Kan jeg som voksen velge bort "venner"?

[Orio]

Det har vært diskutert her om voksne selv kan velge sine venner, og det har det til dels vært delte meninger om. Kanskje mest fordi det er forskjellig hva den enkelte legger i begrepet "venner".

Jeg går på et psykiatrisk dagsenter, som andre steder er det mange forskjellige mennesker der, noen jeg kommer godt overens med, som det gir meg noe positivt å være sammen med. Andre tapper meg fullstendig for energi, bl.a. fordi de er veldig dårlige og jeg føler ansvar for dem, men også fordi noen er grodd helt fast i alt det negative. Andre kan le litt en gang i mellom (det er mye galgenhumor) eller glede seg over en solskinnsdag, men de "konstant negative" svarer alltid med å fortelle hvor forferdelig de har det og hvor heldige alle vi andre er. (Egentlig handler jo det om hva du velger å fokusere på.)

Kan jeg velge å være mest sammen med de som gir meg noe positivt? Eller har jeg en plikt til å tilbringe like mye tid sammen med de "konstant negative"?

Ikke misforstå: Jeg har ikke tenkt å utelukke noen, men det er jo gjerne sånn at med noen går samtalen lett, med andre må du streve veldig for å holde den i gang.

[Gjest D*lilith]

Jeg syns du kan velge selv hvem du vil tilbringe tid med.

[Helmi]

Klart du kan velge!

Noe jeg prøver å lære, er å ta hensyn til min egen psykiske helse - nettopp ved å unngå situasjoner/mennesker som jeg ikke har godt av. Men det er ikke lett....

[frosken]

I en slik sammenheng både kan og bør du velge de som bidrar til at din hverdag blir bedre.

[Gjest BiTo]

Enig med de andre. Og som frosken sier, spesielt i en sånn sammenheng bør du velge bort de som stjeler energi og ikke hjelper deg med å komme deg opp.

[Gjest neihei]

Jeg tenker del at jeg for min egen del bør velge de som sliter minst på meg i peroder hvor jeg ikke har full kapasitet.

Jeg er for å inkludere alle typer mennesker, og liker ikke at noen blir holdt utenfor, men jeg ser ikke på meg selv som en som har kapasitet (for tiden) til å leve etter dette selv.

Jeg har en jeg kjenner som sliter og til tider er veldig ustabil. Tror hun sliter med å holde kontakten med folk, folk treker seg unna, og jeg vil egentlig ikke gjøre det selv. Hun maser mye om at vi må gjøre noe sammen, men jeg klarer ikke dette bare for å være hyggelig fordi det går for mye på bekostning av meg selv. jeg føler jeg har nok med meg selv akkurat nå.

[multippel]

Jeg syns absolutt at du kan velge. Å lære seg til å sette grenser for seg selv er viktig...har iallefall vært viktig for meg.

[Gjest fnugget]

Det synes jeg du selvfølgelig kan, det er en selvfølge! Man lærer seg også ofte etter hvert som årene går at man rett og slett ikke gidder å underholde de som ikke gir en noe.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. På dagsenteret kan du ikke velge bort kontakt med enkelte. Du må oppføre deg korrekt. Men du kan velge hvem du vil være mest sammen med.

2. Jeg synes du og alle andre kan være så ærlige at en forteller hvorfor en velger bort enkelte. Dermed får de sjansen til å gjøre noe med det. Ja, det er slitsomt med sytere som alltid forteller om hvor vobdt de har det og alltid vondere enn alle andre.

[Orio]

1. På dagsenteret kan du ikke velge bort kontakt med enkelte. Du må oppføre deg korrekt. Men du kan velge hvem du vil være mest sammen med.

2. Jeg synes du og alle andre kan være så ærlige at en forteller hvorfor en velger bort enkelte. Dermed får de sjansen til å gjøre noe med det. Ja, det er slitsomt med sytere som alltid forteller om hvor vobdt de har det og alltid vondere enn alle andre.

