Gå til innhold

Får vite det i dag..


Anbefalte innlegg

Får vite i dag når jeg får plass på den klinikken. Jeg vet ikke om jeg tør å ringe enda en gang. Psyken sa at de skulle ringe meg. Vil ikke mase. Behandleren min sa at han trodde jeg også kan klare dette uten innleggelse, men det vil spare mye tid om jeg tar denne innleggelsen.

Jeg vet ikke hva jeg vil gjøre når jeg får vite datoen. Mulig jeg får helt angst. Har det allerede. Er så mye som skjer nå, som er vanskelig å forholde seg til. Har vanskelig for å sette ord på det, og har vanskelig for å være konstruktiv. Føler bare at jeg stiller utrolig strenge krav til meg selv og hvordan jeg "bør" være. Det er også vanvittig vondt å ta frem de arket som er skrevet på. Fortida mi altså. Mye lettere å krølle den sammen å putte det i lomma. Vet ikke hva jeg skal velge. Er redd jeg vil gå fra vettet pga den psykiske smerten som kommer om jeg tar innover meg det vanskelige. Men det er som å velge mellom pest og kolera, fordi jeg allerede har masse angst og mange kroppslige plager. Angst.

Hvordan blir det å ta frem spøkelser som har ligget i skapet en stund? Vil jeg gå fra vettet? Er redd for at det skal renne over for meg, at jeg skal bli gal. Vet ikke hvem jeg er lenger og hver dag er en lidelse. Dessverre. Føler meg tom, føler jeg har alt for mye av de som ikke skal være der.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/291626-f%C3%A5r-vite-det-i-dag/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Annonse

Hei, ser at du sliter, og har lyst til å svare deg, men vet ikke helt hva jeg skal si.. er jo ikke i samme situasjon som deg..Redd for å si noe feil, være helt på bærtur. Men vil gjerne sende deg noen gode tanker og en klem og ønske deg masse lykke til ;)

Forresten.. Tror du ikke det blir godt for deg å få vite en dato, ha det å forholde deg til? (Mener det godt).

Annonse

Fikk du vite en dato? Har prøvd å se gjennom tråden, men kan ikke se at du har skrevet noe om hvordan det endte.

Jeg tror også at det ville vært godt for deg å få gjennomført en slik innleggelse, - det er noe med å få stoppet denne formen for selvdestruksjon så raskt som mulig.

Fikk du vite en dato? Har prøvd å se gjennom tråden, men kan ikke se at du har skrevet noe om hvordan det endte.

Jeg tror også at det ville vært godt for deg å få gjennomført en slik innleggelse, - det er noe med å få stoppet denne formen for selvdestruksjon så raskt som mulig.

Hei. Jeg prøvde å få tak i den dama, men hun var ikke der da jeg ringte. Han jeg snakket med skulle ringe meg opp igjen i morra, skulle prøve å undersøke det.

Ja, livet mitt skal ikke dreie seg om piller, det er ikke slik det skal være. Det føles bare som seigpining, sånn som det er nå. Det går på krefter og helse løs, og jeg føler meg ikke som "menneske" nå. Behandleren min vil ikke gi noe kontant svar på hva han mener jeg bør gjøre, men han sier i alle fall at om jeg skal gjøre det hjemme så tar det lenger tid. Og jeg tenker at de antakelig nesten blir umulig, for min del.

Trenger samtidig å komme meg vekk, for slik livet mitt har blitt nå, er ikke noe jeg kan fortsette med. Jeg er rett og slett utslitt og jeg kjemer for mye, alene. Jeg gjør det jeg kan, men jeg strekker ikke til, og så fører det til skyldfølelse, fordi jeg ikke mestrer ting bedre.

Håper de ringer i morra, men egentlig har jeg ikke stort håp om at jeg kommer til før tiden. De har nok langt tyngre pasienter som står på venteliste og som trenger hjelp før meg.

Hei, ser at du sliter, og har lyst til å svare deg, men vet ikke helt hva jeg skal si.. er jo ikke i samme situasjon som deg..Redd for å si noe feil, være helt på bærtur. Men vil gjerne sende deg noen gode tanker og en klem og ønske deg masse lykke til ;)

Forresten.. Tror du ikke det blir godt for deg å få vite en dato, ha det å forholde deg til? (Mener det godt).

Hei..takk for klemmen..og reklem :) Jo, jeg tror det blir godt å ha en dato og forholde seg til. Og selv om det blir lenge til, så kan jo det være noen gir avkall på plassen sin, slik at jeg kommer til før.

Men jeg tror også at jeg kommer til å bli redd og skremt når jeg får en endelig dato. Det er så skremmende. Og jeg er redd for å dra avgårde alene til ukjente omgivelser. Jeg har jo vanskelig for å legge meg inn, har vanskelig for å stole på hjelpeapparatet som sviktet på det groveste da jeg trengte det mest. Så jeg håper ikke noen av behandlerne der..vil skade meg. Høres sprøtt ut, men har mine grunner. Og jeg håper der er lås på dørene.

Er redd for å komme til en helt ny plass, en helt annen plass i landet uten mitt vanlige nettverk, ikke kunne gå til samtaler som jeg gjør nå i seks uker. Sånt gjør meg redd. Men sånn som det er nå, så er jeg innstilt på å gjennomføre det. Slik det er nå, det går bare ikke lenger. Ikke det, jeg tar toppen 7,5 mg imovane per dag, og det er alt jeg tar av b-preparater, men avhengigheten er der fremdeles, og faren for å få tak i mer vil alltid være der, og hvis jeg ikke gjør noe med det, så er jeg redd hvordan det skal ende.

