Hva er en psykopat-kjennetegn

[Gjest Angela25]

du har nettopp sagt at du ikke har sett en eneste positiv side med ham... Man skal ha en rekke positive sider for å være sjarmør...

Jeg vet jo hvordan han er naar han smisker,florter,innynder seg hos andre. Nei, det ser jeg ikke paa som positivt.

[Gjest lionas]

Takk, det samme til deg :-). No basters will get me anymore, no way!!

;-)

[Gjest Spekepølse]

Jeg har selv erfart hvordan han er og oppforer seg,og jeg ser ingen positive sider ved han. Er det vanskelig aa forstaa?

hør Angela.. du bestemmer selv hva han er.

Men tenk nå over det... Hvorfor du vil vite om han er det. Hva det hjelper deg å finne ut at han er det. De fleste sier at man skal kutte all kontakt med psykopater - vil du gjøre det?

[Gjest Angela25]

Ja, så du sa at dette var din far. Det som undrer meg er at så lite av dette egentlig kom frem i det opprinnelige innlegget ditt... Noen av disse trekkene er så tydelige at om de stemte for din far, er det rart at de ikke ble nevnt...

Dessuten er det lett å lese ting inn i slike lister over trekk. ...

men lykke til - man kan jo lure på hvorfor det er viktig for deg å finne ut om han er psykopat - hjelper det deg? Dessuten sier jo alle at han er det allikevel...

La oss håpe han er det da... for i så fall bryr det han ikke at dere tenker slik...

Hva er det du vil frem til? Ikke tro at jeg ikke leser innleggene dine, og ikke tenker over andre muligheter som feks. borderline. Men jeg kan ingenting om dette,desverre. Han har mange psykopatiske trekk, som hoestloev nevnte i sitt innlegg. Og, dette innlegget forklarte bedre hvordan min far er, enn hva jeg kunne si med egne ord.

Jeg setter pris paa at du har kommet med dine meninger og oppfatninger, og skal undersoke hva borderline er for noe. Kanskje kan man medisineres for dette, motsetning til psykopati.

[Gjest Angela25]

hør Angela.. du bestemmer selv hva han er.

Men tenk nå over det... Hvorfor du vil vite om han er det. Hva det hjelper deg å finne ut at han er det. De fleste sier at man skal kutte all kontakt med psykopater - vil du gjøre det?

Jeg har mer eller mindre gjort det. Han er alltid full naar jeg ringer, veldig selvsentrert, ALT handler om han.

Men....Hvis jeg kunne gjort noe for aa forandre han, evt. funnet ut om han kan ha en annen lidelse av noe slag, kanskje medisineres for aa bli en annen person....Men der tror jeg at jeg kan fortsette aa dromme...

Han har visst kreft naa, og jeg har ikke peiling paa hvor lenge han har aa leve, eller om han er blitt kurert...Men jeg har et haap inni meg om at vi skal ordne opp i dette for han dor en dag. Men er han psykopat saa er det vel intet haap, er det vel?

[Gjest Spekepølse]

Hva er det du vil frem til? Ikke tro at jeg ikke leser innleggene dine, og ikke tenker over andre muligheter som feks. borderline. Men jeg kan ingenting om dette,desverre. Han har mange psykopatiske trekk, som hoestloev nevnte i sitt innlegg. Og, dette innlegget forklarte bedre hvordan min far er, enn hva jeg kunne si med egne ord.

Jeg setter pris paa at du har kommet med dine meninger og oppfatninger, og skal undersoke hva borderline er for noe. Kanskje kan man medisineres for dette, motsetning til psykopati.

du skriver: "Ikke tro at jeg ikke leser innleggene dine, og ikke tenker over andre muligheter som feks. borderline. Men jeg kan ingenting om dette,desverre"

Tenk over hva du sier her. Du innrømmer at du ikke kan noe om dette - Men kan du noe om psykopati?

Det eneste jeg ville si til deg er at du ikke skal være for rask med å stemple ham, og at det er lett å la seg styre av hva man tror i utgangspunktet når man skal undersøke slike ting, OG at folk strør om seg med dette begrepet på en lettsindig måte.

En annen ting jeg legger merke til er at med en gang du kjenner noe igjen, sier du: ja, det er han! Men når det kommer moteksempler, altså faktorer som kan tyde på at han ikke er det, så overser du dem.

