tiden, må visst prøve å begrense meg. Skal begynne i terapi igjen jeg også, så blir vel sjeldnere her da.

[Gjest liten løve]

Så bra at du føler deg lettet etter at du har skrevet. Da har du et verktøy som nesten alltid er tilgjengelig der du er og som nesten er gratis.

Jeg har også veldig god hjelp i å skrive i perioder. Akkurat nå skriver jeg faktisk i forbindelse med at jeg tenker mye på makt og avmakt. Har hatt et liv der jeg har lært at uansett hva jeg gjør så har jeg ingen makt til å forandre ting. Holder på å skrive om hvordan jeg har makt, og hvordan jeg kan ta makt i forskjellige situasjoner i livet. Synes det hjelper!

Tror det er viktig at du er ærlig om alt du strever med når du kommer til behandling inkludert likt/mislikt problematikken.

Har du tenkt noe på hvorfor det er så viktig for deg å bli likt? Ingen er jo likt av alle. Og hva er egentlig det verste som kan skje om noen ikke liker deg? Du har sikkert mange som faktisk liker deg og både venner og familie så om noen ikke skulle like deg ville det egentlig få noen konsekvenser i det daglige livet ditt?

Det er behandlerens jobb å se der man selv er "blind". Alle er litt blinde når det gjelder seg seg. Jeg opplever det godt å få litt veiledning i dag, men får noen år siden var det ikke like lett. Jeg hadde ikke akseptert meg selv og hungret veldig etter uforbeholden bekreftelse...

[Gjest liten løve]

Så bra at du føler deg lettet etter at du har skrevet. Da har du et verktøy som nesten alltid er tilgjengelig der du er og som nesten er gratis.

Jeg har også veldig god hjelp i å skrive i perioder. Akkurat nå skriver jeg faktisk i forbindelse med at jeg tenker mye på makt og avmakt. Har hatt et liv der jeg har lært at uansett hva jeg gjør så har jeg ingen makt til å forandre ting. Holder på å skrive om hvordan jeg har makt, og hvordan jeg kan ta makt i forskjellige situasjoner i livet. Synes det hjelper!

Tror det er viktig at du er ærlig om alt du strever med når du kommer til behandling inkludert likt/mislikt problematikken.

Har du tenkt noe på hvorfor det er så viktig for deg å bli likt? Ingen er jo likt av alle. Og hva er egentlig det verste som kan skje om noen ikke liker deg? Du har sikkert mange som faktisk liker deg og både venner og familie så om noen ikke skulle like deg ville det egentlig få noen konsekvenser i det daglige livet ditt?

Det er behandlerens jobb å se der man selv er "blind". Alle er litt blinde når det gjelder seg seg. Jeg opplever det godt å få litt veiledning i dag, men får noen år siden var det ikke like lett. Jeg hadde ikke akseptert meg selv og hungret veldig etter uforbeholden bekreftelse...

og synes du har kommet deg menge steg videre. Og dette var kanskje enda et. Lykke til!

[Gjest Jente31]

Så bra at du føler deg lettet etter at du har skrevet. Da har du et verktøy som nesten alltid er tilgjengelig der du er og som nesten er gratis.

Jeg har også veldig god hjelp i å skrive i perioder. Akkurat nå skriver jeg faktisk i forbindelse med at jeg tenker mye på makt og avmakt. Har hatt et liv der jeg har lært at uansett hva jeg gjør så har jeg ingen makt til å forandre ting. Holder på å skrive om hvordan jeg har makt, og hvordan jeg kan ta makt i forskjellige situasjoner i livet. Synes det hjelper!

Tror det er viktig at du er ærlig om alt du strever med når du kommer til behandling inkludert likt/mislikt problematikken.

Har du tenkt noe på hvorfor det er så viktig for deg å bli likt? Ingen er jo likt av alle. Og hva er egentlig det verste som kan skje om noen ikke liker deg? Du har sikkert mange som faktisk liker deg og både venner og familie så om noen ikke skulle like deg ville det egentlig få noen konsekvenser i det daglige livet ditt?

Det er behandlerens jobb å se der man selv er "blind". Alle er litt blinde når det gjelder seg seg. Jeg opplever det godt å få litt veiledning i dag, men får noen år siden var det ikke like lett. Jeg hadde ikke akseptert meg selv og hungret veldig etter uforbeholden bekreftelse...

Tusen takk for svar.

Fint å høre at det hjelper deg også å skrive. Jeg tror slettes ikke det er dumt, når en føler en lettelse over det. Man kan også reflektere litt over det man har skrevet. Og så kan man notere seg ned det man synes er vesentlig å ta opp med behandleren. Tror jeg.

hos meg ligger flere ting så langt inne, at jeg ikke er i stand til å nå det selv. Det er som om jeg bare stenger av, om jeg vil eller ei. Det kan da være greit å ha det skrevet ned, tror jeg. Det er slik når jeg kommer til min psykepleier også - jeg faller ofte helt ut, det er som om problemet ikke eksisterer, og jeg er t.o.m i stand til å lure meg selv til å tro at jeg takler alt og har det bare bra.

''Har du tenkt noe på hvorfor det er så viktig for deg å bli likt? Ingen er jo likt av alle. Og hva er egentlig det verste som kan skje om noen ikke liker deg? Du har sikkert mange som faktisk liker deg og både venner og familie så om noen ikke skulle like deg ville det egentlig få noen konsekvenser i det daglige livet ditt?''

