Hypomani? Eller noe annet?

[Gjest Spekepølse]

Jeg vil si at jeg i perioder har et mer aktivt hode enn ellers - tankeflommen, iderikdommen, pågangsmotet og overivrigheten. Jeg snakker ikke nødvendigvis fortere enn vanlig, men jeg springer fra tema til tema hele tiden. Om jeg snakker om en ting, men ser noe i rommet som minner meg på noe annet, så begynner jeg å snakke om det. Det vil si at jeg kan ha ganske mange samtaleemner gående på en gang samme samtale. Har fått reaksjoner fra noen om at jeg er noe springende, andre tror jeg bare er vant til at jeg er sånn. Samboeren min er vel den som merker det mest, spesielt når det er sånn at jeg ikke bare kan ligge på sofan og slappe av sammen med han på en koselig måte, men hele tiden må snakke om noe eller bevege meg.

Men mer enn å være hyperaktiv, er det vel problemet med å roe meg som er mest fremtredende. Jeg fyker ikke egentlig rundt og gjør masse ting (jo noen ganger), men jeg kan ha store problemer med å IKKE gjøre noe.

Noen ganger går ting fortere for meg rent fysisk, om jeg virkelig er inne i en kreativ fase på jobb fx, kan jeg ikke GÅ på do, jeg småspringer bortover gangen, og må jeg på "nummer 2" kan det hende jeg utsetter det (!!) fordi jeg ikke har tid til å sitte lenger enn nødvendig på do!

Men det jeg ikke egentlig har kjent meg så veldig igjen i av hypo/maniske trekk, i hvert fall ikke de senere årene, er søvnmangel og økt sexlyst. Jeg føler at dette er kjernekriterier som MÅ oppfylles for at det skal være hypomani. Stemmer dette?

Har alle dere som har vært hypomane eller maniske mindre behov for søvn og økt sekslyst?

Om det jeg opplever IKKE er hypomani, så lurer jeg på hva slags andre "tilstander" man kan ha som kan utløse/stå bak denne "innvendige" hypomanien som kanskje først og fremst er knyttet til hodet og tenkning og formidling av tanker.

Et av mine største problemer i disse periodene er å legge fra meg noe jeg holder på med - jeg klarer fx ikke å skifte fokus fra skriving/jobbing, til sosiale/familiære kontekster hvor jeg må opprette forbindelse med andre, altså være tilstede i situasjonen. Det gjør at jeg får en form for fjernhet, enten deler av dagen eller i lengre perioder. Det trenger ikke nødvendigvis å være hypomant, men det er noe med at jeg blir så opphengt i det jeg holder på med, nesten som en slags avhengighet av den og den aktiviteten. Må virkelig anstrenge meg for å koble den ut, og i perioder har det vært skikkelig ille, og gått utover familien min fordi de ikke får noe ordentlig kontakt med meg, jeg er bare fjern og irritabel om noen forstyrrer meg. Slik det er nå, unngår jeg å bli for opphengt i ting på jobb (som er vanskelig iom at jeg driver med tenkning/forskningsrelaterte ting) fordi jeg er redd for å få en ny periode hvor jeg mister kontakten med virkeligheten (ikke i psykotisk forstand). Problemet er bare at jeg ikke klarer å gjøre jobben min ordentlig når jeg ikke i det hele tatt tør "å gi meg over" til den. Så her sliter jeg skikkelig med å balansere hverdagen mellom to ting som betyr veldig mye for meg - familien og jobben.

I tillegg opplever jeg noen ganger at jeg bli bråsliten- jeg sitter og jobber med noe, eller lager noe eller gjør en eller annen aktivitet for fullt. Så plutselig går energien ut av meg - ikke snikende, men PANG! Da blir jeg som regel fryktelig irritert og helt utslitt.

Jeg kan legge til at jeg i perioder også er ubrukelig og stillestående hva tankeaktivitet angår, jeg får "skum" i hodet og opplever dette som små depresjoner.

Noen som har noen innspill på dette?

[Gjest BiTo]

Jeg vet ikke om man må oppfylle alle kriteriene for å ha vært hypoman. Men jeg merker veldig det med behov for lite søvn og stor sexlyst (og himmelsk sex! *savne*). Det du sier om økt kreativ tankevirksomhet og mye energi er jo typisk hypomani. Du er egentlig litt heldig som har perioder med dette som driver med forskning! Mange store tenkere, kunstnere og forskere har vært bipolare har jeg hørt. Så kanskje kommer du med "store tanker" en vakker dag. ;-)

Kjenner meg også igjen i plutselig mangel på ork. At man ikke orker -noe-. Noen ganger har jeg ikke overskudd til å lage meg mat engang. Helt små hverdagslige gjøremål blir et tungt å få gjort. Jeg vet at de dagene kommer innimellom og tar meg bare "fri" da. Husarbeid ol får seile sin egen sjø. Ikke noe vits i å sitte med dårlig samvittighet for sånt når man vet hva det skyldes.