Det finnes MANGE personlighetsforstyrrelser å ta av, kanskje er han antisosial, kanskje er han noe annet. Det er uansett ikke noe vanlige mennesker kan finne ut av, det krever en utredning.

[Gjest bippp]

Jeg har selv erfart hvordan han er og oppforer seg,og jeg ser ingen positive sider ved han. Er det vanskelig aa forstaa?

Nei, jeg forstår det :-). En annen side av saken er vel at alkohol og rus kan gjøre mennesker til "monster" i noen tilfeller. Stort alkoholbruk forandrer jo hjernen over tid og kan gi ulike symptomer og endringer i personligheten. Det gjør ihvertfall ikke saken bedre.

Ellers synes jeg at du skal slutte å kalle faren din for en psykopat. Det er et meget stygt ord, som ingen burde bruke lenger. Hvis du sier at han har en antisosial personlighetsforstyrrelse, høres det mye bedre ut. Kanskje finner du også noe positivt ved han da? For det finnes, som regel, også noe positivt med "sånne" mennesker. Ikke bra å ha et så negativt bilde av faren sin, man skulle jo egentlig være stolt av opphavet sitt?

[Gjest Spekepølse]

Jeg har mer eller mindre gjort det. Han er alltid full naar jeg ringer, veldig selvsentrert, ALT handler om han.

Men....Hvis jeg kunne gjort noe for aa forandre han, evt. funnet ut om han kan ha en annen lidelse av noe slag, kanskje medisineres for aa bli en annen person....Men der tror jeg at jeg kan fortsette aa dromme...

Han har visst kreft naa, og jeg har ikke peiling paa hvor lenge han har aa leve, eller om han er blitt kurert...Men jeg har et haap inni meg om at vi skal ordne opp i dette for han dor en dag. Men er han psykopat saa er det vel intet haap, er det vel?

Det er like lite håp om han er psykopat som det er om du bestemmer deg for at han er det ...

En psykopat oppsøker ikke hjelp, for han er det ikke noe galt med ifølge ham selv.

Er han i tillegg rusmisbruker, så må han avvennes for å utredes videre tror jeg, så utrolig masse av dette kan jo skyldes misbruket.

lykke til.

[Gjest Angela25]

du skriver: "Ikke tro at jeg ikke leser innleggene dine, og ikke tenker over andre muligheter som feks. borderline. Men jeg kan ingenting om dette,desverre"

Tenk over hva du sier her. Du innrømmer at du ikke kan noe om dette - Men kan du noe om psykopati?

Det eneste jeg ville si til deg er at du ikke skal være for rask med å stemple ham, og at det er lett å la seg styre av hva man tror i utgangspunktet når man skal undersøke slike ting, OG at folk strør om seg med dette begrepet på en lettsindig måte.

En annen ting jeg legger merke til er at med en gang du kjenner noe igjen, sier du: ja, det er han! Men når det kommer moteksempler, altså faktorer som kan tyde på at han ikke er det, så overser du dem.

Det finnes MANGE personlighetsforstyrrelser å ta av, kanskje er han antisosial, kanskje er han noe annet. Det er uansett ikke noe vanlige mennesker kan finne ut av, det krever en utredning.

Ja det har du rett i, jeg kjenner han igjen utifra hva jeg leser hva en psykopat er. Men som jeg sa, jeg skal sjekke ut hva borderline er for noe.

Uansett da, saa ser han ikke noe galt med seg selv, saa en utredning blir nok mest sannsynlig ikke gjort. Og sist han la seg inn for rusavvenning, endte det opp med at han stakk av med en kvinne som jobbet der...Jau da....:-) Det viste seg jo at hun ikke var helt go ogsaa...

Takk for det du delte med meg! :-)

[bouenas]

Vil bare si at jeg er skremt over alle motforestillingene du får fra flere her, mht din far og evt psykopati. Vil tro at du er, til tross for lite kontakt, likevel en av dem som kjenner ham aller best, og vet hvor godt psykopati-kriteriene stemmer. Sjokkerende å lese at noen ber deg passe deg for hvordan du tenker om din far - og om 'viss du vil han skal være psykopat - ja så er han vel det da, i dine øyne'..