"Korrekt" = alminnelig høflighet? Selvfølgelig oppfører jeg meg ordentlig, det er mer hvor mye tid/hvor mye ansvar jeg har for å sørge for at alle er med i samtalen hele tiden. Det er slitsomt å holde en samtale i gang når jeg bare får enstavelsesord tilbake, eventuelt den samme beretningen om hvor ille alt er år etter år.

[Gjest Jente31]

"Korrekt" = alminnelig høflighet? Selvfølgelig oppfører jeg meg ordentlig, det er mer hvor mye tid/hvor mye ansvar jeg har for å sørge for at alle er med i samtalen hele tiden. Det er slitsomt å holde en samtale i gang når jeg bare får enstavelsesord tilbake, eventuelt den samme beretningen om hvor ille alt er år etter år.

''Det er slitsomt å holde en samtale i gang når jeg bare får enstavelsesord tilbake, eventuelt den samme beretningen om hvor ille alt er år etter år''

Enig. Veldig slitsomt.

Jeg tror det handler om kjemi.. Og om å sette grenser for seg selv..

[Gjest Jente31]

1. På dagsenteret kan du ikke velge bort kontakt med enkelte. Du må oppføre deg korrekt. Men du kan velge hvem du vil være mest sammen med.

2. Jeg synes du og alle andre kan være så ærlige at en forteller hvorfor en velger bort enkelte. Dermed får de sjansen til å gjøre noe med det. Ja, det er slitsomt med sytere som alltid forteller om hvor vobdt de har det og alltid vondere enn alle andre.

''Jeg synes du og alle andre kan være så ærlige at en forteller hvorfor en velger bort enkelte. Dermed får de sjansen til å gjøre noe med det''

Helt enig. Men det er mye lettere sagt enn gjort..

[Orio]

''Jeg synes du og alle andre kan være så ærlige at en forteller hvorfor en velger bort enkelte. Dermed får de sjansen til å gjøre noe med det''

Helt enig. Men det er mye lettere sagt enn gjort..

I prinsippet er jeg også enig, men det skal mye til for at faktisk gjør det. Og hvordan skal en egentlig gjøre det?

[Orio]

''Det er slitsomt å holde en samtale i gang når jeg bare får enstavelsesord tilbake, eventuelt den samme beretningen om hvor ille alt er år etter år''

Enig. Veldig slitsomt.

Jeg tror det handler om kjemi.. Og om å sette grenser for seg selv..

''sette grenser for seg selv''

Det er noe jeg aldri har vært flink til. Har på en måte ikke hatt "lov" til å gjøre det.

[Orio]

Det synes jeg du selvfølgelig kan, det er en selvfølge! Man lærer seg også ofte etter hvert som årene går at man rett og slett ikke gidder å underholde de som ikke gir en noe.

"Underholde", noen ganger føles det sånn. Jeg må holde samtalen i gang og får enstavelsesord tilbake. (Og får beskjed fra de ansatte at det er fint jeg er så inkluderende og tar meg av nye brukere.) Det er slitsomt.

[Orio]

Jeg syns absolutt at du kan velge. Å lære seg til å sette grenser for seg selv er viktig...har iallefall vært viktig for meg.

''sette grenser for seg selv ''

Tror det er det jeg holder på å bli mer bevisst på. At jeg ikke er til for andres skyld og tilfredsstille deres behov, at jeg faktisk er en viktig person i mitt liv.

[Orio]

Jeg tenker del at jeg for min egen del bør velge de som sliter minst på meg i peroder hvor jeg ikke har full kapasitet.

Jeg er for å inkludere alle typer mennesker, og liker ikke at noen blir holdt utenfor, men jeg ser ikke på meg selv som en som har kapasitet (for tiden) til å leve etter dette selv.