Nå husker jeg ikke helt hva du spurte om, men om du lurte på om det du forteller om er hypomani så tror jeg kanskje det kan være det. I alle fall er det mange lignende symptomer. (Irritasjon over andre over småting også!)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er rimelig sikker på at dette er hypomani.

Det er kun ved mani eller hypomani at en har redusert søvnbehov (ikke bare redusert søvn som ses ved mange tilstander). Alt det andre stemmer også.

[Gjest Spekepølse]

Jeg er rimelig sikker på at dette er hypomani.

Det er kun ved mani eller hypomani at en har redusert søvnbehov (ikke bare redusert søvn som ses ved mange tilstander). Alt det andre stemmer også.

Jeg ble litt usikker på hva du mente.

Med mani/hypomani mener du da kombinasjonen av mani og hypomani, altså en sterkere form for episode? Altså at rent hypomane ikke nødvendigvis har søvnmangel?

[Gjest Spekepølse]

Jeg ble litt usikker på hva du mente.

Med mani/hypomani mener du da kombinasjonen av mani og hypomani, altså en sterkere form for episode? Altså at rent hypomane ikke nødvendigvis har søvnmangel?

Jeg har nemlig snakket litt med en psykiater om dette og det virker som han mener at søvnmangelen er veldig vesentlig.

[Gjest Spekepølse]

Jeg vet ikke om man må oppfylle alle kriteriene for å ha vært hypoman. Men jeg merker veldig det med behov for lite søvn og stor sexlyst (og himmelsk sex! *savne*). Det du sier om økt kreativ tankevirksomhet og mye energi er jo typisk hypomani. Du er egentlig litt heldig som har perioder med dette som driver med forskning! Mange store tenkere, kunstnere og forskere har vært bipolare har jeg hørt. Så kanskje kommer du med "store tanker" en vakker dag. ;-)

Kjenner meg også igjen i plutselig mangel på ork. At man ikke orker -noe-. Noen ganger har jeg ikke overskudd til å lage meg mat engang. Helt små hverdagslige gjøremål blir et tungt å få gjort. Jeg vet at de dagene kommer innimellom og tar meg bare "fri" da. Husarbeid ol får seile sin egen sjø. Ikke noe vits i å sitte med dårlig samvittighet for sånt når man vet hva det skyldes.

Nå husker jeg ikke helt hva du spurte om, men om du lurte på om det du forteller om er hypomani så tror jeg kanskje det kan være det. I alle fall er det mange lignende symptomer. (Irritasjon over andre over småting også!)

Takk for svar BiTO- ja det er flott å kunne jobbe med tankevirksomhet og forskning, og jeg føler meg direkte avhengig av denne typen stimuli,men som jeg også erfarer "spiser det meg opp" og jeg vurderer til tider å finne meg en annen type jobb. Nå har jeg fått et 4årig phd- stipend i boks, men er livredd for å sette igang og vet enda ikke helt om jeg vil gå for det. Jeg er klar over at jeg så til de grader trenger rutiner og strategier som gjør at jeg kan kombinere dette med et familieliv...

Sist jeg forsvant inn i den abstrakte forskningsverden, ballet det så til de grader på seg og ødela så mye for mine nærmeste. Det er vondt, det!

[Gjest Spekepølse]

Jeg er rimelig sikker på at dette er hypomani.

Det er kun ved mani eller hypomani at en har redusert søvnbehov (ikke bare redusert søvn som ses ved mange tilstander). Alt det andre stemmer også.

Poenget mitt er at jeg IKKE opplever redusert søvnbehov eller mangel på søvn.

Om jeg er intenst opptatt av noe kan det kverne rundt en stund før jeg sovner, men jeg sovner - og jeg blir trøtt om jeg ikke har sovet.

Misforsto jeg?

[Gjest tubbel]

Jeg ble litt usikker på hva du mente.

Med mani/hypomani mener du da kombinasjonen av mani og hypomani, altså en sterkere form for episode? Altså at rent hypomane ikke nødvendigvis har søvnmangel?

ved hypomani eller mani har en redusert søvnBEHOV, altså en trenger ikke så mye søvn. Er kjempeopplagt likevel.

Søvnmangel er noe annet. Da går en jo å hanger fordi en har fått for lite søvn.

Men det med nedsatt søvnbehøv er bare et av mange andre kriterier, det utelukker ikke en depresjon eller hypomani eller mani å mangle et av kriteriene når en har nok av de andre.

