NHD: Hva mener du om holding for adoptivbarn

[Gjest adoptivinteressert spørsmålsstillende]

Hva tenker du som fagperson om "holding" som metode for å bygge opp fysisk nærhet/trygghet/tiknytning mellom adoptivforeldre og deres adoptivbarn?

Spørsmålet er helt sikkert et som ikke faller helt i god jord blant en del av adoptivforeldrene på Adoptivforumet. Men jeg er veldig interessert i å høre din formening og betraktninger omkring dette!

Tror du det skader mer enn det gavner? Er ikke denne metoden noe man har benyttet i forhold til autister som atferdsterapi også?

[Adriana]

Dette har jeg aldri hørt om. Hva mener du med holding? Hvis barnet selv ønsker å bli holdt så er det jo bare bra, men det er vel ikke det du mener vil jeg tro. Snakker du om at foreldrene skal holde barnet fast mot dets vilje? I hvilke situasjoner i så fall? Dersom barnet gjør noe galt eller bare som en daglig rutine?

Dersom dette skal gjøres ufrivillig så ser jeg ikke at det er noe som helst positivt i det! Det fører vel heller til at barnet ser på fysisk kontakt som noe negativt. Hvis barnet blir tvunget til fysisk nærhet er det vel ikke så sannsynlig at barnet etterpå kommer og vil ha nærhet igjen... Jeg synes at barnet selv skal få styre tilknytningen til sine adoptivforeldre. De har ofte opplevd å bli "sviktet" og trenger tid, ikke tvang.

[multippel]

Jeg bare svarer etter innskytelese og uten erfaring med barn som plutselig må knytte seg til nye mennesker. men jeg tenker om jeg så var i den situasjonen så er det vel bare sunn fornuft som skal til. Alle mennesker liker å bli sett. Det vil si at man tar hensyn til og følger med på barnets eget behov. Oppmerksomhet og nærhet. Nærhet er selvsagt noe annet en klamt fysisk påtvungenhet....det er følsomhet og empati i forhold til barnets behov. Tillit er selvsagt noe en gjør seg fortjent til. Jeg ble litt overrasket over sammenligningen med arbeid med adopterte barn og autister. Jeg aner ikke hvordan man på teraputisk vis jobber med autister og hva du tenker på i denne forbindelse. Men om man overtar barn som fra fødelsen av har opplevd adskillelse og kanskje forhold med barnehjemsaktige situasjoner og ikke har fått erfaring med trygge stabile nære voksenrelasjoner, så handler det nok(snakker bare intuitivt) om respekt og oppmerksomhet og empati. Vanskligere behøver man ikke nødvendigvis å gjøre det. Min gamle psykolog fortalte at en av de pasientgruppene som han hadde som var vanskelige var barn av spesialpedagoger...de hadde blitt usatt for den ene metoden etter den andre...han snakket også om misjonærbarna som smilte hele tiden...men det er en annen sak. Selv om teorier og kunnskap ikke er noe å skimse av så tror jeg ekte nærhet kommer fra hjertet og der finnes også de største ressussene.

[Adriana]

Jeg bare svarer etter innskytelese og uten erfaring med barn som plutselig må knytte seg til nye mennesker. men jeg tenker om jeg så var i den situasjonen så er det vel bare sunn fornuft som skal til. Alle mennesker liker å bli sett. Det vil si at man tar hensyn til og følger med på barnets eget behov. Oppmerksomhet og nærhet. Nærhet er selvsagt noe annet en klamt fysisk påtvungenhet....det er følsomhet og empati i forhold til barnets behov. Tillit er selvsagt noe en gjør seg fortjent til. Jeg ble litt overrasket over sammenligningen med arbeid med adopterte barn og autister. Jeg aner ikke hvordan man på teraputisk vis jobber med autister og hva du tenker på i denne forbindelse. Men om man overtar barn som fra fødelsen av har opplevd adskillelse og kanskje forhold med barnehjemsaktige situasjoner og ikke har fått erfaring med trygge stabile nære voksenrelasjoner, så handler det nok(snakker bare intuitivt) om respekt og oppmerksomhet og empati. Vanskligere behøver man ikke nødvendigvis å gjøre det. Min gamle psykolog fortalte at en av de pasientgruppene som han hadde som var vanskelige var barn av spesialpedagoger...de hadde blitt usatt for den ene metoden etter den andre...han snakket også om misjonærbarna som smilte hele tiden...men det er en annen sak. Selv om teorier og kunnskap ikke er noe å skimse av så tror jeg ekte nærhet kommer fra hjertet og der finnes også de største ressussene.

