Hypomani? Eller noe annet?

[Gjest bippp]

Har ikke peiling, jeg Men aha kanskje det har en så enkel forklaring at søthungeren kommer av en ubalanse i hodet, det har jeg ikke tenkt på før. Interessant at det har en forklaring

Ja, så morsomt, nå kan du jo bare starte med å spise sjokolade og marsipan. Men tror ikke det skal være bedre enn medisiner :-). Tror kanskje det er dette som gjør at enkelte legger på seg når de blir deprimert? Dette er noe jeg tar ut av mitt "rare" hode, så ikke stol for mye på det. Vet ikke hvor jeg har lest om dette )).

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Ja, så morsomt, nå kan du jo bare starte med å spise sjokolade og marsipan. Men tror ikke det skal være bedre enn medisiner :-). Tror kanskje det er dette som gjør at enkelte legger på seg når de blir deprimert? Dette er noe jeg tar ut av mitt "rare" hode, så ikke stol for mye på det. Vet ikke hvor jeg har lest om dette )).

"enkelte" ja - jeg er en av dem . Buhu

[Gjest Spekepølse]

Føler også som deg at hypomani er en nødvendighet for å prestere på topp tanke- idè og produktivmessig. En dag skrev jeg en forskningsartikkel på 8 sider på en dag, som professoren "min" synes var storslått. Turde selvsagt ikke si hvor lite tid jeg hadde brukt på den, for i vanlig "normalmeg" ville det tatt mye lengre tid. Tror heller ikke jeg ville klart å vært så klart tankemessig eller belyst stoffet fra ulike vinkler. Tør ikke en gang tenke på hvor mange måneder artikkelen ville løpt over i deprimert tilstand Da stopper ordene opp og kan lire av meg et par setninger om dagen.

På mange måter er du veldig heldig som har denne ekstra energien. Det er baksiden av medaljen som er problemet! Men går man opp, går man gjerne ned også Lufta går ut av ballongen...

Gratulerer med ph.d. forresten. Var inne på dette selv, men har slått dette fra meg for en stund. Nettopp pga depresjonene jeg dessverre vet kommer, og jeg ikke vil vise meg fra denne siden på instituttet. De kjenner meg mest slik jeg er når jeg er hypoman, og da er jeg det arbeidsjernet. Sikkert derfor de ønsket at jeg skulle begynne der.

Hei Bipolar II! Takk for svar!

Det hadde vært interessant å høre mer om hvilke typer problemer du har møtt på i studier og slike situasjoner. Jeg er som sagt i tvil om jeg bør fortsette før jeg vet mer om hva som "feiler meg" fordi jeg vet at mine prestasjoner er meget variable. Noen uker klarer jeg ikke gjøre noe - og når jeg klarer å gjøre noe bør jeg helst ikke avbrytes eller avslutte strømmen. Jeg ønsker sevfølgelig å bli mer "jevn".

Jeg vet at det er stor sjanse for at hele avhandlingen går fullstendig i vasken eller at jeg kommer til å bruke 10 år på den....

periodene med det ene og det andre er dessuten ikke spesielt langvarige som regel. Det kan være fra dag til dag, eller uke til uke. Og når jeg først kommer ut av det jeg holder på med, må jeg mange ganger begynne helt på nytt fordi jeg ikke klarer å hoppe rett inn i tanken jeg hadde der jeg slapp sist ... I tillegg har jeg til tider stpre problemer med å lese det jeg selv har skrevet! Jeg prøver og prøver men det når IKKE inn i hodet mitt! Må avog til få andre til å lese det for å få oversiktoverhva jeg har gjort...

Fint om du ville delt litt av dine erfaringer og strategier om du vil:)

[Gjest Spekepølse]

Hei Bipolar II! Takk for svar!

Det hadde vært interessant å høre mer om hvilke typer problemer du har møtt på i studier og slike situasjoner. Jeg er som sagt i tvil om jeg bør fortsette før jeg vet mer om hva som "feiler meg" fordi jeg vet at mine prestasjoner er meget variable. Noen uker klarer jeg ikke gjøre noe - og når jeg klarer å gjøre noe bør jeg helst ikke avbrytes eller avslutte strømmen. Jeg ønsker sevfølgelig å bli mer "jevn".

Jeg vet at det er stor sjanse for at hele avhandlingen går fullstendig i vasken eller at jeg kommer til å bruke 10 år på den....

periodene med det ene og det andre er dessuten ikke spesielt langvarige som regel. Det kan være fra dag til dag, eller uke til uke. Og når jeg først kommer ut av det jeg holder på med, må jeg mange ganger begynne helt på nytt fordi jeg ikke klarer å hoppe rett inn i tanken jeg hadde der jeg slapp sist ... I tillegg har jeg til tider stpre problemer med å lese det jeg selv har skrevet! Jeg prøver og prøver men det når IKKE inn i hodet mitt! Må avog til få andre til å lese det for å få oversiktoverhva jeg har gjort...