Hvordan i alle dager kan noen tillate seg å skrive slikt? Likeens at du i ditt første innlegg i tråden, ikke hadde med alle kriteriene som Høstløvet skrev. At du ser hva som stemmer overens med din far der, viser jo bare at det er sannsynlig at du har rett!! Ikke at du tillegger ham disse dårlige egenskapene, fordi du nærmest ønsker det, slik som Spekepølse så spydig inisuerer.

Jeg ser din sorg over dette, mellom linjene. Du skulle ønske det var annerledes, men er realist nok til å se at slik er det bare.

Diagnosen Psykopat hadde aldri fantes dersom ingen var det! At diagnosen nå har fått et annet navn er i og for seg helt greit, men kriteriene er likevel de samme. I fare for å få mye pepper, fortsetter jeg å bruke ordet psykopat i dette innlegget. Jeg prøver å legge all godvilje til her, men kan ikke skjønne hvorfor noen på død og liv skal beskytte disse menneskene med psykopatiske trekk/diagnose. Det er jo motsatt. Mennersker som blir utsatt for slike vanskelige personligheter i sitt nærmiljø, lider svært mye mer, enn hva den angivelige psykopaten gjør! De som nekter på dette, kan umulig ha kjent det på kroppen selv, hvor problematisk og vondt det er å leve med en (angivelig) psykopat i familien/nærmiljøet.

Jeg støtter deg, Angela25. Har selv opplevd, og opplever stadig, hvor ødleggende en slik person er for hele familien. Har også en venninne som har en slik person i nær familie. Klart man på en måte er glad i dem, og en prøver stadig å gjøre seg fortjent til kjærlighet og respekt fra dem. Men pga stadig nye skuffelser, ofte i enorme dimensjoner, er det svært vanskelig å opprettholde normal kontakt.

Jeg leser at din far har kreft, og du vet ikke hvor han er i behadlingen, hvilket stadie han evt er i. Om du skal ta kontakt og prøve på forsoning, er noe du må prøve å velge utifra din magefølelse. Jeg synes du er enormt sterk om du klarer det. Samtidig har du sikkert måttet være sterk gjennom hele livet, så jeg skjønner deg også fryktelig godt om du lar det bli med tanken. Bare det at du har kommet så langt at du vurderer det, synes jeg er imponerende. Nå vet jeg ingen detaljer om hva du har opplevd, mer enn hva du beskriver i korte trekk, men jeg har ingen problemer med å se at dette har vært tøft for deg og din familie.

Psykopater finnes, uten tvil. Og ja - det kan være veldig "godt" å få satt ord på det. Ikke for å være _slem_, men for å kunne _forstå_ på et helt annet plan.

Ønsker deg lykke til med videre tanker, bearbeidelse og eventuelt en forsoning.

[Gjest Spekepølse]

Vil bare si at jeg er skremt over alle motforestillingene du får fra flere her, mht din far og evt psykopati. Vil tro at du er, til tross for lite kontakt, likevel en av dem som kjenner ham aller best, og vet hvor godt psykopati-kriteriene stemmer. Sjokkerende å lese at noen ber deg passe deg for hvordan du tenker om din far - og om 'viss du vil han skal være psykopat - ja så er han vel det da, i dine øyne'..

Hvordan i alle dager kan noen tillate seg å skrive slikt? Likeens at du i ditt første innlegg i tråden, ikke hadde med alle kriteriene som Høstløvet skrev. At du ser hva som stemmer overens med din far der, viser jo bare at det er sannsynlig at du har rett!! Ikke at du tillegger ham disse dårlige egenskapene, fordi du nærmest ønsker det, slik som Spekepølse så spydig inisuerer.

Jeg ser din sorg over dette, mellom linjene. Du skulle ønske det var annerledes, men er realist nok til å se at slik er det bare.

Diagnosen Psykopat hadde aldri fantes dersom ingen var det! At diagnosen nå har fått et annet navn er i og for seg helt greit, men kriteriene er likevel de samme. I fare for å få mye pepper, fortsetter jeg å bruke ordet psykopat i dette innlegget. Jeg prøver å legge all godvilje til her, men kan ikke skjønne hvorfor noen på død og liv skal beskytte disse menneskene med psykopatiske trekk/diagnose. Det er jo motsatt. Mennersker som blir utsatt for slike vanskelige personligheter i sitt nærmiljø, lider svært mye mer, enn hva den angivelige psykopaten gjør! De som nekter på dette, kan umulig ha kjent det på kroppen selv, hvor problematisk og vondt det er å leve med en (angivelig) psykopat i familien/nærmiljøet.

