Folk med angst og minner

[Gjest lurerjegpaa]

Har folk med angst dårligere minne, ettersom de ofte analyserer ting ihjel?

Jeg føler at jeg husker svært lite fra barndommen min..Har aldri skjønt hvorfor.

[sort som natta]

det tviler jeg på.selv om jeg husker titalls overgrep,og minst det dobbelte av volds-episoder,så har jeg likevel angst i enkelte situasjoner.ikke generell angst m.a.o,men i enkelt episoder,ja

[sort som natta]

det tviler jeg på.selv om jeg husker titalls overgrep,og minst det dobbelte av volds-episoder,så har jeg likevel angst i enkelte situasjoner.ikke generell angst m.a.o,men i enkelt episoder,ja

ps;jeg har også en tendens til å over-analysere ting,men det skyldes ikke dårlig hukommelse....tvert imot

[Orio]

Jeg husker mye fra jeg var veldig liten, allerede fra 1-2 årsalderen har jeg minner, og har allikevel mer enn nok angst.

Men så er det en del ting jeg ikke husker noe som helst fra, eller veldig lite.

Men jeg har dårlig hukommelse når det gjelder hvor grusomt et skikkelig panikkanfall kan være (heldigvis), så jeg kan gå på med friskt mot og forbanne meg selv i evigheter etterpå.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Tror ikke det fins èn forklaring for alle her. Det er veldig ulikt fra person til person hvor mange eller få minner man har og hvor hod "husken" er fra fortidige år og fra ting som skjer en i nåtiden og for nylig.

Selv har jeg fått en merkelapp: hypermnesi. Såkalt fotografisk minne/superhukommelse.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Jeg husker mye fra jeg var veldig liten, allerede fra 1-2 årsalderen har jeg minner, og har allikevel mer enn nok angst.

Men så er det en del ting jeg ikke husker noe som helst fra, eller veldig lite.

Men jeg har dårlig hukommelse når det gjelder hvor grusomt et skikkelig panikkanfall kan være (heldigvis), så jeg kan gå på med friskt mot og forbanne meg selv i evigheter etterpå.

Fra du var ett år? Mitt første minne er fra jeg var rundt 3 år. Ingenting før det er jeg i stand til å huske. Trodde ikke det var mulig å huske noe fra spedbarnsstadiet og de par første årene av livet, jeg.

[Orio]

Fra du var ett år? Mitt første minne er fra jeg var rundt 3 år. Ingenting før det er jeg i stand til å huske. Trodde ikke det var mulig å huske noe fra spedbarnsstadiet og de par første årene av livet, jeg.

Det er ikke så mye jeg husker, men det er noen detaljer fra jeg var mellom ett og to år. Er sikker på tidfestingen fordi det er knyttet til hvor vi bodde, og vi flyttet like etter at jeg ble to. :- )

[Gjest this is a signature]

Tror ikke det fins èn forklaring for alle her. Det er veldig ulikt fra person til person hvor mange eller få minner man har og hvor hod "husken" er fra fortidige år og fra ting som skjer en i nåtiden og for nylig.

Selv har jeg fått en merkelapp: hypermnesi. Såkalt fotografisk minne/superhukommelse.

Hva innebærer husken din?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kronisk stress reduserer hukommelsen. Angst kan god være en slik form for stress.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Hva innebærer husken din?

Husker veldig mye av det jeg ser og også det jeg hører når jeg kan koble det til visuelle inntrykk. Husker veldig mye "unødvendig info", som f.eks. veldig mange detaljer. Eks. om jeg tenker på et møte med en person for flere år siden, er det som en visuell film i hodet. Husken kan da innebære alt fra farge på tapetet, type penn vedkommende skrev med, hvordan han/hun satt, leppene beveger seg, ansiktsuttrykk, gester, klær e.l. Venner av meg synes det er underholdende til tider med denne husken. I et stort bursdagslag moret flere seg med å spørre meg om hva de hadde på seg den og den gangen. Om jeg kan koble det til en hendelse/sted, kommer det som i fotografier/film. Som hva en jeg har møtt en gang som kom inn en kort tid på en nyttårfest, hadde på seg f.eks. Det er med andre ord masse informasjon som jeg ikke aktivt tenker på eller gjør noe for å huske. Men jeg husker det...