Haha! Hadde han ikke vært psykolog selv så hadde han nok nevnt barn av psykologer også! Vil tro at de blir utsatt for flere "metoder" enn barn av spesialpedagoger )

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vet for lite om det til å ha noen mening.

[Gjest adoptivinteressert spørsmålsstillende]

Dette har jeg aldri hørt om. Hva mener du med holding? Hvis barnet selv ønsker å bli holdt så er det jo bare bra, men det er vel ikke det du mener vil jeg tro. Snakker du om at foreldrene skal holde barnet fast mot dets vilje? I hvilke situasjoner i så fall? Dersom barnet gjør noe galt eller bare som en daglig rutine?

Dersom dette skal gjøres ufrivillig så ser jeg ikke at det er noe som helst positivt i det! Det fører vel heller til at barnet ser på fysisk kontakt som noe negativt. Hvis barnet blir tvunget til fysisk nærhet er det vel ikke så sannsynlig at barnet etterpå kommer og vil ha nærhet igjen... Jeg synes at barnet selv skal få styre tilknytningen til sine adoptivforeldre. De har ofte opplevd å bli "sviktet" og trenger tid, ikke tvang.

"Holding" er direkte oversatt fra amerikansk/engelsk, såkalt "holding therapy". Bakgrunnen for mitt spm er at adoptivmiljøet i Norge er lite. Det er særdeles få psykologer som har adoptivbarn som spesiale, to stk i hele Norge etter hva jeg vet om. Den ene som er kjent land og strand rundt i a-miljøet, er en fronter for holding og dens nødvendige og gunstige virkning. Mange adoptivforeldre har kanskje nettopp derfor trukket denne metoden inn til sitt bryst og samstemmer med dette som rett metode. Det har vært lite diskutert omkring metoden her i ad-miljøet, om den er gunstig er det mye vektlagt, om ugunstig er det knapt sagt noe om.

Holding mellom adoptivforeldre og barn innebærer for eksempel at barnet til tross for at det avviser voksen fysisk nærkontakt, holdes fast. Etter hvert må barnet bare akseptere kontakten fordi det ikke unnslipper/kommer fysisk løs. Forelderen er jo som kjent langt sterke fysisk enn barnet. Også for barn som slår, sparker osv. anbefaler denne toneangivende ad-psykologen ¨bruke holding. Adoptivbarnet skal da tas av adoptivforelderne i et fast grep (holdes fast fysisk) inntil det roer seg ned. Adoptivbarnet skal her forstå at det hjelper ikke med en slik opposisjonell atferd, det kan ikke flykte vekk og til slutt blir det så slitent av å kjempe imot at det må roe seg ned.

Her er noen utdrag om "holding":

"The child straddles her lap with legs wrapped around her waist. In the case of a larger/older child, she can lie down using her body weight to maintain physical connection. These positions allow direct eye contact between parent and child, while at the same time controlling the child's attempts to avoid the issues being addressed. The physical aspects of holding are important, as it affects both the mother's and the child's chemical stress level leading to a calmer physiological balance.

During Confrontation, the child may protest immediately, or there may be some happy interchange. Eventually, the child struggles to escape. During this stage, the mother verbally and emotionally expresses her feelings, concerns, frustrations, hope, and anger, as well as affection and love to the child.

The rejection stage reaches its peak when the child begins to vent his anger. The mother must use the strength of her feelings to intensify the contact and prevent the child from withdrawing. She should use simple statements with clear messages. "Stop hitting me. When you push me away I feel hurt. I love you and want to feel close." "I need you to participate in the family and help with the housework." "I need you to be as loving to me as I am to you." It is important to match the depth of her child's feelings with her own feelings. She must demand respectful, reciprocal treatment, while at the same time acknowledge her child's feelings and help him distinguish between expressing anger and being mean. Mothers need to teach pre-verbal and young children to identify their feelings and to express them in socially acceptable ways. Even two-year olds will learn to save up their frustrations for Holding Time if they know for sure it will happen.

The mother's willingness to share her pain in the face of her child's rejection will eventually elicit the sympathy and caring that is the beginning of reciprocity. Screaming from a distance makes a child defensive. But when a child sees and feels his mother crying in his arms, he will recognize her full range of feelings and respond with empathy. Anger dissolves into tender intimacy with intense eye contact, exploratory touching, kissing, and loving conversation highly gratifying to both mother and child."

