Psykose og vennskap i fare

[bibben]

Under en ferie i sommer med en nær venn, opplevde jeg sider ved min venn som satt voldsomme tanker i sving hos meg. Jeg ble så sjokkert over at h*n gjorde ting som var direkte uakseptable. Eksempelvis oppdaget jeg at min venn syntes det var greit å ta ting av mennesker som hadde vist min venn tillit. Dertil var h*n villig til å skade andre menneskers eiendom uten å blunke.

Etter å ha oppdaget dette, klarte jeg knapt å se min venn i øynene, jeg følte meg ”skyldig” ved å vite om de tingene min venn hadde gjort. Jeg fikk noen samvittighetskvaler som tok overhånd.

Min reaksjon eskalerte, og ble etter hvert så sterk at det gikk over i en psykose. Dette igjen førte til mye støy i mitt liv, deriblant en innleggelse på psykiatrisk sykehus. Høsten har i sterk grad vært preget av dette.

Av ulike årsaker som ikke har med denne konflikten å gjøre, har jeg ikke sett min venn siden i sommer.

Nå har min venn spurt om h*n kan få bo hos meg noen dager i julen. På sett å vis har jeg savnet min venn siden vi sist så hverandre, men på den annen side har jeg trengt avstand for å klare å fordøye alt det sommerferien førte med seg.

Jeg har sagt ja på min venns forespørsel på å komme å bo, men jeg er nå samtidig blitt redd for hvordan nærværet oss i mellom vil arte seg. Jeg er også redd for mine egne reaksjoner, redd for å havne i psykisk ubalanse, redd for psykotiske episoder.

H*n har alltid vært utrolig god og raus ovenfor meg, og jeg har absolutt ingenting å utsette på vennskapet. Men nå etter å ha avdekket disse forholdene, er jeg blitt redd for at h*n skal ta ting fra meg eller på annen måte gå over streken i forhold til mine private grenser.

Hva kan jeg gjøre for å unngå å havne i samme sporet som i sommer? Jeg lurer på hva jeg kan gjøre for å lette på det trykket som er oppstått i vår relasjon. Hva kan jeg si, hva kan jeg gjøre?

Jeg er usedvanlig glad i dette mennesket og føler meg i et kinkig dilemma. På den ene siden ønsker jeg at alt skal bli som før igjen, at vi bare kan være glade sammen, på den annen side synes jeg det er vanskelig å glemme det jeg har sett.

Hvis dere har idéer på hvordan jeg kan komme videre i situasjonen er jeg svært takknemmelig for det.