Det mest fordelaktige er når jeg har lest til eksamener tidligere og kunne bla i boka visuelt i hjernen. Husker jeg en overskrift e.l. begynnelsen på sida, kommer gjerne mye av resten også. Det samme med forelesninger. Er bare å sette på kinoen:P

Er flere som har stussa på husken min, men vi er vel alle forskjellige. Det som er ubehagelig for meg med min BP er at jeg så alt for godt kan huske enormt mange følelser og "bilder" av meg selv fra mine tunge depresjoner. Det igjen skaper veldig angst i meg, for jeg har veldig angst for nye depresjoner. Jeg har på dette hovedgrunnlaget fått angst som tilleggsdiagnose til BP.

[Gjest lurerjegpaa]

Husker veldig mye av det jeg ser og også det jeg hører når jeg kan koble det til visuelle inntrykk. Husker veldig mye "unødvendig info", som f.eks. veldig mange detaljer. Eks. om jeg tenker på et møte med en person for flere år siden, er det som en visuell film i hodet. Husken kan da innebære alt fra farge på tapetet, type penn vedkommende skrev med, hvordan han/hun satt, leppene beveger seg, ansiktsuttrykk, gester, klær e.l. Venner av meg synes det er underholdende til tider med denne husken. I et stort bursdagslag moret flere seg med å spørre meg om hva de hadde på seg den og den gangen. Om jeg kan koble det til en hendelse/sted, kommer det som i fotografier/film. Som hva en jeg har møtt en gang som kom inn en kort tid på en nyttårfest, hadde på seg f.eks. Det er med andre ord masse informasjon som jeg ikke aktivt tenker på eller gjør noe for å huske. Men jeg husker det...

Det mest fordelaktige er når jeg har lest til eksamener tidligere og kunne bla i boka visuelt i hjernen. Husker jeg en overskrift e.l. begynnelsen på sida, kommer gjerne mye av resten også. Det samme med forelesninger. Er bare å sette på kinoen:P

Er flere som har stussa på husken min, men vi er vel alle forskjellige. Det som er ubehagelig for meg med min BP er at jeg så alt for godt kan huske enormt mange følelser og "bilder" av meg selv fra mine tunge depresjoner. Det igjen skaper veldig angst i meg, for jeg har veldig angst for nye depresjoner. Jeg har på dette hovedgrunnlaget fått angst som tilleggsdiagnose til BP.

For en utrolig hukommelse..

[Orio]

Kronisk stress reduserer hukommelsen. Angst kan god være en slik form for stress.

Hvor langvarig må det være for å være "kronisk" stress? Og er det riktig at når du ikke kan huske noe av hva som har skjedd, er det fordi det ikke har skjedd noe spesielt? De verste angstanfallene husker jeg ikke noe av i ettertid, det er bare helt blankt noen timer, jeg vet bare at jeg "kommer til meg selv" med en sterk angst og en følelse av at noe er veldig galt. Når jeg har tatt opp dette med behandler har jeg fått beskjed om at jeg ville husket det hvis noe hadde skjedd.

Og en ting til; kan minnene i slike tilfeller komme tilbake, som f.eks hvis man oppsøker stedet der det skjedde?

[Gjest BipolarII...jeg visst]

For en utrolig hukommelse..

Ja, man kan så si. Det er en god del fordeler ved det. Noen ganger skulle jeg imidlertid ønske det ikke var slik!! Er ikke alt som er like hyggelig å huske....

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Hvor langvarig må det være for å være "kronisk" stress? Og er det riktig at når du ikke kan huske noe av hva som har skjedd, er det fordi det ikke har skjedd noe spesielt? De verste angstanfallene husker jeg ikke noe av i ettertid, det er bare helt blankt noen timer, jeg vet bare at jeg "kommer til meg selv" med en sterk angst og en følelse av at noe er veldig galt. Når jeg har tatt opp dette med behandler har jeg fått beskjed om at jeg ville husket det hvis noe hadde skjedd.

Og en ting til; kan minnene i slike tilfeller komme tilbake, som f.eks hvis man oppsøker stedet der det skjedde?

Lyder som en form for dissosiativ "utkobling" i mine ører.

[Gjest this is a signature]

Ja, man kan så si. Det er en god del fordeler ved det. Noen ganger skulle jeg imidlertid ønske det ikke var slik!! Er ikke alt som er like hyggelig å huske....

Skjønner den...