Nå orker jeg ikke mer

[Orio]

Nå orker jeg ikke mer. Har bare lyst til å skrike. Får lyst til å kjefte på alle jeg møter, komme med ekle kommentarer til alt jeg leser her på dol. I stedet sitter jeg pent i ro og forteller meg selv hvor håpløs jeg er. At jeg er ufattelig dum som tror at ting noen gang kan bli bedre. Som tror at jeg kan få til noe. At jeg kan forandre på ting. Orker ikke lenger late som jeg er optimistisk og tror det er håp. Jeg tror jo ikke det. Livet er et mareritt. Orker ikke være konstruktiv i dag. Har skjedd alt for mye negativt i det siste, og har strevd voldsomt med å vise optimisme. Jeg orker bare ikke mer. Ikke nå.

[bibben]

Det er leit å lese at du har det så vanskelig nå. Det finnes knapt et trylleformular som løser alt i en håndvending. Men det kan hjelpe å rekke hånden ut og å få mobilisert støtte og forståelse fra omgivelsene. Det å føle seg alene midt opp i det hele er i alle fall ikke et sjakktrekk.

Prøv å se om du kan minne deg selv om at du et sted inni deg har krefter til å komme deg opp og frem igjen. Forsøke å tenke på tilsvarende tider der du har klart å komme deg fra mørke og over på den mer solfylte siden.

Jeg ønsker for deg at denne tøffe tiden opphører med det første, og at du igjen får tro på deg selv og fremtiden.

Beste hilsner fra

[frosken]

Det er ok at du ikke orker å være optimistisk i dag. Du trenger ikke være optimistisk i morgen heller. Men merkelig nok snur dette stort sett alltid etter noen dager, da det for deg som for andre handler om å bruke de mulighetene som finnes :-)

[Gjest Hei33]

*trøsteklem*

[frosken]

*trøsteklem*

Kanskje er det nettopp det orio trenger nå i kveld:-)

Det er som med rema-reklamen, "det enkleste er ofte det beste".

[Gjest bippp]

Synes du skal lene deg tilbake og godta at ting er sånn akkurat nå. I morgen, eller neste dag orker du kanskje litt mere igjen. Sender en klem jeg også, og ta vare på deg selv!

[Gjest Jente31]

Sender deg gode tanker og en klem, orio..

[Gjest bipp]

Synes du skal lene deg tilbake og godta at ting er sånn akkurat nå. I morgen, eller neste dag orker du kanskje litt mere igjen. Sender en klem jeg også, og ta vare på deg selv!

hei, hei bippp

[Gjest bippp]

hei, hei bippp

Hei du også :-). Jeg har nå en p mere i nicket mitt da!! Har du det bra?

[Glimtipper]

Du trenger ikke orke så mye akkurat nå, det er greit å bare være noen ganger. Senere kan du samle sammen kreftene dine og klare mer.

Og kanskje det ikke hjelper å høre dette akkurat nå, for jeg vet ikke hvilke tanker du sliter med, men jeg sier det allikevel: Du er et svært klokt og sympatisk menneske. Jeg gleder meg alltid til å lese innleggene dine, for du viser slik innsikt og medfølelse. Du er viktig.

[Orio]

Sender deg gode tanker og en klem, orio..

Takk.

[Orio]

Du trenger ikke orke så mye akkurat nå, det er greit å bare være noen ganger. Senere kan du samle sammen kreftene dine og klare mer.

Og kanskje det ikke hjelper å høre dette akkurat nå, for jeg vet ikke hvilke tanker du sliter med, men jeg sier det allikevel: Du er et svært klokt og sympatisk menneske. Jeg gleder meg alltid til å lese innleggene dine, for du viser slik innsikt og medfølelse. Du er viktig.

Takk for de pene ordene.

Nå begynner jeg endelig å komme litt mer til meg selv, i hvert fall nok til å se lenger enn en time frem i tid. Så da går det nok rette veien, håper jeg.

[Orio]

Synes du skal lene deg tilbake og godta at ting er sånn akkurat nå. I morgen, eller neste dag orker du kanskje litt mere igjen. Sender en klem jeg også, og ta vare på deg selv!

Jeg har ikke klart annet enn å "godta" at sånn er det nå. Begynner å komme litt til hekter igjen i dag, heldigvis.

[Orio]

*trøsteklem*

Takk.