[Gjest Spekepølse]

ved hypomani eller mani har en redusert søvnBEHOV, altså en trenger ikke så mye søvn. Er kjempeopplagt likevel.

Søvnmangel er noe annet. Da går en jo å hanger fordi en har fått for lite søvn.

Men det med nedsatt søvnbehøv er bare et av mange andre kriterier, det utelukker ikke en depresjon eller hypomani eller mani å mangle et av kriteriene når en har nok av de andre.

Je jeg rotet litt med ordene i innlegget mitt- jeg mente altså at jeg ikke kjenner meg igjen i dette med redusert søvnbehov.

Jeg trodde også at søvnbehovet bare var ett av flere kriterier, men legen min ser ut til å mene at den er obligatorisk.

Og hva annet kan det være som gjør meg slik, om det ikke er hypomani?

[Gjest tubbel]

Je jeg rotet litt med ordene i innlegget mitt- jeg mente altså at jeg ikke kjenner meg igjen i dette med redusert søvnbehov.

Jeg trodde også at søvnbehovet bare var ett av flere kriterier, men legen min ser ut til å mene at den er obligatorisk.

Og hva annet kan det være som gjør meg slik, om det ikke er hypomani?

nei, det er ikke obligatorisk.

det er bare veldig vanlig at det er slik.

han bør kanskje titte litt i diagnosekriteriene (?)

jeg har også vært borti en lege på bipolar klinikk som var veldig forvirret over at jeg faktisk sov over 7 timer i døgnet under en hypoman/manisk periode..men sånn er det nå bare..

det samme nå om vintern får jeg et enormt søvnbehov. da er legen min litt forvirra over at jeg ikke også har en økt trang til søtsaker..

men sånn er det nå bare.

Vi er ikke læreboka, men individuelle mennesker med hver vår vri:)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Je jeg rotet litt med ordene i innlegget mitt- jeg mente altså at jeg ikke kjenner meg igjen i dette med redusert søvnbehov.

Jeg trodde også at søvnbehovet bare var ett av flere kriterier, men legen min ser ut til å mene at den er obligatorisk.

Og hva annet kan det være som gjør meg slik, om det ikke er hypomani?

Det er korrekt som du skriver. Nedsatt søvnbehov er ikke et obligatorisk kriterium.

Jeg synes tross dette at det du har høres ut som hypomani.

[Gjest Spekepølse]

Det er korrekt som du skriver. Nedsatt søvnbehov er ikke et obligatorisk kriterium.

Jeg synes tross dette at det du har høres ut som hypomani.

Tusen takk for svar, både tubbel og Nils!

Jeg har vært veldig opp og ned i forhold til å tro at jeg er bipolar, og synes det er vanskelig å komme med en slik forutsetning (er jeg bipolar) til en utredning.

Ikke minst er det vanskelig å svare på spørsmålene på skjemaet som blir brukt (MINI et eller annet).

dessuten er det jo det store spørsmålet - bør jeg jobbe mot å få en diagnose, eller bør jeg jobbe mot å kartlegge problemområder og skaffe gode strategier for å leve mer problemfritt...

jaja:)

takker igjen for alle svar!

[Gjest Spekepølse]

nei, det er ikke obligatorisk.

det er bare veldig vanlig at det er slik.

han bør kanskje titte litt i diagnosekriteriene (?)

jeg har også vært borti en lege på bipolar klinikk som var veldig forvirret over at jeg faktisk sov over 7 timer i døgnet under en hypoman/manisk periode..men sånn er det nå bare..

det samme nå om vintern får jeg et enormt søvnbehov. da er legen min litt forvirra over at jeg ikke også har en økt trang til søtsaker..

men sånn er det nå bare.

Vi er ikke læreboka, men individuelle mennesker med hver vår vri:)

Jeg våkner mer opp om vinteren jeg, jeg elsker mørket!

Mens andre har mørketidsdepresjoner, blir jeg mer sliten av alt lyset om sommeren!

Når vinteren, (eller natten), kommer da lysner jeg opp ... det er så mye lunere og rolig når det er mørkt.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Tusen takk for svar, både tubbel og Nils!

Jeg har vært veldig opp og ned i forhold til å tro at jeg er bipolar, og synes det er vanskelig å komme med en slik forutsetning (er jeg bipolar) til en utredning.

Ikke minst er det vanskelig å svare på spørsmålene på skjemaet som blir brukt (MINI et eller annet).

dessuten er det jo det store spørsmålet - bør jeg jobbe mot å få en diagnose, eller bør jeg jobbe mot å kartlegge problemområder og skaffe gode strategier for å leve mer problemfritt...

jaja:)

takker igjen for alle svar!