(Hentet fra en fagartikkel på http://www.attach-china.org/)

"A type of holding therapy has been used with autistic children (Sainsbury, 2000), "

"Treatments such as "holding therapy," "rebirthing therapy," or other types of treatment that involve restraint of the child or unwelcome or disrespectful intrusion into the child's physical space have raised serious concerns among parents and professionals. Some States have written statutes or policies that restrict or prohibit the use of these therapies with children in the care or custody of the public agency or adopted from it. "

Fra:http://www.enotalone.com/article/9856.html

"It is recommended by some adoption organizations as a treatment for poor relationships between adopted children and their parents. Involves physical restraint. There is little evidence of the usefulness of the treatment in any case, and, although its practitioners claim the approach is based on the developmental theory of John Bowlby, there is no logical connection between the two. Concern about "holding therapy" has been expressed by the National Alliance for the Mentally Ill.

Written materials provided by "attachment therapists" tend to be ambiguous about the use of restraint, and a busy pediatrician asked to comment on such material by parents might well miss the reality of this practice. However, materials on the Internet make it clear that physical restraint is frequently used and that it is advocated by "attachment therapists" because of some bizarre beliefs about the nature of early emotional development."

Fra:http://pediatrics.aappublications.org/cgi/content/full/107/6/1498/b?ck=nck

"De nyere terapeutmiljøene har utviklet ulike former av «tilknytningsterapier», med betegnelser som «holding therapy», «rebirthing» og «rage-releasing» (Chaffin et al., 2006; O'Connor & Zeanah, 2003). Tilhengere av disse metodene har en antakelse om at barn med tilknytningsproblemer har en motstand mot tilknytning og nære relasjoner som må brytes ned. Innenfor denne tenkningen kan man da anse tvingende og kontrollerende intervensjoner som hensiktsmessige og nødvendige (Chaffin et al., 2006). I tradisjonell og vitenskapelig basert tilknytningsteori vurderer man slik teori og metodologi som svært kontroversiell, og man tar avstand fra metodene. Man mener at de er helt kontrære til utvikling av trygg tilknytning (Chaffin et al., 2006; Dozier, 2003; O'Connor & Zeanah, 2003)."

Hentet fra:http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=31738&a=Kapittel

[Adriana]

"Holding" er direkte oversatt fra amerikansk/engelsk, såkalt "holding therapy". Bakgrunnen for mitt spm er at adoptivmiljøet i Norge er lite. Det er særdeles få psykologer som har adoptivbarn som spesiale, to stk i hele Norge etter hva jeg vet om. Den ene som er kjent land og strand rundt i a-miljøet, er en fronter for holding og dens nødvendige og gunstige virkning. Mange adoptivforeldre har kanskje nettopp derfor trukket denne metoden inn til sitt bryst og samstemmer med dette som rett metode. Det har vært lite diskutert omkring metoden her i ad-miljøet, om den er gunstig er det mye vektlagt, om ugunstig er det knapt sagt noe om.

Holding mellom adoptivforeldre og barn innebærer for eksempel at barnet til tross for at det avviser voksen fysisk nærkontakt, holdes fast. Etter hvert må barnet bare akseptere kontakten fordi det ikke unnslipper/kommer fysisk løs. Forelderen er jo som kjent langt sterke fysisk enn barnet. Også for barn som slår, sparker osv. anbefaler denne toneangivende ad-psykologen ¨bruke holding. Adoptivbarnet skal da tas av adoptivforelderne i et fast grep (holdes fast fysisk) inntil det roer seg ned. Adoptivbarnet skal her forstå at det hjelper ikke med en slik opposisjonell atferd, det kan ikke flykte vekk og til slutt blir det så slitent av å kjempe imot at det må roe seg ned.

Her er noen utdrag om "holding":

"The child straddles her lap with legs wrapped around her waist. In the case of a larger/older child, she can lie down using her body weight to maintain physical connection. These positions allow direct eye contact between parent and child, while at the same time controlling the child's attempts to avoid the issues being addressed. The physical aspects of holding are important, as it affects both the mother's and the child's chemical stress level leading to a calmer physiological balance.

During Confrontation, the child may protest immediately, or there may be some happy interchange. Eventually, the child struggles to escape. During this stage, the mother verbally and emotionally expresses her feelings, concerns, frustrations, hope, and anger, as well as affection and love to the child.