Tusen takk for gode motspørsmål. Det hjelper, og får meg til å tenke over ting.

Men jeg vet ikke om jeg har noe godt svar på det. Jeg må tenke mer på det.

Men det som faller meg inn i dag, er at jeg tror mye av dette handler om selvtillit. Det er den som får seg en knekk, føler jeg. Og det er forferdelig vondt.

Jeg forsøker vel å unngå dette, trror jeg, ved å sette urimelig høye krav til meg selv. Jeg holder t.o.m kjeft når jeg har grunn til å ikke gjøre det.

Men du har veldig rett i det du skriver. Det er absolutt noe å tenke godt over.

''Det er behandlerens jobb å se der man selv er "blind". Alle er litt blinde når det gjelder seg seg.''

Det var faktisk fint å høre. Dette har jeg tenkt på.

''Jeg opplever det godt å få litt veiledning i dag, men får noen år siden var det ikke like lett. Jeg hadde ikke akseptert meg selv og hungret veldig etter uforbeholden bekreftelse...''

Hm. har du lyst til å utdype litt mer? Skjønner ikke helt hva du mener

[Gjest Jente31]

Hei, så bra at du har det litt bedre. Ja, det hjelper mye å skrive, det har jeg gjort mange ganger, Hadde en hel bok til slutt med mye faenskap som var veldig godt å få ut og som jeg ikke greide å snakke om. Til slutt brente jeg den i ovnen, ark etter ark. Bra å se at du fortsatt er her da :-). Vurderer jeg også om jeg bruker dol litt vel meget for tiden, må visst prøve å begrense meg. Skal begynne i terapi igjen jeg også, så blir vel sjeldnere her da.

Tusen takk for svar, bipp ;-)

''Til slutt brente jeg den i ovnen, ark etter ark. ''

Følte du at du var ferdig med det, og kunne gå videre på den måten? FØlte du en lettelse over å brenne den?

Jeg har av og til våget og bla meg tilbake her på dol. Når jeg ser på utviklingen, er det så rart.. Jeg kan tenke - er (var) dette virkelig meg? Så blir jeg glad inni meg, og stolt over meg selv, håpet blir også større på den måten, fordi jeg ser det nytter :-)

[Gjest bippp]

Tusen takk for svar, bipp ;-)

''Til slutt brente jeg den i ovnen, ark etter ark. ''

Følte du at du var ferdig med det, og kunne gå videre på den måten? FØlte du en lettelse over å brenne den?

Jeg har av og til våget og bla meg tilbake her på dol. Når jeg ser på utviklingen, er det så rart.. Jeg kan tenke - er (var) dette virkelig meg? Så blir jeg glad inni meg, og stolt over meg selv, håpet blir også større på den måten, fordi jeg ser det nytter :-)

Hei! Ja, skulle ønske det gikk an å brenne alle minnene og så forsvant de :-). Men det hjalp nå for ei lita stund. Når du har så mye i hodet at du føler hjernen er for liten, så må du jo gjøre noe. Den beste medisinen for meg imot for mange og rare tanker er AP og det å skrive. Da får jeg ihvertfall sortert det verste rotet så jeg kan ha kontroll på et vis.

Så skriv ivei du, kanskje blir det en bok av det til slutt :-).

PS: Hvem var det som sa man heller skulle sitte oppe når man ikke får sove om natten? Mener jeg har hørt dette et sted....Ensomt her nå, alle snorker og sover og jeg er lys våken. Skulle vært å handlet, men kanskje litt tidlig klokka seks om morgenen? Kanskje jeg skal gjøre som deg, skrive litt, eller kanskje simpelthen prøve med hjernevasking, hvor mange grader tåler denne hjernen tro? Kanskje minnene forsvinner ved 60 grader? Nå skal jeg slutte å skrive tull, men ønsker deg lykke til videre :-)

[Gjest Jente31]

Hei! Ja, skulle ønske det gikk an å brenne alle minnene og så forsvant de :-). Men det hjalp nå for ei lita stund. Når du har så mye i hodet at du føler hjernen er for liten, så må du jo gjøre noe. Den beste medisinen for meg imot for mange og rare tanker er AP og det å skrive. Da får jeg ihvertfall sortert det verste rotet så jeg kan ha kontroll på et vis.

Så skriv ivei du, kanskje blir det en bok av det til slutt :-).

PS: Hvem var det som sa man heller skulle sitte oppe når man ikke får sove om natten? Mener jeg har hørt dette et sted....Ensomt her nå, alle snorker og sover og jeg er lys våken. Skulle vært å handlet, men kanskje litt tidlig klokka seks om morgenen? Kanskje jeg skal gjøre som deg, skrive litt, eller kanskje simpelthen prøve med hjernevasking, hvor mange grader tåler denne hjernen tro? Kanskje minnene forsvinner ved 60 grader? Nå skal jeg slutte å skrive tull, men ønsker deg lykke til videre :-)

Kansje vi skulle prøve oss på 90 grader i stedet?

Takk for oppmuntrende ord, du fikk meg til å dra på smilebåndet ;-)

[Gjest bippp]

Kansje vi skulle prøve oss på 90 grader i stedet?

Takk for oppmuntrende ord, du fikk meg til å dra på smilebåndet ;-)

En god latter forlenger livet, sies det :-). Tror hjernevasking ved 90 grader vil forårsake krymping (jeg med en bipolar hjerne er jo ganske krympet fra før), tror jeg prøver ullvask istedet :-). Er trett idag jeg, skjønner ikke dette.....