[Orio]

Det er ok at du ikke orker å være optimistisk i dag. Du trenger ikke være optimistisk i morgen heller. Men merkelig nok snur dette stort sett alltid etter noen dager, da det for deg som for andre handler om å bruke de mulighetene som finnes :-)

Jeg er mye flinkere til å se muligheter for andre enn for meg selv, av en eller annen merkelig grunn. Kan det komme av at jeg har mer avstand til andres problemer og liv, tro?

Fortvilelsen og pessimismen er ikke snudd helt om til optimisme, jeg tror den heller er kommet til "realisme", og det er nok ikke så dumt det heller. Jeg sliter litt med å få hverdagen til å fungere, bruker bl.a. lister som jeg krysser av på for å få gjort ting, (selv sånne småting som å dusje og pusse tenner), og da det ikke fungerte så bra lenger bestemte jeg meg for å starte et "nytt og bedre liv". Ikke akkurat det beste tidspunktet kan du si.

[Glimtipper]

Takk for de pene ordene.

Nå begynner jeg endelig å komme litt mer til meg selv, i hvert fall nok til å se lenger enn en time frem i tid. Så da går det nok rette veien, håper jeg.

Det gjør nok det, skal du se. Jeg ønsker deg lykke til, du er sterk

[Orio]

Det er leit å lese at du har det så vanskelig nå. Det finnes knapt et trylleformular som løser alt i en håndvending. Men det kan hjelpe å rekke hånden ut og å få mobilisert støtte og forståelse fra omgivelsene. Det å føle seg alene midt opp i det hele er i alle fall ikke et sjakktrekk.

Prøv å se om du kan minne deg selv om at du et sted inni deg har krefter til å komme deg opp og frem igjen. Forsøke å tenke på tilsvarende tider der du har klart å komme deg fra mørke og over på den mer solfylte siden.

Jeg ønsker for deg at denne tøffe tiden opphører med det første, og at du igjen får tro på deg selv og fremtiden.

Beste hilsner fra

''tro på deg selv og fremtiden.''

Så langt har jeg nok aldri kommet, men jeg har etter hvert fått et håp om å komme dit. Og håp er virkelig ikke å forakte, det har holdt meg flytende mange ganger.

Men jeg har nok kommet litt lenger den siste tiden, i går ba jeg om støtte fra de rundt meg, uten at jeg hadde noen time eller noen avtale eller noe. Det føltes bare så uendelig lenge til jeg fikk snakke med noen.

[frosken]

Jeg er mye flinkere til å se muligheter for andre enn for meg selv, av en eller annen merkelig grunn. Kan det komme av at jeg har mer avstand til andres problemer og liv, tro?

Fortvilelsen og pessimismen er ikke snudd helt om til optimisme, jeg tror den heller er kommet til "realisme", og det er nok ikke så dumt det heller. Jeg sliter litt med å få hverdagen til å fungere, bruker bl.a. lister som jeg krysser av på for å få gjort ting, (selv sånne småting som å dusje og pusse tenner), og da det ikke fungerte så bra lenger bestemte jeg meg for å starte et "nytt og bedre liv". Ikke akkurat det beste tidspunktet kan du si.

Grunnen til at du ser muligheter hos andre, er at du da kun bruker din fornuft - og det er det såvidt meg bekjent ikke noe i veien med :-)

Du får krabbe deg opp av grøfta igjen!

[Orio]

Grunnen til at du ser muligheter hos andre, er at du da kun bruker din fornuft - og det er det såvidt meg bekjent ikke noe i veien med :-)

Du får krabbe deg opp av grøfta igjen!

Jeg krabber og krabber, men jeg er så sliten.

[Gjest huffamegja]

Du trenger ikke orke så mye akkurat nå, det er greit å bare være noen ganger. Senere kan du samle sammen kreftene dine og klare mer.

Og kanskje det ikke hjelper å høre dette akkurat nå, for jeg vet ikke hvilke tanker du sliter med, men jeg sier det allikevel: Du er et svært klokt og sympatisk menneske. Jeg gleder meg alltid til å lese innleggene dine, for du viser slik innsikt og medfølelse. Du er viktig.

Akkurat det samme som du opplevde følte også jeg. Men så spurte jeg meg selv hva problemet er? Det er som regel mange innestengte følelser og tanker som trenger å få utløp. Derfor kan det være stor hjelp i å skrive ned det man føler. Er det spesifikke personer man er sint på så kan man få et ut på papiret.