Jeg støtter deg, Angela25. Har selv opplevd, og opplever stadig, hvor ødleggende en slik person er for hele familien. Har også en venninne som har en slik person i nær familie. Klart man på en måte er glad i dem, og en prøver stadig å gjøre seg fortjent til kjærlighet og respekt fra dem. Men pga stadig nye skuffelser, ofte i enorme dimensjoner, er det svært vanskelig å opprettholde normal kontakt.

Jeg leser at din far har kreft, og du vet ikke hvor han er i behadlingen, hvilket stadie han evt er i. Om du skal ta kontakt og prøve på forsoning, er noe du må prøve å velge utifra din magefølelse. Jeg synes du er enormt sterk om du klarer det. Samtidig har du sikkert måttet være sterk gjennom hele livet, så jeg skjønner deg også fryktelig godt om du lar det bli med tanken. Bare det at du har kommet så langt at du vurderer det, synes jeg er imponerende. Nå vet jeg ingen detaljer om hva du har opplevd, mer enn hva du beskriver i korte trekk, men jeg har ingen problemer med å se at dette har vært tøft for deg og din familie.

Psykopater finnes, uten tvil. Og ja - det kan være veldig "godt" å få satt ord på det. Ikke for å være _slem_, men for å kunne _forstå_ på et helt annet plan.

Ønsker deg lykke til med videre tanker, bearbeidelse og eventuelt en forsoning.

Jeg sier ikke at hun tar feil, jeg sier bare at hun skal være forsiktig fordi det er mange feller å gå i.

Jeg ønsker heller ikke å beskytte psykopatene, jeg ønsker å beskytte alle de som får dette stemplet fra sine omgivelser uten å være psykopat.

[bouenas]

Jeg sier ikke at hun tar feil, jeg sier bare at hun skal være forsiktig fordi det er mange feller å gå i.

Jeg ønsker heller ikke å beskytte psykopatene, jeg ønsker å beskytte alle de som får dette stemplet fra sine omgivelser uten å være psykopat.

Ok, da forstår jeg deg bedre. Og er enig. Men du kunne muligens ha uttrykket dette på en mer forståelig måte, uten spydige frontalangrep.

Ingen ønsker vel at det skal finnes psykopater. Ingen ønsker vel heller å stemple sin egen far, mor, ektemann, kone, sønn eller datter som psykopat. Men noen ganger, og garantert flere ganger enn du muligens tror, så har enkelte personer en så nifs personlighet, som er helt forenlig med begrepet psykopat. Om en vil det, eller ikke.

[Gjest Spekepølse]

Ok, da forstår jeg deg bedre. Og er enig. Men du kunne muligens ha uttrykket dette på en mer forståelig måte, uten spydige frontalangrep.

Ingen ønsker vel at det skal finnes psykopater. Ingen ønsker vel heller å stemple sin egen far, mor, ektemann, kone, sønn eller datter som psykopat. Men noen ganger, og garantert flere ganger enn du muligens tror, så har enkelte personer en så nifs personlighet, som er helt forenlig med begrepet psykopat. Om en vil det, eller ikke.

har ikke ment å komme med spydige frontalangrep. Hva tenker du på her?

Jeg sier fx noe sånt som at han blir ikke helbredet om han er psykopat, men kanskje ikke heller om andre mener at han er det, er det et angrep mener du`?

[Gjest Angela25]

Vil bare si at jeg er skremt over alle motforestillingene du får fra flere her, mht din far og evt psykopati. Vil tro at du er, til tross for lite kontakt, likevel en av dem som kjenner ham aller best, og vet hvor godt psykopati-kriteriene stemmer. Sjokkerende å lese at noen ber deg passe deg for hvordan du tenker om din far - og om 'viss du vil han skal være psykopat - ja så er han vel det da, i dine øyne'..

Hvordan i alle dager kan noen tillate seg å skrive slikt? Likeens at du i ditt første innlegg i tråden, ikke hadde med alle kriteriene som Høstløvet skrev. At du ser hva som stemmer overens med din far der, viser jo bare at det er sannsynlig at du har rett!! Ikke at du tillegger ham disse dårlige egenskapene, fordi du nærmest ønsker det, slik som Spekepølse så spydig inisuerer.

