skal Skrevet 18. november 2007 Skrevet 18. november 2007 Etter en tøff periode har jeg i samråd med fastlegen økt cipralex fra 10 til 15 mg. Har hatt lite bivirkninger, akkurat som da jeg startet om, litt rar i hodet de første dagene bare. Har og gått over fra å jobbe 50% til 25% for en periode for å hente meg litt inn. Har fortsatt ikke så mye krefter men er - glad? Tror jeg. Sånn skikkelig. Uten grunn egentlig. Kommer sånne, nesten byger der jeg er kjempeglad, kanskje lykkelig? Er en følelse jeg aldri kan huske å ha opplevd. Kanskje det som kalles eufori. Så er det tilbake til mer vanlig. Smertene er der jo enda. Men disse bygene kommer og går. Er veldig behagelig når det står på, ifølge en venn som kjenner meg godt kvitrer (!) jeg. Og bruker tydeligvis mye krefter for blir veldig slitene etterpå. Vet ikke om dette er en såkalte normale følelser eller ikke, har levd "av" så lenge at jeg synes det er fryktelig vanskelig å vurdere følelser i det hele tatt. Er definitivt godt iallfall! :-) 0 Siter
bibben Skrevet 18. november 2007 Skrevet 18. november 2007 Hei kjære deg, Jeg vil i utgangspunktet svare at jeg håper det er "bare bra". Det er jo slik vi ønsker å ha det. Ønsker å ha gode, kvitrende dager der vi ser lyst på tilværelsen. Som du skriver kan vi kanskje bli litt skremt over å plutselig se så lyst på tilværelsen fordi vi i lange perioder ikke har hatt det bra. Kanskje er det da slik at du har levd lenge "av", og at dette er blitt en feilslått "normalitet" for din tilværelse (kanskje litt knotete dette, men jeg tror du skjønner hva jeg mener). Alternativt kan en jo tenke i mer "psyklige" baner, noe vi kanskje litt for lett gjør her i "bransjen". Jeg tenkte litt på RCD (rapid cycling disorder)...eller noe i den gaten. Men dette er jo egentlig nhd's gebet. Det som er mitt gebet er å uttrykke at jeg på dine vegne er glad for at du kvitrer litt inn imellom nå. Det er SÅ godt å høre. Det har lenge vært tøffe tak for deg det vet vi, og du har virkelig stått i smerten. Jeg sender deg en super duper glad klem som jeg aller helst skulle overrekke personlig. Reiser snart over fjellet, men dessverre kun en snartur, men kommer tid, kommer råd...take care! 0 Siter
skal Skrevet 18. november 2007 Forfatter Skrevet 18. november 2007 Hei kjære deg, Jeg vil i utgangspunktet svare at jeg håper det er "bare bra". Det er jo slik vi ønsker å ha det. Ønsker å ha gode, kvitrende dager der vi ser lyst på tilværelsen. Som du skriver kan vi kanskje bli litt skremt over å plutselig se så lyst på tilværelsen fordi vi i lange perioder ikke har hatt det bra. Kanskje er det da slik at du har levd lenge "av", og at dette er blitt en feilslått "normalitet" for din tilværelse (kanskje litt knotete dette, men jeg tror du skjønner hva jeg mener). Alternativt kan en jo tenke i mer "psyklige" baner, noe vi kanskje litt for lett gjør her i "bransjen". Jeg tenkte litt på RCD (rapid cycling disorder)...eller noe i den gaten. Men dette er jo egentlig nhd's gebet. Det som er mitt gebet er å uttrykke at jeg på dine vegne er glad for at du kvitrer litt inn imellom nå. Det er SÅ godt å høre. Det har lenge vært tøffe tak for deg det vet vi, og du har virkelig stått i smerten. Jeg sender deg en super duper glad klem som jeg aller helst skulle overrekke personlig. Reiser snart over fjellet, men dessverre kun en snartur, men kommer tid, kommer råd...take care! Takk! Ja, jeg håper og som du, at dette bare er hverdagskvitring. Er godt å ha det sånn og. Får heller tåle at omgivelsene synes jeg er plagsomt positiv, kan leve med det! :-) Kanskje jeg bare må venne meg til å kjenne etter kreftene når jeg har det sånn og, kroppen her trenger nok en større (og lang tids) oppgradering for å fungere som den var tenkt. *krysser fingrene og kvitrer triller over fjellet* 0 Siter
bibben Skrevet 18. november 2007 Skrevet 18. november 2007 Takk! Ja, jeg håper og som du, at dette bare er hverdagskvitring. Er godt å ha det sånn og. Får heller tåle at omgivelsene synes jeg er plagsomt positiv, kan leve med det! :-) Kanskje jeg bare må venne meg til å kjenne etter kreftene når jeg har det sånn og, kroppen her trenger nok en større (og lang tids) oppgradering for å fungere som den var tenkt. *krysser fingrene og kvitrer triller over fjellet* Takk for kryssede fingre! Det trenger jeg nå! 0 Siter
javelda1365380927 Skrevet 18. november 2007 Skrevet 18. november 2007 Gooo klem! Håper dette etterhvert BARE blir av det gode! Du trenger det! 0 Siter
Gjest Høstløvet Skrevet 19. november 2007 Skrevet 19. november 2007 Har nettopp økt fra 15 til 20 selv.. Kjenner igjen det du skriver. Tror vi er på rett vei:-) 0 Siter
Gjest Høstløvet Skrevet 19. november 2007 Skrevet 19. november 2007 Har nettopp økt fra 15 til 20 selv.. Kjenner igjen det du skriver. Tror vi er på rett vei:-) Fra denne "dalen" er det bare en vei.. Oppover:-) Ikke noe feil i å se lysglimt, av og til:-) 0 Siter
Gjest fnugget Skrevet 19. november 2007 Skrevet 19. november 2007 Jeg husker da jeg økte cipralexen til 25 mg. Den dagen jeg merket virkningen, så var jeg nesten euforisk. Jeg omtrent sprang opp på byfjellet, kroppen min var så mye lettere enn den brukte. Nå vet jeg ikke om euforien din er i forbindelse med økning av cipralex, men vi får håpe du bare er sånn ;-) Men det er vel ikke noe særlig når du blir sliten etterpå? Se det an noen dager du og se hvordan det går. Hvis du _ikke_ kjenner deg selv igjen i dette i det hele tatt, så hadde jeg kontaktet legen min, hvis jeg var deg. Tidlig på morgenen, så jeg føler bare jeg prater surr...uansett, lykke til :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.