Jeg har en jeg kjenner som sliter og til tider er veldig ustabil. Tror hun sliter med å holde kontakten med folk, folk treker seg unna, og jeg vil egentlig ikke gjøre det selv. Hun maser mye om at vi må gjøre noe sammen, men jeg klarer ikke dette bare for å være hyggelig fordi det går for mye på bekostning av meg selv. jeg føler jeg har nok med meg selv akkurat nå.

Jeg har ikke tenkt (eller lyst til) å holde noen utenfor. Men det blir så vanvittig slitsomt å holde en samtale gående med de som bare svarer med enstavelsesord, eller kommer med den samme leksa om hvor forferdelig de har det.

Og så er det noen som alltid må ha det verre enn alle andre, så den minste bemerkning om hodepine leder til timelange beretninger om grusomme ''migreneanfall''. ("Migrene" av den typen vi andre ville kalle spenningshodepine.)

[Orio]

Enig med de andre. Og som frosken sier, spesielt i en sånn sammenheng bør du velge bort de som stjeler energi og ikke hjelper deg med å komme deg opp.

Godt å høre at det ikke er jeg som er "slem" som synes noen mennesker er mer slitsomme å være sammen med enn andre.

[Gjest pærebrus875]

''sette grenser for seg selv''

Det er noe jeg aldri har vært flink til. Har på en måte ikke hatt "lov" til å gjøre det.

Den forstår jeg godt, jeg også har måttet godta mye jeg ikke har villet..

En dag må du bare si NÅ HOLDER DET! å gjøre som DU vil, og drite i andre. De som burde ha dårlig samvittighet for å ha "tvunget" deg med på ting før, du har lov å si nei en gang i blant. Å tvinge folk med hele tida uten å faktisk bry seg om de vil, det er ikke "lov". Så du har all grunn til å si nei om du ønsker det.

Jeg har de siste årene hatt mye stress, med flytting hit og dit, og når jeg da blir kjent med venner av typen "å buhu jeg har det så fælt og alt er jævlig og gud hvor fælt jeg har det!" uten at de faktisk HAR et ordentlig problem. jeg mener problemer er mobbing,skilsmisse hjemme, slite mye på skolen, ting som faktisk ER noe.

At en person er sur på deg en dag er ikke et "problem" verdt å syte til alle du ser for, og generellet syte til alle du ser syns jeg er tåpelig. å snakke ut om et problem med en venn støtter jeg, man trenger å snakke, men dele "fæle problemer" med meg som da satt midt oppi mesteparten av det jeg nevnte over og mer, da blir jeg bare oppgitt. Mest lyst å svare, "skal vi bytte liv å se hvor alvorlig det såkalte problemet ditt ville føltes da?"

Har hatt 2 slike venner siste årene, jeg bare tok ikke kontakt mer. Gjorde jeg det var alltid noen "nytt og fælt" som hadde skjedd, av samme nivå problem som før. Jeg sier ikke at jeg har de verste problemene i verden, jeg vet om folk som har hatt det mye verre, men jeg går ikke rundt og "klager og syter" til alle jeg ser, det gjorde disse 2 som strengt tatt ikke burde klage.

Slike venner sliter meg ut, jeg får da lese på meldinger osv, "hvorfor svarer du ikke? :-( jeg blir lei meg når du ikke svarer" og medmennesket i meg vil jo svare dem, men jeg vet at da blir det bare samme greia igjen.. så da tar jeg "mot" til meg og tenker NEI jeg gidder ikke mer! mitt liv! jeg bestemmer! Og jeg orker ikke å ha syting og klaging for ingenting i mitt liv. Punktum. Og da sletter jeg meldingen og svarer ikke, vet det er litt slemt, men det er enkleste måten..

[Orio]

I en slik sammenheng både kan og bør du velge de som bidrar til at din hverdag blir bedre.

Det ville nok gjøre livet litt lettere, kanskje. Men de periodene jeg har det vanskeligst orker jeg ikke ta kontakt med noen av "gruppene".