Kan du som voksen velge dine venner selv?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ser dette tema diskuteres stadig vekk på barneforum.

Kan du, og har du rett til å velge dine venner selv når du er voksen?

Kan jeg velge hvem jeg går på tur med, hvem jeg velger fritiden min med, hvem jeg drar på ferie med osv osv, eller er dte andre som velger for meg og i tilfelle hvem?

Kan forhold som blir påtvunget bli gode? Eller blir det som tvangsekteskap?

Kan en stille større krav til barn enn til voksne om å være ulønnede sosialarbeidere?

[Gjest pærebrus875]

Helt enig med deg, men å lære folkeskikk på skolen at man ihvertfall ser på alle de andre barna som "likeverdige", om man ikke ser på dem som venner/bestevenner. De fleste voksne klarer jo å ihvertfall ha en viss respekt for andre hvor de jobber. Noe mer bør vi ikke kreve av barn heller, men respekt for andre syns jeg vi bør kreve.

[tzatziki1365380058]

Jeg kan velge hvem jeg har som venner, men jeg kan ikke velge mine kollegaer. De må jeg tåle, uansett.

I teorien kan jeg velge bort folk jeg ikke ønsker å omgås på fritiden. I praksis blir det vanskelig, fordi det også medfører tap hvis jeg konsekvent gjør det. Jeg ønsker å være sammen med søsteren min, selv om jeg ikke er komfortabel med min svoger. Jeg ønsker å ha et ok forhold til svigerfamilie og at barna mine skal ha det til besteforeldre, selv om jeg synes svigermor er kjemperar. Jeg ønsker at barna mine skal få lov til å ha hobbyer de liker, selv om det betyr at jeg må tilbringe timer med andre foreldre, hvorav noen slett ikke er mine favoritter.

Tvangstrøyer er ikke bra, verken for barn eller voksne. Jeg tror likevel ikke at det å måtte tåle å være sammen med folk man ikke "elsker" av og til, er noe man har vondt av eller kan oppfattes som tvangstrøye.

Dessuten tror jeg på det ansvaret man har som menneske, for et samfunn. Dersom det blir fritt fram å eksludere alle man ikke "liker", tror jeg det kan få alvorlige følger for samfunnet og vår fremtid på lengre sikt.

[Gjest efoll]

Jeg ble ganske provosert av det innlegget om dette på barneforum nå. Det handler om å lære barna å repsektere hverandre og inkludere de som alltid står alene i friminuttene. Jeg mener det legges for mye av skylden på det utestengte/ikke inkluderte barnet. Her må det voksne inn og hjelpe alle barna til å klare å forholde seg respektfullt overfor hvernadre. Ikke alle kan være bestevenner, men alle kan være gode klassevenner.

Som voksen kan man til en viss grad velge venner selv. Men man må altidforholde seg til personer man ikke har så god kjemi med, eller til og med misliker eller ikke har noe til felles med. Man trenger sjelden reise på ferie med dem. Men man kan ikke utestenge en kollega fra julelunchen fesk fordi han er mindre godt likt!

Det finnes mange eksempler på mobbing også på arbeidsplasser. Da tenker jeg at disse som står for mobbingen der ikke har lært seg grunnleggende regler om hvordan man forholder seg til de som naturlig ville stått utenfor i skolegården......

[Gjest efoll]

Jeg kan velge hvem jeg har som venner, men jeg kan ikke velge mine kollegaer. De må jeg tåle, uansett.

I teorien kan jeg velge bort folk jeg ikke ønsker å omgås på fritiden. I praksis blir det vanskelig, fordi det også medfører tap hvis jeg konsekvent gjør det. Jeg ønsker å være sammen med søsteren min, selv om jeg ikke er komfortabel med min svoger. Jeg ønsker å ha et ok forhold til svigerfamilie og at barna mine skal ha det til besteforeldre, selv om jeg synes svigermor er kjemperar. Jeg ønsker at barna mine skal få lov til å ha hobbyer de liker, selv om det betyr at jeg må tilbringe timer med andre foreldre, hvorav noen slett ikke er mine favoritter.