Jeg ser din sorg over dette, mellom linjene. Du skulle ønske det var annerledes, men er realist nok til å se at slik er det bare.

Diagnosen Psykopat hadde aldri fantes dersom ingen var det! At diagnosen nå har fått et annet navn er i og for seg helt greit, men kriteriene er likevel de samme. I fare for å få mye pepper, fortsetter jeg å bruke ordet psykopat i dette innlegget. Jeg prøver å legge all godvilje til her, men kan ikke skjønne hvorfor noen på død og liv skal beskytte disse menneskene med psykopatiske trekk/diagnose. Det er jo motsatt. Mennersker som blir utsatt for slike vanskelige personligheter i sitt nærmiljø, lider svært mye mer, enn hva den angivelige psykopaten gjør! De som nekter på dette, kan umulig ha kjent det på kroppen selv, hvor problematisk og vondt det er å leve med en (angivelig) psykopat i familien/nærmiljøet.

Jeg støtter deg, Angela25. Har selv opplevd, og opplever stadig, hvor ødleggende en slik person er for hele familien. Har også en venninne som har en slik person i nær familie. Klart man på en måte er glad i dem, og en prøver stadig å gjøre seg fortjent til kjærlighet og respekt fra dem. Men pga stadig nye skuffelser, ofte i enorme dimensjoner, er det svært vanskelig å opprettholde normal kontakt.

Jeg leser at din far har kreft, og du vet ikke hvor han er i behadlingen, hvilket stadie han evt er i. Om du skal ta kontakt og prøve på forsoning, er noe du må prøve å velge utifra din magefølelse. Jeg synes du er enormt sterk om du klarer det. Samtidig har du sikkert måttet være sterk gjennom hele livet, så jeg skjønner deg også fryktelig godt om du lar det bli med tanken. Bare det at du har kommet så langt at du vurderer det, synes jeg er imponerende. Nå vet jeg ingen detaljer om hva du har opplevd, mer enn hva du beskriver i korte trekk, men jeg har ingen problemer med å se at dette har vært tøft for deg og din familie.

Psykopater finnes, uten tvil. Og ja - det kan være veldig "godt" å få satt ord på det. Ikke for å være _slem_, men for å kunne _forstå_ på et helt annet plan.

Ønsker deg lykke til med videre tanker, bearbeidelse og eventuelt en forsoning.

Tusen tusen takk for et kjempefint innlegg!:-)

Ja han oppfyller de aller fleste kriterier paa hva en psykopat er, og har erfart dette gjennom alle de aar. Jeg faar se hva det blir til:-)

[Glimtipper]

Faren din kan godt være det vi kaller psykopat. Du kan søke på antisosial personlighetsforstyrrelse, for å få mer informasjon om det.

Jeg har en pappa som din. Han drikker riktignok sjeldent nå, men tidligere var det for mye. Han har allikevel alltid hatt gode jobber og klart seg sosialt, selv om det ofte kunne ende i katastrofe om han fikk motbør. Vi levde med krangling og/eller vold de fleste helger, økonomien var særdeles opp og ned på grunn av hans oppførsel og han var en svært ustabil voksenperson å forholde seg til. Han har tilnærmet alle psykopattrekkene.

Men allikevel har jeg et godt forhold til han i dag. For det første kan denne personlighetsforstyrrelsen dempes med årene, noe som nok har skjedd hos han. I tillegg er jeg ikke lenger del av hans innerste sirkel, slik at han opprettholder en viss fasade i forhold til meg og sønnen min. Jeg har også satt en del grenser for meg selv og barnet mitt, slik at det er lettere å forholde seg til hans eventuelle overtramp.

Jeg vet ikke om dette er ønskelig eller en mulighet for deg. Men det som har hjulpet meg er å huske at han er syk. Og uansett hvor negativ din oppfatning er, så har alle mennesker gode sider. At du ikke orker å se de eller forholde deg til han på en slik måte er forøvrig helt normal og helt greit.

[bouenas]

har ikke ment å komme med spydige frontalangrep. Hva tenker du på her?

Jeg sier fx noe sånt som at han blir ikke helbredet om han er psykopat, men kanskje ikke heller om andre mener at han er det, er det et angrep mener du`?