Fint om du ville delt litt av dine erfaringer og strategier om du vil:)

Jeg forklarte engang om problemet med å veksle fokus mellom det intellektuelle og det familiære til "professoren" min. Om at om jeg bare hadde hatt det ene å tenke på så hadde alt vært så mye enklere... Han (som ser ut til å ha hatt litt samme måte å jobbe på, men ikke har barn) tolket dette som at jeg ønsket å kvitte meg med familien og bare bo på kontoret mellom bøker og manuskripter:)

Men nå er det vel sånn at om jeg skal ofre noe så er det "karrieren"! (Selv om jeg ikke akkurat ser på det som "karriere" - Ikke noe overstressa karrierekvinne med miniskjørt og stresskoffert her i gården! Det handler mer om å ha en jobb manfaktisk mestrer og trives med)

[Gjest Spekepølse]

Må bare flire, for min psyk synes det er så rart at jeg ikke har nedsatt apetitt ved en depresjon - noe han mener er et så og si obligatorisk kriterium. Jeg får hangen etter sukkerholdige ting, noe som visstnok er et mysterium.

Har heller ikke noe merkbar nedsatt eller "oppsatt" apetitt ved depresjoner. Trodde man kunne ha enten det ene eller det andre?

Når jeg tenker meg om virket min psyk. også opptatt av dette.

Man hadde jo ikke hatt begrepet "trøstespising" om man bare fikk nedsatt apatitt ved depresjoner...

Jeg spiser dessuten rrimelig FORT uansett mental form, tror jeg.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Jeg forklarte engang om problemet med å veksle fokus mellom det intellektuelle og det familiære til "professoren" min. Om at om jeg bare hadde hatt det ene å tenke på så hadde alt vært så mye enklere... Han (som ser ut til å ha hatt litt samme måte å jobbe på, men ikke har barn) tolket dette som at jeg ønsket å kvitte meg med familien og bare bo på kontoret mellom bøker og manuskripter:)

Men nå er det vel sånn at om jeg skal ofre noe så er det "karrieren"! (Selv om jeg ikke akkurat ser på det som "karriere" - Ikke noe overstressa karrierekvinne med miniskjørt og stresskoffert her i gården! Det handler mer om å ha en jobb manfaktisk mestrer og trives med)

Jeg fortalte også noe til "min" professor om min periodiske måte å jobbe på. Og at jeg kunne skrive veldig mye i perioder. Regnet med at hun ville rynke på nesen eller pannen, men neida dette skjønte hun veldig godt. For slik var hun selv også. Noen ganger kunne hun yte mer på 2 måneder enn på de øvrige i året, sa hun. Sånn er det også for meg....

Mye enklere med ett fokus uten andre inntrykk ja og be going on the run. Om jeg får en pause på flere dager, stanser hypomanien og det er jeg lite interessert i når jeg er i overeffektivitetens navn.

Kan sikkert skrive litt mer senere, men har ikke tid akkurat nå.

Hilsen

[Gjest tubbel]

Har heller ikke noe merkbar nedsatt eller "oppsatt" apetitt ved depresjoner. Trodde man kunne ha enten det ene eller det andre?

Når jeg tenker meg om virket min psyk. også opptatt av dette.

Man hadde jo ikke hatt begrepet "trøstespising" om man bare fikk nedsatt apatitt ved depresjoner...

Jeg spiser dessuten rrimelig FORT uansett mental form, tror jeg.

det typiske er at ved de depresjonene som gir økt søvnbehov i motsetning til de der pasienten ikke får sove, gir økt matlyst og søthunger

men søthungern min forsvant ganske radig med litium for et par år siden:)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

det typiske er at ved de depresjonene som gir økt søvnbehov i motsetning til de der pasienten ikke får sove, gir økt matlyst og søthunger

men søthungern min forsvant ganske radig med litium for et par år siden:)

Depresjoner som har økt søvn og økt matlyst har større sannsynlighet for å være bipolare depresjoner.

[Gjest Jente31]

Depresjoner som har økt søvn og økt matlyst har større sannsynlighet for å være bipolare depresjoner.

Oi.... slik forløper mine depresjoner seg... hm..

[Gjest Spekepølse]

Depresjoner som har økt søvn og økt matlyst har større sannsynlighet for å være bipolare depresjoner.

Jeg har også hørt at depresjoner hvor følelsen av nedstemthet, tristhet ikke er så uttalt har større sjanse for å være bipolare depresjoner. Stemmer dette?