Tvangstrøyer er ikke bra, verken for barn eller voksne. Jeg tror likevel ikke at det å måtte tåle å være sammen med folk man ikke "elsker" av og til, er noe man har vondt av eller kan oppfattes som tvangstrøye.

Dessuten tror jeg på det ansvaret man har som menneske, for et samfunn. Dersom det blir fritt fram å eksludere alle man ikke "liker", tror jeg det kan få alvorlige følger for samfunnet og vår fremtid på lengre sikt.

Bra skrevet. Jeg er 100% enig.

[Gjest Geir]

Hei. Jøss, det var kjempehyggelig at du starta egen tråd med så viktige spørsmål, eg svarer utifra egne erfaringer og refleksjoner.

''Kan du, og har du rett til å velge dine venner selv når du er voksen?''

Ja, du er i utgangspunktet kun ansvarlig for deg selv

Men _dine_ valg kan føre til uønskede og svært vanskelige "problemstillinger".

Det å velge bort burde vi (etter mitt syn) alle bli mye flinkere til, og ikkje prøve å anstrenge oss til å leve opp til våre "omgivelsers" forventninger.

Noe vi aldri vil lykkes med uansett.

Det eneste vi oppnår er å sette livet vårt på "vent" og å misste oss sjøl, det å ta hensyn til andre er selvfølgelig noe vi må fortsette med, men ikkje i så stor grad at det går på bekostning av individets integritet og egenart.

''Kan jeg velge hvem jeg går på tur med, hvem jeg velger fritiden min med, hvem jeg drar på ferie med osv osv, eller er dte andre som velger for meg og i tilfelle hvem?''

Ofte _lar_ vi andre velge for oss, men vi _kan_ velge alt dette sjøl, det handler først og fremst om å kjenne seg sjøl og sine ønsker og behov for deretter å ta bevisste valg.

Men DET har sin pris, og er vi villig til å betale prisen?

''Kan forhold som blir påtvunget bli gode? Eller blir det som tvangsekteskap?''

Fryktelig vanskelig spørsmål, men eg velger å svare at det kan de men at dette som oftest hører unntakene til.

Definerer du her "påtvunget forhold" til også å gjelde foreldre/barn forhold, som påtvunget?

''Kan en stille større krav til barn enn til voksne om å være ulønnede sosialarbeidere?''

Nei, snarere det motsatte...

Mvh

[Glimtipper]

Som jeg poengterte inne på småbarnsforum, så kan det forventes av både barn og voksne at man er høflig og hyggelig mot hverandre, både på arbeidsplassen/skolen og hjemme. At vi passer på at ingen mobbes eller plages og at vi kan jobbe sammen. Det hender til og med jeg sier ja til en kaffekopp med noen jeg ikke kommer så godt overens med, slik jeg sa ja til bursdagsselskap eller hjemmebesøk da jeg var barn. Mest for den andres skyld.

Og slikt blir det ikke vennskap av.

[Gjest Lotus78]

''Kan du, og har du rett til å velge dine venner selv når du er voksen?'' Jeg velger helt klart mine venner selv, og er veldig dårlig til å omgås mennesker jeg ikke har noe til felles med. Kollegaer er noe helt annet, de prater jeg høflig og normalt med uten at jeg nødvendigvis regner de som venner.

''Kan jeg velge hvem jeg går på tur med, hvem jeg velger fritiden min med, hvem jeg drar på ferie med osv osv, eller er dte andre som velger for meg og i tilfelle hvem?'' Ja, det kan du velge helt selv, og hvorfor skal ikke barn ha samme mulighet.

''Kan forhold som blir påtvunget bli gode? Eller blir det som tvangsekteskap?''

Nei, det kan jeg aldri tenke meg, det er bare å dekke over og forskyve problemet til barnet. En dag er det ingen som står å passer på at barnet ikke blir holdt utenfor, uten at barnet har lært noe som helst om det å ha en venn eller ekte vennskap.

''Kan en stille større krav til barn enn til voksne om å være ulønnede sosialarbeidere?''