Gjest pilleguria

Lille fnugg, jeg håper det går bra med deg.

Jeg har vært gjennom det, og jeg klarte det. Var tre måneder på klinikk

i Oslo. Det var noen skjelvende dager i begynnelsen, men det går

seg til etter hvert med de fleste. Jeg tror du greier det!

Og det er sjelden at alle spøkelsene kommer fram på en gang.

;)

Hei..takk for klemmen..og reklem :) Jo, jeg tror det blir godt å ha en dato og forholde seg til. Og selv om det blir lenge til, så kan jo det være noen gir avkall på plassen sin, slik at jeg kommer til før.

Men jeg tror også at jeg kommer til å bli redd og skremt når jeg får en endelig dato. Det er så skremmende. Og jeg er redd for å dra avgårde alene til ukjente omgivelser. Jeg har jo vanskelig for å legge meg inn, har vanskelig for å stole på hjelpeapparatet som sviktet på det groveste da jeg trengte det mest. Så jeg håper ikke noen av behandlerne der..vil skade meg. Høres sprøtt ut, men har mine grunner. Og jeg håper der er lås på dørene.

Er redd for å komme til en helt ny plass, en helt annen plass i landet uten mitt vanlige nettverk, ikke kunne gå til samtaler som jeg gjør nå i seks uker. Sånt gjør meg redd. Men sånn som det er nå, så er jeg innstilt på å gjennomføre det. Slik det er nå, det går bare ikke lenger. Ikke det, jeg tar toppen 7,5 mg imovane per dag, og det er alt jeg tar av b-preparater, men avhengigheten er der fremdeles, og faren for å få tak i mer vil alltid være der, og hvis jeg ikke gjør noe med det, så er jeg redd hvordan det skal ende.

Jeg kan forstå at du synes dette er tøft og vanskelig. Men se på det som et prosjekt.. tenk på hvor god følelse og hvilken gevinst (bedre liv) det gir, når du har klart å gjennomføre dette. Du har fått svar fra en som har klart det. Det gir håp. Og det virker på meg som at du er motivert for å gjøre dette, og gjennomføre det. Du virker sterk. JEg har ttro på deg.

Du skriver nemlig:

''Slik det er nå, det går bare ikke lenger. Ikke det, jeg tar toppen 7,5 mg imovane per dag, og det er alt jeg tar av b-preparater, men avhengigheten er der fremdeles, og faren for å få tak i mer vil alltid være der, og hvis jeg ikke gjør noe med det, så er jeg redd hvordan det skal ende''

Jeg synes du skal være stolt av deg selv, for at du har kommet til dette punktet. Hold fast på det, ikke gi opp. Se frem til å få gjennomført det, og tenk på hvilken gevinst det kan gi deg, er mitt råd :-)

*Klem*

Jeg kan forstå at du synes dette er tøft og vanskelig. Men se på det som et prosjekt.. tenk på hvor god følelse og hvilken gevinst (bedre liv) det gir, når du har klart å gjennomføre dette. Du har fått svar fra en som har klart det. Det gir håp. Og det virker på meg som at du er motivert for å gjøre dette, og gjennomføre det. Du virker sterk. JEg har ttro på deg.

Du skriver nemlig:

''Slik det er nå, det går bare ikke lenger. Ikke det, jeg tar toppen 7,5 mg imovane per dag, og det er alt jeg tar av b-preparater, men avhengigheten er der fremdeles, og faren for å få tak i mer vil alltid være der, og hvis jeg ikke gjør noe med det, så er jeg redd hvordan det skal ende''

Jeg synes du skal være stolt av deg selv, for at du har kommet til dette punktet. Hold fast på det, ikke gi opp. Se frem til å få gjennomført det, og tenk på hvilken gevinst det kan gi deg, er mitt råd :-)

*Klem*

Jeg har ikke sett sånn på det før, men når du sier det, så blir jeg faktisk litt oppmuntret. Takk :-) Det er så godt å få tilbakemeldinger her inne, synes det er mye hjelp i det.

Tenkte jeg skulle ringe nedover i dag. Har ikke hørt fra de ennå, og er så utrolig spent og nervøs! Jeg har egentlig gledet så innmari til å begynne på det gruppeprosjektet, og jeg er kjempenervøs for at disse to tingene skal krasje.

Ringer nedover nå...skal skrive her når jeg får vite det. Takk for at du svarte :-)

*Klem*

Lille fnugg, jeg håper det går bra med deg.

Jeg har vært gjennom det, og jeg klarte det. Var tre måneder på klinikk

i Oslo. Det var noen skjelvende dager i begynnelsen, men det går

seg til etter hvert med de fleste. Jeg tror du greier det!

Og det er sjelden at alle spøkelsene kommer fram på en gang.

;)

Hei :) Når du sier det, at det er sjeldent spøkelsene kommer frem - alle på en gang - så føler jeg meg faktisk litt bedre. Det var vel det jeg var redd for - å nærmest bli bombardert av spøkelser! Men det virker som det går ok - i rykk og napp!

Skal ringe nedover nå og høre..er kjempespent!!! Takk for at du svarte!!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...