Psykisk lidelse eller bare lider psykisk?

[Gjest Ignatius81]

Jeg så på, Puls i går, på NRK 1. Der sa Finn Skårderud (eller hvem det nå enn var), at det er en forskjell på å lide psykisk og det å ha en psykisk lidelse.

Hva er forskjellen?

Jeg lider psykisk, noe så utrolig, men lider jeg av en psykisk lidelse jf. en eller annen spesifikk diagnose, jeg vet ikke. Jeg orker ikke å gå til psykolog eller lege. Ingen rundt meg aner noe, så kanskje jeg lider av det første, altså jeg lider bare psykisk, men har ingen spesiell diagnose?

Ikke det at noen her vet nok om meg til å diagnostisere meg, men har noen her den følelsen av villfarelse i denne jungelen av diagnoser? Kanskje man blir syk bare av det å identifisere seg med de forskjellige diagnosene?

[Cilien]

Jeg synes det er overdreven redsel for å få en diagnose. Den er jo der for at du skal få riktig hjelp. Hvis du har brukket foten er det ikke alltid lurt å gipse armen;)

[Gjest Jente31]

Hvorfor orker du ikke gå til lege el psykolog?

''Ikke det at noen her vet nok om meg til å diagnostisere meg, men har noen her den følelsen av villfarelse i denne jungelen av diagnoser? ''

Jeg kjenner meg igjen i mange diagnoser, fordi mine problemer er mange og sammensatte. Er det slik du også opplever det?

''Kanskje man blir syk bare av det å identifisere seg med de forskjellige diagnosene''

Vet ikke. Jeg tror for min egen del, at jeg bare blir forvirret av det.

[Gjest BiTo]

Å ha en psykisk lidelse er å ha f.eks en pf som gjør at du selv eller omgivelsene lider av det. (Altså noe konstant.) Å lide psykisk er f.eks en depresjon eller 'mildere' psykiske problemer. Sånn jeg har forstått det.

[Gjest Ignatius81]

Hvorfor orker du ikke gå til lege el psykolog?

''Ikke det at noen her vet nok om meg til å diagnostisere meg, men har noen her den følelsen av villfarelse i denne jungelen av diagnoser? ''

Jeg kjenner meg igjen i mange diagnoser, fordi mine problemer er mange og sammensatte. Er det slik du også opplever det?

''Kanskje man blir syk bare av det å identifisere seg med de forskjellige diagnosene''

Vet ikke. Jeg tror for min egen del, at jeg bare blir forvirret av det.

Jeg kjenner meg igjen i mange diagnoser, fordi mine problemer er mange og sammensatte. Er det slik du også opplever det?

Jo da, jeg har mange problemer (for å si det komisk). Jeg har mange småproblemer i hverdagen, utilstrekkelighet, som til sammen kanskje ikke utgjør en eller to diagnoser, men som muligens utgjør et helhetsproblem. Dette kan bety at jeg bare ”lider psykisk”, istedenfor å ha en faktisk lidelse.

Det høres merkelig ut, men derfor var det så interessant at en anerkjent psykiater sa det. Kanskje du også har tenkt tanken, virker sånn.

For å løse problemet, så må jeg finne ut problemet. Et strukturspørsmål, som kan hjelpe meg videre. En forvirrende prosess absolutt.

Jeg vet derfor heller ikke om en psykolog vil være på bølgelengde med meg. Jeg har ikke tid til å ”shoppe” psykolog.

[Gjest Jente31]

Jeg kjenner meg igjen i mange diagnoser, fordi mine problemer er mange og sammensatte. Er det slik du også opplever det?

Jo da, jeg har mange problemer (for å si det komisk). Jeg har mange småproblemer i hverdagen, utilstrekkelighet, som til sammen kanskje ikke utgjør en eller to diagnoser, men som muligens utgjør et helhetsproblem. Dette kan bety at jeg bare ”lider psykisk”, istedenfor å ha en faktisk lidelse.

Det høres merkelig ut, men derfor var det så interessant at en anerkjent psykiater sa det. Kanskje du også har tenkt tanken, virker sånn.

For å løse problemet, så må jeg finne ut problemet. Et strukturspørsmål, som kan hjelpe meg videre. En forvirrende prosess absolutt.

Jeg vet derfor heller ikke om en psykolog vil være på bølgelengde med meg. Jeg har ikke tid til å ”shoppe” psykolog.