Tydeligvis er det flere som mener at man kan stille større eller like krav til barn som til voksne. Barn trenger hjelp til å lære seg en sosial atferd som gjør at de andre barna oppriktig vil leke med barnet som en venn.

[Gjest Voksen, men ikke fri]

Jeg har ikke sett de disusjonene du viser til, men av svarene til de andre ser jeg at ditt poeng er at man som voksen kan velge hvem man vil omgås.

Det er jeg ikke enig i. Skulle ønske det var så vel. Men vi må omgås kolleger på jobb, enten vi vil eller ikke. Når man av jobben blir sendt avgårde for å løse oppdrag, så kan man ikke la være å omgås dem sosialt om kvelden.

''Kan jeg velge hvem jeg går på tur med, hvem jeg velger fritiden min med, hvem jeg drar på ferie med osv osv, eller er dte andre som velger for meg og i tilfelle hvem?''

Jeg kan ikke velge bort familie om jeg aldri så mye vil. Jeg gruer meg til julaften, for da kommer svigerfamilien eller familien min for å bli oppvartet. Jeg kan ikke bare nekte dem, for det er tradisjon. Jeg kan ikke la være å besøke svigermor når hun inviterer, for da blir det det gnisninger mellom meg og min mann.

''Kan forhold som blir påtvunget bli gode? Eller blir det som tvangsekteskap?''

Man kan gjøre det beste ut av det. Ofte viser det seg at negative førsteinntrykk

ikke stemmer. Jeg har flere ganger opplevd at personer som har blitt dyttet på meg via jobb eller familie som jeg har mislikt, med tiden har blitt gode venner.

Som barn så tror vi at når vi blir voksne, så får vi bestemme over oss selv. Så enkelt og idyllisk er det ikke.

Det forundrer meg stort at du som psykolog ikke vet det. Hvilken verden er det du svever rundt i, som ikke må forholde deg til de du ikke ønsker?

[Gjest Jente31]

Jeg mener man både kan og bør velge sine venner selv som voksen, bl. a for å unngå utnyttende og slitsomme (enveis -) vennskap. Dessuten synes jeg felles interesser har mye å si.

Forhold som blir påtvunget ser jeg på som svært slitsomt bl.a av samme grunn, og dermed ikke noe godt forhold.

[tzatziki1365380058]

''Kan du, og har du rett til å velge dine venner selv når du er voksen?'' Jeg velger helt klart mine venner selv, og er veldig dårlig til å omgås mennesker jeg ikke har noe til felles med. Kollegaer er noe helt annet, de prater jeg høflig og normalt med uten at jeg nødvendigvis regner de som venner.

''Kan jeg velge hvem jeg går på tur med, hvem jeg velger fritiden min med, hvem jeg drar på ferie med osv osv, eller er dte andre som velger for meg og i tilfelle hvem?'' Ja, det kan du velge helt selv, og hvorfor skal ikke barn ha samme mulighet.

''Kan forhold som blir påtvunget bli gode? Eller blir det som tvangsekteskap?''

Nei, det kan jeg aldri tenke meg, det er bare å dekke over og forskyve problemet til barnet. En dag er det ingen som står å passer på at barnet ikke blir holdt utenfor, uten at barnet har lært noe som helst om det å ha en venn eller ekte vennskap.

''Kan en stille større krav til barn enn til voksne om å være ulønnede sosialarbeidere?''

Tydeligvis er det flere som mener at man kan stille større eller like krav til barn som til voksne. Barn trenger hjelp til å lære seg en sosial atferd som gjør at de andre barna oppriktig vil leke med barnet som en venn.

Kan du virkelig velge helt fritt hvem du er sammen med til enhver tid, uten å skjele til andre enn deg selv?

Da er du enten usedvanlig heldig, eller usedvanlig lite påvirket av at dine valg noen ganger går på tvers av samboer, barn, foreldres ønsker osv. Lykkelig er den som aldri trenger å ta hensyn til andres ønsker eller behov - eller kanskje tvert i mot.