Nei det var ikke det jeg mente. Prøvde å summe igjennom noen av innleggene her, men har litt dårlig tid, så jeg fant ikke de tingene jeg lette etter. Kan se senere. Jeg skjønner hva du mener, men reagerte likevel på en del litt for kvasse utsagn, og en litt sarkastisk undertone.

Mulig jeg tar feil, forhåpentligvis gjør jeg det.

En skal (bør) ikke være for kategorisk noen av veiene. En bør kunne se/forstå at det finnes både ubetenksomme idioter uten noen form for psykiatriske kriterier/ diagnose, og også at det helt klart finnes personer med psykopatiske trekk, noen ganger nok til å kunne stille diagnosen psykopat.

[Gjest Angela25]

Faren din kan godt være det vi kaller psykopat. Du kan søke på antisosial personlighetsforstyrrelse, for å få mer informasjon om det.

Jeg har en pappa som din. Han drikker riktignok sjeldent nå, men tidligere var det for mye. Han har allikevel alltid hatt gode jobber og klart seg sosialt, selv om det ofte kunne ende i katastrofe om han fikk motbør. Vi levde med krangling og/eller vold de fleste helger, økonomien var særdeles opp og ned på grunn av hans oppførsel og han var en svært ustabil voksenperson å forholde seg til. Han har tilnærmet alle psykopattrekkene.

Men allikevel har jeg et godt forhold til han i dag. For det første kan denne personlighetsforstyrrelsen dempes med årene, noe som nok har skjedd hos han. I tillegg er jeg ikke lenger del av hans innerste sirkel, slik at han opprettholder en viss fasade i forhold til meg og sønnen min. Jeg har også satt en del grenser for meg selv og barnet mitt, slik at det er lettere å forholde seg til hans eventuelle overtramp.

Jeg vet ikke om dette er ønskelig eller en mulighet for deg. Men det som har hjulpet meg er å huske at han er syk. Og uansett hvor negativ din oppfatning er, så har alle mennesker gode sider. At du ikke orker å se de eller forholde deg til han på en slik måte er forøvrig helt normal og helt greit.

Takk for du delte dette med meg! Det maatte ha vaert toft for deg i oppveksten aa leve med en far som var slik...

Mine foreldre ble heldigvis skilt da jeg var 5 aar, men husker likevel kranglingen,slossingen,festingen, og hans temperament. Han kunne finne paa aa hive oss ut paa gangen midt paa natta naar han kom hjem fra fest. Da fikk vi vaer saa god aa sitte der resten av natta.

Men, dette er ikke noe som plager meg i dag egentlig. Men vil gjerne vite om det er psykopati, eller noe annet. Han er i allefall syk! Og det er egentlig umulig og forholde seg til han, siden han er full eller dopet stort sett, lyver saa det renner ut av han... Men tenkte at hvis det er mulighet for borderline, eller noe, saa kanskje medisinering kunne hjelpet paa personligheten hans. Men saa har vi det at han ikke innser problemene sine da...

Jeg faar se det ann litt tror jeg....:-)

[Glimtipper]

Takk for du delte dette med meg! Det maatte ha vaert toft for deg i oppveksten aa leve med en far som var slik...

Mine foreldre ble heldigvis skilt da jeg var 5 aar, men husker likevel kranglingen,slossingen,festingen, og hans temperament. Han kunne finne paa aa hive oss ut paa gangen midt paa natta naar han kom hjem fra fest. Da fikk vi vaer saa god aa sitte der resten av natta.

Men, dette er ikke noe som plager meg i dag egentlig. Men vil gjerne vite om det er psykopati, eller noe annet. Han er i allefall syk! Og det er egentlig umulig og forholde seg til han, siden han er full eller dopet stort sett, lyver saa det renner ut av han... Men tenkte at hvis det er mulighet for borderline, eller noe, saa kanskje medisinering kunne hjelpet paa personligheten hans. Men saa har vi det at han ikke innser problemene sine da...

Jeg faar se det ann litt tror jeg....:-)

Uansett hvilken diagnose faren din har, så kan han ikke hjelpes om han ikke vil selv.

Ta vare på deg selv

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Alt det du beskriver hos din far er dessverre typiske psykopatsymptomer.

[Gjest best wishes]

Alt det du beskriver hos din far er dessverre typiske psykopatsymptomer.

hvilken diagnose får man, hvis man har mange antisosiale trekk, men likevel ikke oppfyller helt kravet til psykopati?