Ja, jeg har tenkt tanken selv:-)

Jeg synes det virker som du har god selvinnsikt i dine problemer.

Hva med å forklare dette for legen, samt hvordan du tenker at en psykolog kan hjelpe deg?

Hvordan fungerer du i hverdagen?

[Gjest Ignatius81]

Ja, jeg har tenkt tanken selv:-)

Jeg synes det virker som du har god selvinnsikt i dine problemer.

Hva med å forklare dette for legen, samt hvordan du tenker at en psykolog kan hjelpe deg?

Hvordan fungerer du i hverdagen?

Hvordan fungerer jeg i hverdagen?

Et utrolig komplisert spørsmål egentlig. Noen korte tanker rundt det:

Jeg bor i en bra leilighet, sentralt i by, går på skole og gjør det for så vidt bra der, vil snart være ferdig med utdannelsen, har ikke spesielle pengeproblemer men litt blakk, fysisk i god form, trener litt osv.

De fleste vil si at jeg har det svært bra materielt sett, og ingenting å klage over.

Den psykiske siden av livet mitt?

Jeg er ikke tilsynelatende syk, bare han som er mye alene. Jeg er ikke et åpenbart psykiatrisk kasus. Det er kanskje problemet mitt. Mine symptomer er diffuse, og kan passe mange tilsynelatende normale folk. Jeg er avvikende, men ikke avvikende nok. Noen symptomer på angst og depresjon, men ikke et tilfelle man lett kan plassere.

Enkelte ville si at jeg bare burde skjerpe meg, fordi jeg virker veldig stødig psykisk, og har ellers forutsetninger til å gjøre mer enn det jeg gjør for tiden. Det har jeg også, men jeg er så ufattelig pessimistisk og konstant nedfor, at jeg ikke makter det.

Jeg lever i en selvvalgt isolasjon. Jeg har en følelse av å være en tilskuer istedenfor en deltaker i livet. Enkelte vil vel kalle dette å være fremmedgjort i samfunnet. Dette er hovedgrunnen til at jeg ikke fungerer psykisk, samtidig som at jeg ikke makter å bryte ut av den onde sirkelen, samtidig som jeg ikke helt vet hva jeg vil…

Så svaret på spørsmålet har jeg ikke. Jeg fungerer på en måte, men på en annen måte så fungerer jeg ikke i hele tatt. Ingen legger merke til dette, det er bare jeg som vet at jeg ikke fungerer.

[Gjest Jente31]

Hvordan fungerer jeg i hverdagen?

Et utrolig komplisert spørsmål egentlig. Noen korte tanker rundt det:

Jeg bor i en bra leilighet, sentralt i by, går på skole og gjør det for så vidt bra der, vil snart være ferdig med utdannelsen, har ikke spesielle pengeproblemer men litt blakk, fysisk i god form, trener litt osv.

De fleste vil si at jeg har det svært bra materielt sett, og ingenting å klage over.

Den psykiske siden av livet mitt?

Jeg er ikke tilsynelatende syk, bare han som er mye alene. Jeg er ikke et åpenbart psykiatrisk kasus. Det er kanskje problemet mitt. Mine symptomer er diffuse, og kan passe mange tilsynelatende normale folk. Jeg er avvikende, men ikke avvikende nok. Noen symptomer på angst og depresjon, men ikke et tilfelle man lett kan plassere.

Enkelte ville si at jeg bare burde skjerpe meg, fordi jeg virker veldig stødig psykisk, og har ellers forutsetninger til å gjøre mer enn det jeg gjør for tiden. Det har jeg også, men jeg er så ufattelig pessimistisk og konstant nedfor, at jeg ikke makter det.

Jeg lever i en selvvalgt isolasjon. Jeg har en følelse av å være en tilskuer istedenfor en deltaker i livet. Enkelte vil vel kalle dette å være fremmedgjort i samfunnet. Dette er hovedgrunnen til at jeg ikke fungerer psykisk, samtidig som at jeg ikke makter å bryte ut av den onde sirkelen, samtidig som jeg ikke helt vet hva jeg vil…

Så svaret på spørsmålet har jeg ikke. Jeg fungerer på en måte, men på en annen måte så fungerer jeg ikke i hele tatt. Ingen legger merke til dette, det er bare jeg som vet at jeg ikke fungerer.

Synes du skal snakke med legen din om dette, jeg.. Det kan jo være en depresjon også.. Og da blir man gjerne maktesløs.