Det er ingen som krever mer av barn enn av voksne i den andre debatten. Vi krever at barn skal lære, sånn at de også evner å oppføre seg noenlunde skjepelig som voksne.

Du presterer å legge all skyld på barna som faller utenfor. DE skal tilpasse seg, DE skal lære, sånn at andre "tåler dem". Du går farlig langt i å si at mobbeofferet får skylde seg selv. Tror du virkelig det er sånn, og er det holdninger du synes er ok å formidle til barn??

Dessuten - kan du svare på hvordan de andre barna skal lære, dersom de ikke får lov til å være sammen med de som "kan" det?

Til sist - hva med det asosiale barnet som får venner gjennom å splitte og herske med vennekretsen, bruker makt for å få venner, dikterer hvem som skal leke med hvem? DET er et atskillg større problem for klasser rundt om enn de barna som faller utenfor og at noen "må" leke med dem. Men det blir jo ikke tatt tak i, for det ikke er disse barna som har problemene, og de er dessuten mester i subtil hersketeknikk som er vanskelig å beskrive for barna rundt.

Jeg blir dessuten ytterst provosert av din og NHDs forsøk på å gjøre barn til sosialkuratorer. Det er ikke det det dreier seg om, og det er ytterst få barn som blir utestengt av slike årsaker.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har ikke sett de disusjonene du viser til, men av svarene til de andre ser jeg at ditt poeng er at man som voksen kan velge hvem man vil omgås.

Det er jeg ikke enig i. Skulle ønske det var så vel. Men vi må omgås kolleger på jobb, enten vi vil eller ikke. Når man av jobben blir sendt avgårde for å løse oppdrag, så kan man ikke la være å omgås dem sosialt om kvelden.

''Kan jeg velge hvem jeg går på tur med, hvem jeg velger fritiden min med, hvem jeg drar på ferie med osv osv, eller er dte andre som velger for meg og i tilfelle hvem?''

Jeg kan ikke velge bort familie om jeg aldri så mye vil. Jeg gruer meg til julaften, for da kommer svigerfamilien eller familien min for å bli oppvartet. Jeg kan ikke bare nekte dem, for det er tradisjon. Jeg kan ikke la være å besøke svigermor når hun inviterer, for da blir det det gnisninger mellom meg og min mann.

''Kan forhold som blir påtvunget bli gode? Eller blir det som tvangsekteskap?''

Man kan gjøre det beste ut av det. Ofte viser det seg at negative førsteinntrykk

ikke stemmer. Jeg har flere ganger opplevd at personer som har blitt dyttet på meg via jobb eller familie som jeg har mislikt, med tiden har blitt gode venner.

Som barn så tror vi at når vi blir voksne, så får vi bestemme over oss selv. Så enkelt og idyllisk er det ikke.

Det forundrer meg stort at du som psykolog ikke vet det. Hvilken verden er det du svever rundt i, som ikke må forholde deg til de du ikke ønsker?

Å omgås på jobb, skole, i organisasjoner, hos felles bekjente,, forholde seg til, behandle korrekt, være høflig overfor osv er for meg helt andre begrep enn å være venner.

Det er begrepet venner som brukes stadig vekk på barneforum.

Selvsagt mener jeg at barn og voksne skal lære seg å omgås på en korrekt måte også de en aldri kunne tenke seg å være venner med.

[Gjest Geir]

Jeg har ikke sett de disusjonene du viser til, men av svarene til de andre ser jeg at ditt poeng er at man som voksen kan velge hvem man vil omgås.

Det er jeg ikke enig i. Skulle ønske det var så vel. Men vi må omgås kolleger på jobb, enten vi vil eller ikke. Når man av jobben blir sendt avgårde for å løse oppdrag, så kan man ikke la være å omgås dem sosialt om kvelden.

''Kan jeg velge hvem jeg går på tur med, hvem jeg velger fritiden min med, hvem jeg drar på ferie med osv osv, eller er dte andre som velger for meg og i tilfelle hvem?''