Det kan jo være du får et annet utredningsskjema. Jeg tror ikke det jeg fikk het noe med MINI.

Det var maaaange spm der som du ut fra innlegget ditt, glatt kunne svart rungende JA på i alle fall. Dessuten kommer komparentsvar i tillegg (svar på samme spmene fra 1-2 du kjenner godt) + familieanamnese (om noen i slekten har BPhistorikk eller slike symptomer.

Jeg fikk mistenkt BP ganske så sterkt før jeg kom til utredning. Det viste seg å stemme også. Så det er ikke nødvendigvis så dumt av deg å be om en utredning for bipolar altså.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

nei, det er ikke obligatorisk.

det er bare veldig vanlig at det er slik.

han bør kanskje titte litt i diagnosekriteriene (?)

jeg har også vært borti en lege på bipolar klinikk som var veldig forvirret over at jeg faktisk sov over 7 timer i døgnet under en hypoman/manisk periode..men sånn er det nå bare..

det samme nå om vintern får jeg et enormt søvnbehov. da er legen min litt forvirra over at jeg ikke også har en økt trang til søtsaker..

men sånn er det nå bare.

Vi er ikke læreboka, men individuelle mennesker med hver vår vri:)

Må bare flire, for min psyk synes det er så rart at jeg ikke har nedsatt apetitt ved en depresjon - noe han mener er et så og si obligatorisk kriterium. Jeg får hangen etter sukkerholdige ting, noe som visstnok er et mysterium.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Takk for svar BiTO- ja det er flott å kunne jobbe med tankevirksomhet og forskning, og jeg føler meg direkte avhengig av denne typen stimuli,men som jeg også erfarer "spiser det meg opp" og jeg vurderer til tider å finne meg en annen type jobb. Nå har jeg fått et 4årig phd- stipend i boks, men er livredd for å sette igang og vet enda ikke helt om jeg vil gå for det. Jeg er klar over at jeg så til de grader trenger rutiner og strategier som gjør at jeg kan kombinere dette med et familieliv...

Sist jeg forsvant inn i den abstrakte forskningsverden, ballet det så til de grader på seg og ødela så mye for mine nærmeste. Det er vondt, det!

Føler også som deg at hypomani er en nødvendighet for å prestere på topp tanke- idè og produktivmessig. En dag skrev jeg en forskningsartikkel på 8 sider på en dag, som professoren "min" synes var storslått. Turde selvsagt ikke si hvor lite tid jeg hadde brukt på den, for i vanlig "normalmeg" ville det tatt mye lengre tid. Tror heller ikke jeg ville klart å vært så klart tankemessig eller belyst stoffet fra ulike vinkler. Tør ikke en gang tenke på hvor mange måneder artikkelen ville løpt over i deprimert tilstand Da stopper ordene opp og kan lire av meg et par setninger om dagen.

På mange måter er du veldig heldig som har denne ekstra energien. Det er baksiden av medaljen som er problemet! Men går man opp, går man gjerne ned også Lufta går ut av ballongen...

Gratulerer med ph.d. forresten. Var inne på dette selv, men har slått dette fra meg for en stund. Nettopp pga depresjonene jeg dessverre vet kommer, og jeg ikke vil vise meg fra denne siden på instituttet. De kjenner meg mest slik jeg er når jeg er hypoman, og da er jeg det arbeidsjernet. Sikkert derfor de ønsket at jeg skulle begynne der.

[Gjest tubbel]

Må bare flire, for min psyk synes det er så rart at jeg ikke har nedsatt apetitt ved en depresjon - noe han mener er et så og si obligatorisk kriterium. Jeg får hangen etter sukkerholdige ting, noe som visstnok er et mysterium.

hehe nå måtte jeg le!!

[Gjest bippp]

Må bare flire, for min psyk synes det er så rart at jeg ikke har nedsatt apetitt ved en depresjon - noe han mener er et så og si obligatorisk kriterium. Jeg får hangen etter sukkerholdige ting, noe som visstnok er et mysterium.

Er det ikke noe med at sukker øker seritoninet i hjernen da? Ganske logisk i såfall da at du får lyst på søtt :-)

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Er det ikke noe med at sukker øker seritoninet i hjernen da? Ganske logisk i såfall da at du får lyst på søtt :-)

Har ikke peiling, jeg Men aha kanskje det har en så enkel forklaring at søthungeren kommer av en ubalanse i hodet, det har jeg ikke tenkt på før. Interessant at det har en forklaring

[Gjest BipolarII...jeg visst]

hehe nå måtte jeg le!!

Ja, ikke sant )