The rejection stage reaches its peak when the child begins to vent his anger. The mother must use the strength of her feelings to intensify the contact and prevent the child from withdrawing. She should use simple statements with clear messages. "Stop hitting me. When you push me away I feel hurt. I love you and want to feel close." "I need you to participate in the family and help with the housework." "I need you to be as loving to me as I am to you." It is important to match the depth of her child's feelings with her own feelings. She must demand respectful, reciprocal treatment, while at the same time acknowledge her child's feelings and help him distinguish between expressing anger and being mean. Mothers need to teach pre-verbal and young children to identify their feelings and to express them in socially acceptable ways. Even two-year olds will learn to save up their frustrations for Holding Time if they know for sure it will happen.

The mother's willingness to share her pain in the face of her child's rejection will eventually elicit the sympathy and caring that is the beginning of reciprocity. Screaming from a distance makes a child defensive. But when a child sees and feels his mother crying in his arms, he will recognize her full range of feelings and respond with empathy. Anger dissolves into tender intimacy with intense eye contact, exploratory touching, kissing, and loving conversation highly gratifying to both mother and child."

(Hentet fra en fagartikkel på http://www.attach-china.org/)

"A type of holding therapy has been used with autistic children (Sainsbury, 2000), "

"Treatments such as "holding therapy," "rebirthing therapy," or other types of treatment that involve restraint of the child or unwelcome or disrespectful intrusion into the child's physical space have raised serious concerns among parents and professionals. Some States have written statutes or policies that restrict or prohibit the use of these therapies with children in the care or custody of the public agency or adopted from it. "

Fra:http://www.enotalone.com/article/9856.html

"It is recommended by some adoption organizations as a treatment for poor relationships between adopted children and their parents. Involves physical restraint. There is little evidence of the usefulness of the treatment in any case, and, although its practitioners claim the approach is based on the developmental theory of John Bowlby, there is no logical connection between the two. Concern about "holding therapy" has been expressed by the National Alliance for the Mentally Ill.

Written materials provided by "attachment therapists" tend to be ambiguous about the use of restraint, and a busy pediatrician asked to comment on such material by parents might well miss the reality of this practice. However, materials on the Internet make it clear that physical restraint is frequently used and that it is advocated by "attachment therapists" because of some bizarre beliefs about the nature of early emotional development."

Fra:http://pediatrics.aappublications.org/cgi/content/full/107/6/1498/b?ck=nck

"De nyere terapeutmiljøene har utviklet ulike former av «tilknytningsterapier», med betegnelser som «holding therapy», «rebirthing» og «rage-releasing» (Chaffin et al., 2006; O'Connor & Zeanah, 2003). Tilhengere av disse metodene har en antakelse om at barn med tilknytningsproblemer har en motstand mot tilknytning og nære relasjoner som må brytes ned. Innenfor denne tenkningen kan man da anse tvingende og kontrollerende intervensjoner som hensiktsmessige og nødvendige (Chaffin et al., 2006). I tradisjonell og vitenskapelig basert tilknytningsteori vurderer man slik teori og metodologi som svært kontroversiell, og man tar avstand fra metodene. Man mener at de er helt kontrære til utvikling av trygg tilknytning (Chaffin et al., 2006; Dozier, 2003; O'Connor & Zeanah, 2003)."

Hentet fra:http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=31738&a=Kapittel

"I need you to participate in the family and help with the housework."

:-O *sjokkert*

Jeg ville aldri ha brukt denne metoden og dersom jeg mot all formodning skulle ha brukt den så ville jeg ikke ha blandet inn husarbeid i den! Hvis man skal holde fast barnet for å få en trygg tilknytning så bør man vel bruke tiden på å fortelle barnet at man er glad i det og ikke at man er misfornøyd med barnet fordi det ikke hjelper til i huset! :-O

[sammfunnskritiker]

Jeg har aldri hørt at holding er en anerkjent tilnærming til barn med autisme for å etablere tilknytning. Jeg aner heller ikke, om det er riktig og bra for adoptiv barn. Men jeg vet, at mange barn med adhd, autisme, psyikiatri osv føler en slags trygghet når de utagerer og blir holdt tett. Et barn sa til meg en gang; " Kan du ikke holde meg, jeg fikser ikke".

Men å ha holding som primærforståelse for å etablere tilknytning har jeg liten tro på. LEs boken til emilie Kinge, eller Shibbye, de har mye for seg hva gjelder kontaktetablering.