Jeg kan ikke velge bort familie om jeg aldri så mye vil. Jeg gruer meg til julaften, for da kommer svigerfamilien eller familien min for å bli oppvartet. Jeg kan ikke bare nekte dem, for det er tradisjon. Jeg kan ikke la være å besøke svigermor når hun inviterer, for da blir det det gnisninger mellom meg og min mann.

''Kan forhold som blir påtvunget bli gode? Eller blir det som tvangsekteskap?''

Man kan gjøre det beste ut av det. Ofte viser det seg at negative førsteinntrykk

ikke stemmer. Jeg har flere ganger opplevd at personer som har blitt dyttet på meg via jobb eller familie som jeg har mislikt, med tiden har blitt gode venner.

Som barn så tror vi at når vi blir voksne, så får vi bestemme over oss selv. Så enkelt og idyllisk er det ikke.

Det forundrer meg stort at du som psykolog ikke vet det. Hvilken verden er det du svever rundt i, som ikke må forholde deg til de du ikke ønsker?

''...ditt poeng er at man som voksen kan velge hvem man vil omgås'' Sitat: fra NHD sitt inlegg.

''Det er jeg ikke enig i. Skulle ønske det var så vel. Men vi må omgås kolleger på jobb, enten vi vil eller ikke. Når man av jobben blir sendt avgårde for å løse oppdrag, så kan man ikke la være å omgås dem sosialt om kvelden.''

1. Du velger sjøl hvilket yrke du skal ha, kor i landet du skal jobbe, hvilken arbeidsgiver du skal ha (og derigjennom hvilke arbeidskolleeger du får).

2. Selvfølgelig kan du la være å omgåes disse på kvelden, men de hadde sikkert blitt fornærma (men det er een annen sak).

''Jeg kan ikke velge bort familie om jeg aldri så mye vil.''

Du kan flytte til Kuallalumpor om du vil, eller Tazmania.

''Jeg gruer meg til julaften, for da kommer svigerfamilien eller familien min for å bli oppvartet''

Ikkje hvis du sier at de IKKJE er velkomne i ditt hjem.

''Jeg kan ikke bare nekte dem, for det er tradisjon.''

Jo det kan du!

''Jeg kan ikke la være å besøke svigermor når hun inviterer, for da blir det det gnisninger mellom meg og min mann.''

Det blir det nok helt sikkert, som eg skreiv i mitt innlegg så har (spesiellt) det å velge vekk en konsekvens (som dette), So What? en du kan selvfølgelig be svigermor "ryke & reise" hvis det er det du _ønsker_ å gjøre.

''Man kan gjøre det beste ut av det.''

Uff..Eg grøsser, det der hørtes ikkje ut som en sunn innstilling.

''Ofte viser det seg at negative førsteinntrykk ikke stemmer.''

Der er eg 100% enig med deg ! :-)

''Jeg har flere ganger opplevd at personer som har blitt dyttet på meg via jobb eller familie som jeg har mislikt, med tiden har blitt gode venner.''

Supert, da bør du fortsette med å glede deg over det, og pleie vennskapene.

''Som barn så tror vi at når vi blir voksne, så får vi bestemme over oss selv. Så enkelt og idyllisk er det ikke.''

Så rett, så rett...og allikevel så galt!

''Det forundrer meg stort at du som psykolog ikke vet det. Hvilken verden er det du svever rundt i, som ikke må forholde deg til de du ikke ønsker?''

Det vet ikkje eg noe om (Åssen verden NHD "svever rundt i"), men klarer han å overføre teori til praksis så lever han nok (tilnærmet) sitt liv slik _han_ ønsker å leve det.

''– Voksen, men ikke fri''

Nei, det har eg skjønt for lenge siden.

Din (og alles) frihet sitter mellom ørene, der sitter nøkkelen og begrensningene !!!

Ps! Ønsker deg ett liv med frihet & kjærlighet! :-)

Mvh

[mariaflyfly]

Det er forskjell på "nærmeste venner" og "venner" som i mennesker man omgås.

Jeg synes din tankegang ikke akkurat er med på å skape et inkluderende samfunn slik jeg er opptatt av at mine barn skal læres opp til.

[Gjest Geir]

Det er forskjell på "nærmeste venner" og "venner" som i mennesker man omgås.

Jeg synes din tankegang ikke akkurat er med på å skape et inkluderende samfunn slik jeg er opptatt av at mine barn skal læres opp til.

''Jeg synes din tankegang ikke akkurat er med på å skape et inkluderende samfunn slik jeg er opptatt av at mine barn skal læres opp til.''

Kjenner du NHD sin tankegang?

Eller skriver du dette på bakgrunn av tidligere innlegg, eller på bakgrunn av hovedinnlegget her?

Er en smule forvirret her, og lurer på om det er "noe" eg har gått glipp av...

For i hovedinnlegget så stiller han bare spørsmål, og gir ingen (hverken generelle eller personlige) svar !?

[Gjest efoll]

Å omgås på jobb, skole, i organisasjoner, hos felles bekjente,, forholde seg til, behandle korrekt, være høflig overfor osv er for meg helt andre begrep enn å være venner.

Det er begrepet venner som brukes stadig vekk på barneforum.

Selvsagt mener jeg at barn og voksne skal lære seg å omgås på en korrekt måte også de en aldri kunne tenke seg å være venner med.

Hva med de barna som ikke får venner? de ensomme barna? Skal ikke voksne hjelpe dem? Må de bare "klare seg selv"?

[Adriana]

Hva med de barna som ikke får venner? de ensomme barna? Skal ikke voksne hjelpe dem? Må de bare "klare seg selv"?

Voksne skal selvsagt hjelpe dem! Disse barna trenger ofte å lære sosiale regler og hvordan man skal leke og omgås andre for å få venner. Men dette er voksnes ansvar, ikke barnas.

Jeg mener at barn skal læres opp til å respektere andre og være høflig og inkluderende, men det å tvinge barn til å være sammen med barn som de ikke går overens med på fritiden synes jeg blir litt "støttekontakt-lignende". Men mobbing bør jo absolutt ikke tolereres og det å samarbeide på skolen og ha en høflig tone er jo noe alle voksne bør kunne også.

Men dette er MIN mening ;-)

[Gjest fnugget]

''Jeg synes din tankegang ikke akkurat er med på å skape et inkluderende samfunn slik jeg er opptatt av at mine barn skal læres opp til.''

Kjenner du NHD sin tankegang?

Eller skriver du dette på bakgrunn av tidligere innlegg, eller på bakgrunn av hovedinnlegget her?

Er en smule forvirret her, og lurer på om det er "noe" eg har gått glipp av...

For i hovedinnlegget så stiller han bare spørsmål, og gir ingen (hverken generelle eller personlige) svar !?

Så så, enig i at han stiller spørsmål, men du kan vel vanskelig være enig i at de var en smule ledende ;-)

[Gjest Geir]

Så så, enig i at han stiller spørsmål, men du kan vel vanskelig være enig i at de var en smule ledende ;-)

Hvis du velger å lese "mellom linjene" så kan de nok oppfattes som ledende, men om du leser dem "objektivt" så er de ikkje ledende.

Men, eg er ikkje opptrekt hvis du måtte tro det. :-)

Eg syns faktisk det er veldig viktige spørsmål, som de fleste av oss burde tenke gjennom både en og to ganger...

[Gjest Wita]

Både ja og nei. "Mine" venner har jeg valgt selv."Våre" venner valgte mannen min lenge før han traff meg. Jeg har ikke vært med på å velge dem og ikke er de få heller.En stor gjeng. I mine øyne var de gamle, stive og alt for prektige den gangen for 18 år siden, men hva kunne jeg gjøre?

Jeg hadde to valg. Prøve å bli venner med dem eller la være. Jeg valgte det første og det har gått bra det og jeg ser ikke på dem som stive, gamle og prektige lenger.

Nå anser jeg dem som mine venner også. Noen har jeg riktignok bedre kjemi med enn andre.

Selv om jeg sier at jeg hadde to valg, fantes det for meg bare ett alternativ og det gikk bra.

Når to stykker skal leve sammen, kan man ikke tillate seg og være for firkantet.